Samfunn
– Kutt i sykelønna vil føre til et todelt arbeidsmarked
40 år etter at norske arbeidstakere fikk rett til full lønn ved sykdom, er ordningen under press. Tilhengere av kutt mener verdens mest sjenerøse sykelønnsordning er årsak til at Norge har verdens høyeste sykefravær, mens motstanderne advarer om at sykelønnskutt vil gi nye klasseskiller.
Tirsdag 5. september 2006: Bjarne Håkon Hanssen, arbeidsminister i Jens Stoltenbergs rød-grønne regjering, har innkalt til pressekonferanse for å fortelle hva regjeringen vil gjøre for å få ned sykefraværet.
Budskapet er at arbeidsgiverne skal pålegges større økonomisk ansvar for langtidssykmeldte: De skal betale 20 prosent av sykelønna de første seks månedene og deretter 10 prosent.
Tanken er at arbeidsgivere vil få sterkere motivasjon til å forebygge langtidsfravær når de ikke lenger kan sende hele regningen til staten.
– Avtalebrudd
Forslaget skapte storm. Aller sterkest var reaksjonen fra daværende LO-leder Gerd-Liv Valla, som anklaget regjeringen for å bryte avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). 
TVANG REGJERINGEN I KNE: – Dere er splitter pine gærne hvis dere går videre med dette forslaget, var daværende LO-leder Gerd-Liv Vallas melding til regjeringen da den foreslo innstramminger i sykelønna i september 2006. Forslaget kommer ikke til å overleve, spådde hun på en pressekonferanse seks dager etter utspillet fra regjeringen. Hun fikk rett.
Foto
Stian Lysberg Solum/Scanpix
– Regjeringen aner ikke hva et trepartssamarbeid er. Den har gjort seg skyldig i avtalebrudd og legger fram et diktat uten forutgående drøftinger, tordnet Valla ifølge VG.
– Tror arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og regjeringen at det vil bli lettere å få funksjonshemmede og arbeidstakere i randsonen tilbake til arbeidslivet når det blir dyrere for arbeidsgiverne? I så fall er det helt bak mål, sa LO-lederen.
Også NHO var kritisk, og regjeringen måtte gjøre en ydmykende retrett. Forslaget ble trukket tilbake, og Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum konkluderte med at «LO-leder Gerd-Liv Valla er landets reelle statsminister».
IA-avtalen freder sykelønna
IA-avtalen inneholdt i 2006, som den gjør i dag, en forsikring om at regjeringen ikke vil foreslå endringer i sykelønnsordningen, verken for arbeidstakere eller for arbeidsgivere, med mindre partene i arbeidslivet er enige i dette.
Les også: Leder: Slaget om sykelønna
Det har i praksis gitt arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene veto mot endringer, og Stoltenberg-regjeringens mislykkede forsøk på å trosse dette vetoet i 2006 har lagt en demper på politikeres vilje til sette endringer i sykelønna på den politiske dagsordenen.
Det er ikke sikkert at det er det riktige fraværet som går ned.
Seniorforsker Knut Røed
Dagens IA-avtale utløper imidlertid ved årsskiftet, og i høst skal det forhandles om en ny avtale. Det har bidratt til å blåse nytt liv i debatten om sykelønnsordningen, og kravene om endringer vokser i styrke.
– Vi må tenke nytt
– Det er uaktuelt å underskrive på en ny IA-avtale som ligner dagens og som hindrer oss i å diskutere endringer i sykelønna. Vi har hatt 17 år med de samme målene og virkemidlene, men nå er det behov for å tenke nytt, sier Inger Lise Blyverket, direktør for politikk og forhandlinger i Virke. 
Foto
UAKTUELT: – Det er uaktuelt å underskrive på en ny IA-avtale som ligner dagens og som hindrer oss i å diskutere endringer i sykelønna, fastslår Inger Lise Blyverket i Virke. (Foto: Virke)
Å tenke nytt betyr at Virke blant annet mener man bør vurdere å gå bort fra prinsippet om full dekning ved sykefravær. Hun viser til Sverige, som har lavere dekning ved sykdom og lavere fravær.
– Virke har medlemsbedrifter som også har virksomhet i Sverige. Der er sykefraværet halvparten av hva det er i Norge, konstaterer hun.
Vil se på arbeidsgivers ansvar
Virke er åpen for endringer i arbeidsgivernes ansvar ved sykdom blant ansatte. En mulig modell kan være at arbeidsgiverne får medansvar for å finansiere langtidsfravær, mot at de ikke lenger får fullt ansvar for å betale for de første 16 sykedagene, sier Blyverket.
