Om «fødte ledere» og lederutvikling

Johan Bergh er tidligere kommandørkaptein i Forsvaret.

SYNSPUNKT. Professor J K Arnulf sier i sin artikkel 8/11-21 bl.a.: «…selv om alle søker etter velutdannede ledere med relevante erfaringer, så fortsetter mange å tro på «den fødte leder». Det er i beste fall urovekkende. Selv har jeg mange års erfaring som leder, og har vært kursholder og veileder på Forsvarets lederutviklingsprogram. I programmet var vi opptatt av at deltakerne kunne forene kunnskap og handling i sin lederstilling. Og dermed evne å utvide sitt handlingsrepertoar. Foreløpig har jeg ennå ikke møtt noe «fødte ledere».

Anders Lindseth sier: Den kunnskap som utvikles, skal være anvendelig, men det er ikke alltid så enkelt for praktikerne å forstå hvordan de skal omsette den. Avstanden mellom teori og praksis kan være påtagelig og det blir en krevende oppgave for praktikerne å integrere den vitenskapelige kunnskapen i egen erfaringsbasert kunnskap og praksis. Jeg kan ikke være mer enig.

Her må jeg igjen komme tilbake til Arnulfs artikkel: «Arbeidslivet vrimler med folk som ikke bare er inkompetente, men direkte farlige ledere». Det har jeg opplevd mange ganger. Oberstløytnant Harald Høiback beskriver dette elegant i sin artikkel «Kunsten å lede» i Stratagem 31/10-21. Destruktive ledere har dessverre større effekt på enkeltmennesker og organisasjoner en de gode. Bare slå opp «bad is stronger than good».

Men ledelse kan trenes og utvikles. Det gjør Forsvaret hver eneste dag på krigsskolene. En gang på 2000-tallet hadde Forsvaret et Institutt for Ledelse. Det ble lagt ned av daværende Forsvarssjef Sverre Diesen. Han hadde ikke tro på det instituttet bidro til, og mente at offiserer var ferdig utviklet når de hadde fullført krigsskoleutdanningen. Det ryktes at han anså lederutvikling som en slags «regndans». Forstå det den som kan. Jeg spekulerer i om det fordi han var hæringeniør. I alle fall hadde han etter mitt syn begrenset forståelse av ledelse og utvikling av gode offiserer.

Lederutvikling er jo et interessant begrep i seg selv. Skal noen vikles ut av en misforstått oppfatning av hva ledelse er? Når vi skal drive lederutvikling må vi holde oss på den smale sti. Jeg er enig med Arnulf i at lederutvikling virker, men på betingelse av at den gjennomføres av folk med peiling i en organisasjon som stiller seg bak opplegget. Her sviktes det grovt dessverre. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar: Ikke la dere lure av «smarte» kortkurs i hestehvisking, og/eller rafting i Sjoa med påfølgende drikkeøvelser i lavvoen. Det er kanskje moro, men har null effekt.

For meg er ledelse både et fag og et håndverk. Vi vet at ledelse har effekt – om enn i noe varierende grad. Jeg er heldig å få utdanne interesserte studenter innen organisasjons- og ledelsesfag etter en lang karriere i Forsvaret. Jeg er tydelig på at det ikke går an å lese seg til å bli en god leder. Til det er fenomenet for komplekst. Det er dessverre slik at det ofte er stor avstand mellom det teoretikere prediker om god ledelse, og det som faktisk utøves. Derfor er jeg opptatt av en praksisnær tilnærming til ledelse. Her er det mye å lære.

Jeg har møtt, som sikkert mange andre, en rekke ledere som er både beleste og erfarne. Men langt fra alle klarte å omsette det de har lest og erfart til noe fornuftig i sin egen lederpraksis. Det er synd, men sant. En erkjennelse er at jeg heller ikke alltid selv har fått til god ledelse. Men god ledelse er som fenomenet ellers ganske komplekst. Derfor er kanskje ledelsesfaget noe stemoderlig behandlet i akademia. Er det rett og slett fortsatt for mange variabler som påvirker utøvelsen? Er det mulig å forske på ledelse som et homogent og forent fenomen? Eller må vi det for å få til en fullstendig forståelse?

Jeg ser frem til, som Arnulf, at ledelse anerkjennes som et fag og en profesjon. Det er fortsatt for mange ledere som ikke får det til, og som kunne trenge påfyll både faglig og praktisk. Samhandling er nødvendig for å få dette til. Samhandling mellom akademikere og praktikere, og samhandling mellom ulike fag- og praksismiljøer. Samhandling er neppe svaret på alt, men kanskje en god begynnelse.

Kilder:

Arnulf, J. K. (2021). Gode ledere er sjelden «født sånn». BI Business Review

Lindseth, A. (2020). Dosenten i et FoU-perspektiv. Refleksiv praksisforskning som en vei mot dosentkompetanse. I C. C. Bachke & M. Hermansen (Red.). Å satse på dosenter. Et utviklingsarbeid (Kap. 4, s. 75–101). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.109.ch4

https://www.stratagem.no/kunsten-a-lede/