Ruslan Lytvyn

Næringslivet må åpne opp

Publisert: 4. april 2022 kl 10.01
Oppdatert: 4. april 2022 kl 11.17

Hege Nilsen er daglig leder i Stormberg

Loveleen R. Brenna er grunnlegger i Seema 

SYNSPUNKT: Etter Putins brutale invasjon er over 3,5 millioner ukrainere drevet på flukt. Det er varslet at 30.000 av dem vil komme til Norge i løpet av 2022, og regjeringen forbereder nå kommunene på en flyktningkrise som kan bli større enn vi noen gang tidligere har sett. Det er ikke bare frivillige organisasjoner og kommuneadministrasjoner som må forberede seg. Næringslivet har en viktig rolle å spille i arbeidet med å møte og inkludere flyktninger.

Heldigvis er innstillingen til å ta i mot ukrainske flyktningene positiv og hjerterommet stort hos nordmenn flest. Dette er jo tross alt “riktig type flyktninger” - de ligner oss selv. Naboer, faktisk. Selv om det er en tankevekkende og trist sannhet, er det bra for alle dem som nå kommer fra Ukraina. For er det noe mennesker på flukt trenger så er det varme og hjerterom. De trenger tak over hodet og varme klær. Men når de helt elementære behovene er dekket så trenger de også å bygge nye nettverk og skape mening i hverdagen. De trenger å føle at de blir tatt inn i fellesskapet, og får muligheten til arbeid og utdanning.

Forskningsleder på institutt for samfunnsforskning, Jan-Paul Brekke, var tidlig ute og delte lærdommen fra tidligere flyktningkriser. Den viser oss at det lønner seg med integrering fra dag én.

Lite tyder på at Ukraina vil kunne gå tilbake til en normal tilværelse i nærmeste fremtid. Mange av de millionene som nå flykter vil ha behov for å skape seg et nytt og stabilt liv andre steder i Europa. Blant flyktninger kommer det lærere, leger, forskere, studenter og butikkansatte. Et mangfold av mennesker fra alle samfunnslag, og med alle typer kompetanse og utdanning.

I vedtaket om kollektiv beskyttelse åpnes det for arbeid med en gang, og regjeringen har sagt at de vil se på muligheter for å droppe det toårige introduksjonsprogrammet. Det er en forutsetning at de formelle strukturene er på plass. Men til syvende og sist er det vår evne og vilje til å inkludere som blir viktigst. 

Saken fortsetter under annonsen

Hvordan vil ukrainske flyktninger bli møtt på din arbeidsplass? Og hvordan kan vi i næringslivet legge til rette for å ta imot mennesker som er nye i landet, og som nettopp har reist fra alt de eier og har?

Dessverre viser tallene oss at mange av dem som kommer til Norge sliter med å få innpass i arbeidslivet

Dessverre viser tallene oss at mange av dem som kommer til Norge sliter med å få innpass i arbeidslivet. Høyt utdannede innvandrere får ikke brukt sine ressurser, og mange blir stående i ufrivillig utenforskap. 

Språk er ofte et hinder for arbeid, og det blir viktig at de som nå kommer fra Ukraina kan delta på arenaer der de lærer norsk i dagligtale. Språk-kurs er bra, men praktisk trening er vel så viktig. I Stormberg har vi en rekrutteringspolicy som sier at 25 % av alle vi rekrutterer skal være mennesker som normalt havner utenfor i arbeidslivet.

Vi har jevnlig mennesker i språktrening og selv om det kan by på både misforståelser og utfordringer, så er vår erfaring at det gir oss mye. Et mangfold av mennesker styrker oss både som virksomhet og som enkeltmennesker. Mangfold gir oss flere perspektiver og utvider våre horisonter. Med riktig ledelse kan mangfold bidra til vekst og innovasjon. Om man ser det på den måten vil det kanskje være enklere for flere å åpne døren.

24. februar vil for alltid stå i historien som dagen da Europas sikkerhet igjen ble truet. Det trygge nabolaget er ikke lenger så trygt, og plutselig er krigen skremmende nærme vår egen bakgård. Frivilligheten har igjen vist at de kan mobilisere og gjør en fantastisk jobb i møte med flyktningene som kommer. Når vi om noen år ser tilbake i tid, så håper jeg at jeg er like stolt over norsk næringslivs innsats og vilje til å inkludere og møte flyktninger.

Finn ledige stillinger på lederjobb.no