Hun understreker at sykelønnsordningen må stimulere til at syke som er i stand det, kan jobbe noe.
– Det bør være ordninger som premierer arbeidsgivere som får folk delvis ut i jobb, for eksempel ved redusert økonomisk ansvar ved gradert sykmelding.
Arbeidsgivernes vilje til endringer avhenger imidlertid av at man kan se på en reduksjon i kompensasjonsgraden for arbeidstakere, understreker Virke-direktøren.
– Vi er villige til å diskutere arbeidsgivers finansieringsansvar, men da må det også være mulig å diskutere arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke la være å diskutere dette når vi har verdens høyeste sykefravær.
Dyrt korttidsfravær
Bedriftsforbundet, som organiserer om lag 4000 små og mellomstore bedrifter, står i første rekke blant dem som etterlyser innstramminger i sykelønnsordningen. Organisasjonen ønsker større oppmerksomhet om korttidsfraværet.
– Politikerne har vært mest opptatt av langtidsfraværet, men det er korttidsfraværet som er den største belastningen for små og mellomstore bedrifter, sier Jørund Rytman, leder for politikk og samfunnskontakt i Bedriftsforbundet.
Inger Lise Blyverket, Virke
Korttidssykefraværet kostet norsk næringsliv 36 milliarder kroner i 2017, og små og mellomstore bedrifter med under 100 ansatte tok om lag to tredeler av tapet, ifølge en utredning NyAnalyse har gjort for Bedriftsforbundet.
Blant medlemsbedrifter i Bedriftsforbundet oppgir om lag halvparten at korttidssykefravær med varighet på 1-3 dager gir det største produksjonstapet for bedriften.
– Det er viktig å få ned korttidsfraværet, og derfor mener vi at det bør innføres en karensdag. Det bør også innføres en egenandel ved sykdom på 20 prosent fra første fraværsdag slik at man får utbetalt 80 prosent av full lønn. Men både når det gjelder karensdag og egenandel vil vi gjøre unntak ved kronisk sykdom, arbeidsuhell og barns sykdom, sier Rytman.
– Sykelønn må ut av IA-avtalen
I likhet med Virke er Bedriftsforbundet villig til å diskutere en endring av arbeidsgivernes økonomiske ansvar ved sykefravær. 
Foto
KARENSDAG OG EGENANDEL: – Det bør innføres en karensdag og en egenandel på 20 prosent ved sykdom, sier Jørund Rytman i Bedriftsforbundet. (Foto: Børge Sandnes)
– Over halvparten av bedriftene i NyAnalyses undersøkelse sier at de er positive til å dekke en del av langtidssykefraværet mot at de belastes med en mindre del av kostnadene ved korttidssykefraværet, forteller Rytman.
Bedriftsforbundet mener det er problematisk at arbeidstakerorganisasjonene gjennom IA-avtalen har hatt et veto mot endringer i sykelønnsordningen.
– Sykelønnsordningen må ut av IA-avtalen. Det er Stortinget som må bestemme hvordan ordningen skal være, sier Rytman.
Fagforbundet avviser kutt
Leder Mette Nord i Fagforbundet, som med sine om lag 365 000 medlemmer er landets største arbeidstakerorganisasjon, avviser innstramminger i sykelønnsordningen. 
Foto
IA-AVTALEN VIRKER: – Det er feil å si at IA-avtalen ikke har funket. Sykefraværet er redusert, selv om man ikke er i mål, sier leder Mette Nord i Fagforbundet. (Foto: Fagforbundet/Birgit Dannenberg)
– Kutt i sykelønna vil føre til et todelt arbeidsmarked. Det vil ramme dem som må møte opp på jobb: folk som jobber i barnehager, på sykehjem og på byggeplasser. Det vil ikke på samme måte ramme folk i såkalt behagelige jobber: de som kan ta seg en hjemmearbeidsdag eller som har et arbeid der de ikke behøver å møte opp på en arbeidsplass, påpeker Nord.
– De som vil rammes, vil i stor grad være arbeidstakere med tungt arbeid som har negative konsekvenser for helsa. Vi vil få et nytt klasseskille, og det vil i stor grad være kvinner som må betale regningen, tilføyer hun.
IA-avtalen har virket
Da Gerd-Liv Valla gikk til frontalangrep mot regjeringen i 2006, handlet det om et forslag der arbeidsgiverne skulle få økt økonomisk ansvar ved sykefravær. Også Mette Nord er skeptisk til forslag om å pålegge arbeidsgiverne større ansvar.
