Rune Glomseth
Offentlig ledelse – verdiskaping i samfunnets maskinrom
Metaforen det offentlige maskinrom og de tre begrepene rettsstat, velferdsstat og knapphetsstat er en god beskrivelse av offentlig ledelse, skriver Rune Glomseth.
Rune Glomseth er førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen.
SYNSPUNKT. Boken «Når ledere skaber offentlig værdi, Seks fortællinger fra samfunnets maskinrum» skrevet av Charlotte Cècile Renard og Anne Reff Persen (2017) inneholder seks fortellinger om danske ledere fra ulike deler av offentlig sektor.
Den har i introduksjonen noen meget interessante perspektiver på ledelse i det offentlige. De seks fortellingene om seks ulike ledere i dansk offentlig sektor er meget interessante. Introduksjonen de to forfatterne gir er interessant og har klare bidrag til dypere forståelse av ledelse i det offentlige. Jeg har merket meg særlig metaforen det offentlige maskinrom og de tre begrepene rettsstat, velferdsstat og knapphetsstat som setter rammer for offentlige ledere som forfatterne betrakter som nøkkelaktører for å bidra til offentlig verdi. Denne måten å beskrive offentlig ledelse på er etter min mening svært god. Her ligger innrammingen av offentlig lederskap, påpekning av viktige verdier og en fortjent hyllest av offentlige ledere.
For ledere i politi og påtalemyndighet mener jeg denne tekningen er verdifull siden disse lederne har sitt virke i en samfunnsinstitusjon som er grunnleggende for det liberale demokratiet og for rettsstaten. Jeg vil også argumentere for at politiet er en meget viktig bidragsyter til en utvidet forståelse av velferdsstaten. Politiet skal bidra til å sikre borgernes trygghet og sikkerhet.
I hverdagen er vi kanskje ikke så bevisste at vi som offentlige ledere virker innenfor rettsstaten og velferdsstaten. Det er en selvfølge for oss. Knappheten er vi kanskje mer bevisst fordi vi jobber nærmest daglig med ressursmessige prioriteringer og har bevissthet om ressursbruk. Faglige og menneskelige ønsker om kvalitet og omfang av offentlige tjenester møter til stadighet ressursbegrensninger. På den annen side viser Hellevik og Hellevik at blant de typiske norske verdier er demokrati og rettssikkerhet.
Jeg inviterer politiledere og andre offentlige ledere til å reflektere litt over sitt lederskap og sin rolle ved hjelp av metaforen det offentlige maskinrom og de tre begrepene rettsstat, velferdsstat og knapphetsstat. Det kan ligge både bevisstgjøring og en stolthet i en slik refleksjon.
Rettsstat
Rettsstat1 er betegnelse på en stat som utøver sine oppgaver utelukkende på grunnlag av offentliggjorte generelle regler, det vil si lover. En rettsstat kalles derfor av og til også en lovstat.
I de europeiske landene vokste rettsstaten frem i løpet av 1700- og 1800-tallet, som en reaksjon mot det ofte vilkårlige enevoldsstyret. I Norge kan man tale om en rettsstat fra uavhengigheten i 1814.
Innføringen av rettsstaten ble begrunnet i ønsket om å gjøre staten mer forutsigbar og likebehandlende. I dagens vestlige samfunn tales det fortsatt om en rettsstat. Det hevdes imidlertid også at det raskt økende antall lover og lovendringer, den stigende tendensen til å gi vage fullmakts- og rammelover, og økningen i delegasjon av lovgivningsmyndighet til forvaltningsorganer, representerer en utvikling bort fra rettsstaten. De nevnte forholdene gjør det offentlige stadig mindre forutsigbart og øker faren for forskjellsbehandling.
Ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet er fundamentale forutsetninger for rettsstatens eksistens
En rettsstat2 er en stat som både er bundet og begrenset av rettsregler. Det var den franske opplysningstidsfilosofen Charles Montesquieu som unnfanget maktfordelingsprinsippet, en samfunnsmodell som deler statsmakten i tre uavhengige grener: den lovgivende makt, den utøvende makt og den dømmende makt.
Grenenes oppgaver skulle blant annet bestå i å føre kontroll med hverandre, slik at én gren ikke skulle kunne overskride sin myndighet uten å bli stilt ansvarlig av en av de andre grener. Gjennom dette mente Montesquieu at man ville oppnå balanse mellom statsmaktene.
Rettsstaten bygger også på John Lockes folkesuverenitetsprinsipp. I et demokrati blir den lovgivende makt valgt av folket. Den lovgivende makt setter igjen skranker for hva den dømmende makt kan foreta seg, og gjennom parlamentarismen har folket dessuten kontroll over den utøvende makt. På denne måten er i prinsippet folkets suverenitet ivaretatt i hele den rettsstatlige modell.
