Synspunkt

Synspunkt | Mariann Crantz: Hva kan gresk mytologi fortelle om lederrollen?

Titanen Prometheus gir «ildens gave», skaperkraften, til mennesket. Han tror bunnsolid på at mennesket er klokt nok til å forvalte det. Har han rett? Og kanskje enda mer betimelig: bruker du ildens gave? spør Mariann Crantz.

Publisert Sist oppdatert

­Mariann Crantz er organisasjonspsykolog.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Ledere fatter beslutninger og kommuniserer retningen for en organisasjon. De bærer et særskilt ansvar for hvordan organisasjonen og vårt samfunn utvikler seg.

For mer enn 2.000 år siden ble det fortalt en myte på folkemunne, som senere ble nedskrevet av blant annet Platon. Myten er benyttet som en tankevekker helt fram til vår tid.

Mary Shellys bok «Frankenstein» har undertittelen «The Modern Prometheus». Karl Marx kalte Prometheus en «Messias-skikkelse», og Franz Kafka skrev en novelle, inspirert om ham. Musikere, malere og diktere som Beethoven, Byron & Shelly, Goete, Rubens, Moreau og Orosco har komponert, malt og diktet ut sin inspirasjon fra myten. Myten er så sentral at den til og med har fått et grunnstoff i det periodiske system oppkalt etter seg: Promethium.

Hva kan myten gi av innsikt til moderne ledere?

Prometheus var en titan, som hjalp Zevs å ta over makten i Olympos. De gamle gudene, titanene, regjerte i «himmelriket», og selv om Prometheus selv var en titan, så hjalp han Zevs å ta makten. Han fikk som belønning lov til å leve side om side med gudene i Olympos.

Menneskets liv og leven

Prometheus blir mer og mer opptatt av et «realityshow» som spiller seg ut nedenfor Olympos. Han og de andre gudene følger med, og synes det er riktig festlig. Showet heter «Menneskets liv og leven».

Mennesket med sin komplekse natur roter det slik til! De forsøker å få til noe, og så går de til krig og ødelegger alt. En mann og en kvinne kan elske hverandre et helt liv, men på grunn av allslags drama, så får de aldri hverandre. Gudene synes det er storveis underholdende.

Det er imidlertid slik i menneskets verden at historien har en tendens til å gjenta seg. Gudene begynner å kjede seg i forutsigbarheten, og klager til «kringkastingssjefen» Zevs.

Han må nylig ha gått på kurs i inkluderende lederskap, for han lytter til sine undersåtter, og sier: «Greit, jeg skal skape en flodbølge som skyller opp fra Svartehavet og tar livet av de alle!».

Menneskevennen Prometheus

Når Prometheus hører dette, blir han full av fortvilelse – for han er blitt så glad i menneskene. Han styrter ned på jorden, og lærer dem å bygge båter...

Hvis du synes du har hørt denne fortellingen tidligere, så kan det stemme, men dette er en myte som ble fortalt på folkemunne lenge før Bibelen ble nedskrevet.

Ildens gave

I tillegg stormer Prometheus opp på det høyeste berget i Olympos der den evige ild brenner, og smugler med seg ild ned til menneskene. Han gir dem «ildens gave».

Med ild kan vi varme oss, smi redskaper og begynne å skape vår sivilisasjon. Ildens gave er evnen til skaperkraft og til å bygge vår verden. Egenskapen som skiller oss fra dyrene.

Zevs blir rasende for at Prometheus har gått imot hans beslutning, og brøler: «Hva har du gjort?! Mennesket vil aldri få til å forvalte ildens gave klokt. Det å gi ildens gave til dem, vil få katastrofale følger!».

Det er mange som har lurt på om Zevs har rett...

Myten benyttes i refleksjoner rundt våpenindustri og krigføring. Den har blitt debattert når det gjelder genteknologi, og den første klonede hesten ble kalt «Prometheus». For ikke å snakke om hvordan vi miljømessig driver rovdrift på vår egen klode.

Har tro på mennesket

Prometheus er imidlertid av en annen oppfatning. Han stirrer Zevs rakt i øynene, og sier «Jeg har tro på at mennesket vil greie å forvalte ildens gave klokt!».

Zevs straffer ham ved å lenke ham opp på Kaukasusberget. Der skal han henge helt til han innrømmer at han tar feil. Hver dag kommer en ørn flyvende, og den hakker seg inn og spiser leveren hans.

Siden Prometheus er en titan, så vokser leveren ut hver natt, bare for å bli spist på nytt og på nytt hver dag.

Prometheus henger der til evig tid og nekter å gå tilbake på troen på at mennesket vil klare å forvalte skaperkraften klokt.

Myten er sannsynligvis like aktuell i dag som den var for flere tusen år siden.

Forvalter du lederansvaret og skaperkraften klokt?

Ikke minst: Bruker du «Ildens Gave» og handler når det trengs?

Powered by Labrador CMS