– Hvis arbeidsgivere skal ta en større del av den økonomiske belastningen, vil det også komme krav om at arbeidstakerne må ta sin del av regningen, mener hun.
Nord ønsker seg en ny IA-avtale som beholder forutsetningen om at sykelønnsordningen ikke kan endres uten at partene i arbeidslivet er enige i det.
– Det er feil å si at IA-avtalen ikke har funket. Sykefraværet er redusert, selv om man ikke er i mål. Men IA-avtalen har et uforløst potensial, og vi må sette inn andre tiltak enn å kutte i sykelønna. 
Foto
ØKTE ULIKHETER: Kutt i sykelønna kan bidra til økte ulikheter i samfunnet, advarer forsker Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)
Forskere advarer
Både tilhengere og motstandere av kutt i sykefraværet viser til forskning som støtter deres syn.
– Sykelønna er ikke det eneste som påvirker sykefraværet, men det er bred forskningsmessig dekning for at kompensasjonsgraden påvirker sykefraværet, konstaterer Inger Lise Blyverket i Virke.
Flere erfarne velferdsforskere advarer imidlertid om at kutt i sykelønna kan skape nye sosiale skiller.
I en kronikk i dette nummeret av Velferd (se side 40-41), påpeker forsker Harald Dale-Olsen at sykelønnskutt trolig vil ramme svake grupper hardere enn mer attraktive arbeidstakere og at kvinner trolig vil få større inntektstap enn menn.
Også seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret advarer mot uheldige konsekvenser av et eventuelt kutt i sykelønna.
«Kutt i selve kompensasjonsgraden vil skape nye klasseskiller i arbeidslivet og motvirke en politikk innrettet mot bruk av gjenværende arbeidsevne», skrev Røed i et innlegg på Agendamagasin.no i juni.
– Blir du trukket i lønn ved karensdag eller på annen måte, kan interessen for å jobbe noe bli mindre. Det er et signal om at det ikke forventes at du stiller opp så mye, sier han til Velferd.
Rettferdighet
Røed avviser ikke forskningen som sier at det er en sammenheng mellom kompensasjonsgrad og sykefravær.
– Det er grunn til å tro at fraværet vil gå noe ned med redusert kompensasjon, men det er ikke sikkert at det er det riktige fraværet som går ned. Noe fravær er ønskelig; det er for eksempel ikke ønskelig at folk går på jobb når de har smittsomme sykdommer. Det kan føre til økt fravær for andre, sier han.
Rettferdighetsargumentet er også viktig, sier Røed.
– Mange hadde allerede full dekning ved sykdom da full dekning for alle ble innført. Det er fordel med en lik ordning for alle, men det er vanskelig å få en ordning som slår likt ut for alle hvis man reduserer kompensasjonsgraden. Mange arbeidsgivere vil ønske å skjerme sine ansatte ved å tilby full kompensasjon. De vil se dette som god personalpolitikk.
– Kan slå skjevt ut
På arbeidsgiversiden avviser man ikke at kutt i sykelønna kan ramme skjevt. 
Foto
KLASSESKILLER: – Det er vanskelig å få en ordning som slår likt ut for alle hvis man reduserer kompensasjonsgraden, mener seniorforsker Knut Røed. (Foto: Ida K. Holm)
– Dette er åpenbart noe man må ta hensyn til. Vi tror imidlertid det er mulig å justere sykelønnsordningen på en måte som også ivaretar sårbare og ekstra utsatte grupper. Spørsmålet er først og fremst hvem som skal betale regningen for det høye sykefraværet, sier Jørund Rytman i Bedriftsbundet.
Han minner om at belastningen ved høyt sykefravær er spesielt stor i små bedrifter.
– Når en eller to er borte i en liten bedrift blir det en økt arbeidspress på de andre ansatte ved at de må ta over oppgavene til den sykmeldte i tillegg til egne arbeidsoppgaver. Det kan også føre til økt sykefravær.
Også Virke erkjenner at sykelønnskutt kan slå ulikt ut for ulike arbeidstakergrupper.
– Vi avviser ikke at kutt i sykelønna kan ha slå skjevt ut. Derfor har vi for eksempel vært imot karensdag, sier Inger Lise Blyverket.
Hun mener imidlertid at det viktigste både for samfunnet og for den enkelte er å få ned sykefraværet og at reduksjon i sykelønna kan bidra til det.
– Alle lange sykefravær starter med et kort, og lange sykefravær kan føre til at man blir varig utstøtt fra arbeidslivet. Det hjelper ikke å få hundre prosent dekning fra første dag hvis man blir varig utstøtt fra arbeidslivet, sier Blyverket.