I tillegg er ytrings-, religions- og forsamlingsfrihet fundamentale forutsetninger for rettsstatens eksistens.
Velferdsstat – ulike modeller
En velferdsstat3 er en stat som i betydelig grad garanterer samfunnets medlemmer hjelp hvis de skulle komme ut for helsesvikt, sosial nød eller tap av inntekt, og som sikrer den enkelte rett til utdannelse.
Det er ulike modeller av velferdsstaten. Vi legger innledningsvis merke til at den moderne velferdsstatens far var Bismarck, Tysklands første kansler, som innførte obligatoriske trygder i Tyskland på 1880-tallet. Han ønsket et helstatlig system for å knytte arbeidernes lojalitet til staten.4
Det skilles mellom tre typer velferdsregimer i internasjonal faglitteratur: Den liberale velferdsstat som kjennetegnes av behovsprøvd hjelp, beskjedne universelle overføringer og beskjedne sosialforsikringsordninger. Land som Storbritannia, USA og Australia er eksempler på land som faller inn under denne kategorien.
Den konservative eller korporative velferdsstat som kjennetegnes av ordninger som vedlikeholder klasse- og statusforskjeller. I denne kategorien er land som Østerrike, Frankrike og Tyskland.
Den sosialdemokratiske velferdsstat som kjennetegnes av universialisme, omfordeling og lik tilgang til tjenester av høy standard den liberale velferdsstaten. De skandinaviske landene er eksempler på land som klassifiseres som sosialdemokratiske velferdsstater, Esping-Andersen i Kuhnle og Lindén (2011)5.
De skandinaviske landene er i kategorien velferdsstater med størst offentlig engasjement, med en stor offentlig sektor og stor offentlig sysselsetting. De skandinaviske velferdsstatene har ordninger som stort sett omfatter hele befolkningen. De skandinaviske landene gir gjennomgående bred basert på sosial sikkerhet og større grad av resultatlikhet.
Norske verdier
Ottar Hellevik og Tale Helleviks6 studie av norske verdier basert på intervjuprosjektet World Value Survey (WVS) viser hvilke verdier som er viktige for nordmenn. Nordmenn legger svært stor vekt på selvstendighet.
Tillit er meget viktig som underliggende faktor for den norske samfunnsmodellen
Nordmenn er på topp i Europa når det gjelder å vektlegge toleranse, respekt for andre og hjelpsomhet. Vi er på bunnen av skalaen når det gjelder sparsommelighet. Videre er vi er svært lite opptatt av hardt arbeid og religiøs tro sammenlignet med de fleste andre befolkninger i verdensdelen vår. Norge har i mange år vært preget av små økonomiske forskjeller, men disse ser nå ut til å øke.7
Typiske norske verdier er demokrati, rettssikkerhet, ytringsfrihet og negative holdninger til korrupsjon. Men tillit er kanskje den viktigste verdien. Tillit er meget viktig som underliggende faktor for den norske samfunnsmodellen.
Knapphetsstaten
Det vil alltid være knapphet på ressurser generelt sett og åpenbart også innenfor offentlig sektor. De mer generelle områdene for knapphet kan oppfattes som mangel på mat, rent vann, klima og miljø og energi. Knappheten på disse ressursene varierer mellom land. Likevel er det slik at bærekraft har fått en stadig økende oppmerksomhet i de fleste land i de senere årene. Det er også slik at det alle land er begrensninger i offentlige ressurser, økonomiske midler, ansatte og tekniske hjelpemidler. Denne knappheten innebærer at offentlige myndigheter må foreta prioriteringer.
Den såkalte knapphetsstaten med ressursbegrensninger har betydning for offentlige ledere i hverdagsvirkeligheten og i et mer langsiktig og strategisk perspektiv. Knapphetsstaten har betydning for de tjenester ledere i det offentlige skal bidra til å frambringe for samfunnet sammen med sine medarbeidere.
Referanser:
[1] Store norske leksikon, hentet fra nettsiden, 18.5.21
[2] Jusleksikon, hentet fra nettsiden, 18.5.21
[3] Store norske leksikon, hentet fra nettsiden, 18.5.21.
[4] Ringen, S. (2008): Hvorfor demokrati, Koloritt forlag.
[5] Hatland, A., Kuhnle, S. og Romøren, T.I. (2011): Den norske velferdsstaten, Gyldendal Akademisk.
[6] Hellevik, O. og Hellevik, T. (2016): Verdier og verdiutvikling: Ivar Frønes & Lise Kjølsrød (red.), Det norske samfunn, bind 3. Gyldendal Akademisk. Kapitel 30, side 58-89.
[7]Amundsen, B.: Økonomisk ulikhet: Tre årsaker til at ulikheten vokser, forskning.no 4.3.19 https://forskning.no/penger-ulikhet/okonomisk-ulikhet-tre-arsaker-til-at-ulikheten-vokser/1300204
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
