Jonas Gahr Støre (Ap) og Statsminister Erna Solberg (H) under en debatt i Stortinget. Hvem av dem står for den mest rettferdige sosial- og skattepolitikken, spør Øystein Blymke.  

Foto

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Synspunkt

«Rettferdig fordeling» - En politisk floskel og et filosofisk problem?

Publisert: 1. mars 2021 kl 08.38
Oppdatert: 1. mars 2021 kl 10.24

Av cand.polit. Øystein Blymke.

SYNSPUNKT. Det er sannelig ikke godt å vite, om den sittende regjerings politikk gir oss en mer eller mindre rettferdig fordeling av godene, enn den vi har i vente med en rødgrønn. De rødgrønne hevder riktignok, at forskjellene her i landet bare øker og øker med nåværende regjering ved roret, og at det er en situasjon de «vil vi gjøre noe med». Betryggende å høre. Men, hvilke garantier har vi velgere egentlig, for at Forskjells-Norge ikke bare blir verre og verre, uansett hvilken regjering som sitter ved roret? 

Spørsmålet om det er høyre- eller venstresiden i norsk politikk som står for den mest rettferdige sosial- og skattepolitikk er egentlig et håpløst spørsmål å besvare. Med mindre spørsmålet bygger på et politisk/ideologisk premiss som folk flest skjønner betydningen av. For eksempel premisset om at enhver borger skal yte etter evne, og motta etter behov. Et forståelig premiss, men svært politisk i sin form. I bunn og grunn tilhørende den ideologiske venstresiden i norsk politikk. Meningsinnholdet vil være, sett med rødgrønne øyne, at fellesskapet bør bestemme mer over hva ytelsene dine er verd, og dessuten gi fellesskapet en stadig større rett til å definere hvilke behov du har som borger. Sett med blågule øyne vil derimot et rettferdighetspremiss være mer knyttet opp mot den rett du selv mener å ha for å avgjøre hva dine egne ytelser er verd, og hvilke behov du selv ønsker å få dekket i lys av dine ytelser. 

Spørsmålet om det er høyre- eller venstresiden i norsk politikk som står for den mest rettferdige sosial- og skattepolitikk, er egentlig et håpløst spørsmål å besvare

Rødgrønn rettferdighetsforståelse vil, antakelig noe oftere enn regjeringens, være knyttet opp mot hvordan samfunnet behandler «de mest sårbare og utsatte blant oss» De «sårbare» har, ifølge de rødgrønne, ikke fått den støtte og den hjelp de burde ha fått. «De rike blir rikere, og de fattige fattigere» har vært de rødgrønnes omkved i snart 8 år. For å kompensere for den regjeringsskapte urettferdighet må utsatte grupper få mer hjelp og støtte, enten gjennom å beskatte de rike mer, og overføre deres rikdom til de svakstilte, eller ved å overføre mer til de svakstilte, enten fra Sareptas krukke, eller fra oljefondet som den utømmelige budsjettkilden også kalles. 

Den politiske kamp om større rettferdighet blir derfor raskt til et spørsmål om hvem som kan vise til størst budsjettvekst på sosial- og trygdebudsjettene. Det kan derfor være på sin plass kanskje, å konfrontere politikere med hva rettsfilosofer og rettferdighets-teoretikere mener om begrepet rettferdighet. For dem er ikke budsjettvekst det mest nærliggende å tenke på.

Sist søndag var det 100 år siden den berømte amerikanske retts – eller rettferdighets-filosofen John Rawls ble født. Ifølge Rawls rettferdighetslære bør ikke økonomiske og sosiale forskjeller i et samfunn nødvendigvis ses på som utslag av «urettferdighet». Sosiale forskjeller, enten de knyttes til inntekt, formue eller status, kan ifølge Rawls utmerket godt være rettferdig, men da på èn viktig betingelse. Nemlig den at de forskjellene som oppstår i samfunnet, må kompenseres. Og på en slik måte at de svakeste i samfunnet kommer best ut av den faktiske refordeling som skjer. Problemet med et slikt idealisert premiss kan imidlertid bli; hvem, de rødgrønne eller regjeringen, skal tilkjennes definisjonsmonopol over uttrykksformen «må komme best ut av det». Enhver velger som har hørt Erna og Jonas krangle om en «rettferdig sosial- og skattepolitikk, vil antakelig ha festet seg mer til budsjettvekst-krangelen, enn til diskusjon om borgernes evne, ansvar behov og ytelse – som kriterier for rettferdighet 

Saken fortsetter under annonsen

John Raws var klar over at hans antagelse om at de som trenger det mest, også bør være dem som kommer «best ut av» refordelingen som skjer i samfunnet. Problemet, også for Rawls, blir å finne balansepunktet for når samfunnets refordeling av goder går på bekostning av enkeltindividers frihet. Dvs. berører vår frihet til å bruke våre evner, vår «guts», våre ytelser, og våre ambisjoner, uten at politikerne blander seg for mye inn i dem, eller skal ta fra oss den belønning vi mottar for strevet. I et slikt frihetsbehov ligger det selvfølgelig også gjemt en politisk konfliktdimensjon, mellom den ideelle fellesskapstanken og den mer individorienterte ytelsestanken.

Da blir fort spørsmålet om rettferdighet også et spørsmål om å respektere hverandres ulikheter. Dvs. å kunne innse at våre evner, vår innsats, våre ambisjoner, også berører retten til å fatte egne valg.  

I en jubileums-artikkel på 100 års dagen for Rawls fødsel (21. februar) fremholder PhD-filosof Gunnar Magnus at en av Rawls skarpeste kritikere, Robert Nozick mente Rawls i for stor grad underkjente betydningen av den enkelte borgers ambisjoner og ytelser når Rawls utformet sine forskjellsprinsipp, som utgangspunkt for en optimal rettferdig fordeling. Økonomisk støtte og hjelp til de som trenger det mest, kan ikke bare gis som om det var «manna fra himmelen» mente Nozick, hvis jeg har forstått min sekundærkilde Gunnar Magnus rett. 

Velgerne må, uansett om de tilhører høyre- eller venstresiden, ha lov til å forvente at politikerne våre diskutere rettferdighet på et noe bredere grunnlag enn kun å vise til hva de har forslått som økt skatt til de rike, og økte bevilgninger til de utsatte og sårbare grupper over sosial- og helsebudsjettene. 

Velgere av 2021 er nok mer opplyste enn noen velgerskare noen gang har vært. Derfor krever de mer av sine politiske ledere enn retoriske floskler om «mer rettferdighet til utsatte grupper og til dem som sitter lengst nede ved bordet». Velgerne er ute etter forstandige resonnementer, om hvilke verdier og prioriteringer politikerens egen, og partiets rettferdighetsforståelse egentlig bygger på.  

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Synspunkt
søn 20.02.2022 23:47

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
synspunkt@dagensperspektiv.no.