Analyse

Det er kanskje ikke markedstroen i seg selv som gjør at energiminister Terje Aasland gjør så lite for å regulere strømprisene, det er EØS-avtalen. I praksis er det veldig lite han kan gjøre for å sikre mer stabile og lavere priser her hjemme.

Analyse: Regjeringens strømplan

Regjeringens strømplan er å regulere litt mer for å sikre forsyningssikkerheten og å tilpasse seg de store prisvariasjonene. Det spørs om Senterpartiet- og Ap-grasrota vil godta den planen, skriver Aslak Bonde.

Publisert Sist oppdatert

­Aslak Bonde analyserer politikk for Dagens Perspektiv.

Analyse. Neste uke kan det bli billigere strøm. Et av atomkraftverkene i Sverige skal etter planen settes i gang igjen og det er meldt varmere og mer vindfullt vær. Jo kraftigere væromslaget blir, jo mer faller prisene. Kontrasten til denne ukens strømpriser kan bli enorm.

Neste uke kommer også energiminister Terje Aasland til å legge siste hånd på forslaget om en styringsmekanisme som i noe større grad enn i dag skal sikre forsyningssikkerheten. Den blir neppe presentert for offentligheten før over nyttår, men signalene fra regjeringen er at det kommer tiltak som skal hindre at kraftprodusentene tar ut for mye vann fra magasinene i de periodene der prisene er rekordhøye.

Forsyningssikkerhet

Slik det ser ut nå, er det liten fare for at vi skal få knapphet på strøm til våren, og det er heller ikke grunn til å frykte store forsyningsproblemer på lang sikt. Den frykten var reell i sommer og i tidlig høst, men regnet og regjeringens krav om hyppigere rapportering av vannuttak fra magasinene har bedret situasjonen.

Er man i et velvillig hjørne, kan man si at regjeringen har lyktes med det som er den aller viktigste delen av energipolitikken, nemlig å unngå rasjonering av strøm.

Men, når det gjelder strøm, er det ytterst få som er i velvillighetshjørnet. Det er prisvariasjonene folk og næringslivet merker på kroppen hver dag, og det er ingenting som tyder på at regjeringen vil gjøre noe med dem. Regjeringen tror fullt og fast på at det nordiske og europeiske strømmarkedet må få virke.

Det som eventuelt kan gjøres av tilpasninger og reguleringer for å gjøre prisvariasjonene mindre, må ikke i vesentlig grad forstyrre markedsmekanismene. Det er nemlig markedet som skal bidra til at det blir investert nok i ny fornybar kraft og i et ledningsnett som fordeler strømmen mest mulig effektivt.

Kanskje skyldes regjeringens tro på markedet at vi er EU-rettslig forpliktet, men i så fall blir ikke det sagt høyt av regjeringens representanter.

Varierende priser i mange år fremover

Når regjeringen mener at strømmarkedet må få virke, betyr det også at den innstiller seg på at vi i mange år fremover kommer til å ha sterkt varierende priser. Ettersom vi får mer ikke-regulerbar kraft, er det grunn til å tro at variasjonene i årene fremover blir enda større enn de vil være denne uken og den neste.

Det er selvfølgelig ikke holdbart, verken for private strømkunder eller for næringsliv og offentlig tjenesteyting. Derfor innstiller regjeringen seg på at strømstøtten for private kan vare i mange år. Signalet nå er at støtteordningen skal være der helt til det ikke er bruk for den lenger. Den kan kanskje bli justert litt, men private forbrukere skal vite at staten trår til i de periodene strømprisene er ekstra høye.

Inntil videre tenker regjeringen annerledes om næringslivet og offentlig virksomhet. Der er det først og fremst strømselskapene som skal være risikoavlastere. De oppfordres nå til å tilby fastprisavtaler som gir kundene forutsigbarhet.

For strømselskapene er det i utgangspunktet ikke noe vanskelig å lage fastprisavtaler, de har god trening i å gjøre antagelser om fremtidige kraftpriser og å regne seg frem til hva som vil være bra nok fortjeneste for dem langt frem i tid. Deres problem er at tidligere års erfaring ikke lenger er så mye verdt.

Det er mye vanskeligere enn det var før å gjøre antagelser om fremtidig strømpris. I de få ukene vi har hatt et fastprismarked med nye og mer gunstige skattebetingelser, har det vist seg at strømselskapenes tilbyr høyere fastpris enn det både næringslivet og myndighetene mener er rimelig. Inntil videre er de ikke villig til å ta veldig høy risiko.

Regjeringens håp er at konkurransen strømselskapene imellom vil tvinge frem lavere fastpriskontrakter. Om det skjer, vil vi vite om noen uker. Dersom det ikke skjer, må regjeringen antagelig gjøre noe annet for å avlaste den delen av næringslivet og offentlig virksomhet som nå tynges i urimelig grad av høye strømregninger.

Da vil vi være nær februar. Den måneden Energikommisjonen etter planen skal legge frem sine forslag til innretning av det fremtidige energisystemet. I et år har regjeringen vist til Energikommisjonens arbeid. Forventningene har blitt skapt om at kommisjonen vil kunne komme opp med helhetlige forslag til endringer, slik at vi får mer stabile og noe lavere strømpriser.

Nå som tiden for avlevering nærmer seg, er forventningene i ferd med å bli redusert. I Ap/Sp og LO-systemet er resonnementet som følger: Dersom Energikommisjonen hadde kommet frem til noe som den trodde kunne hjelpe på dagens strømpriskrise, ville de forslagene allerede ha tilflytt regjeringen. I kommisjonen sitter det folk som vil denne regjeringen vel. De ville ikke ha latt den lide slik som den gjør nå, om de visste at det fantes et botemiddel.

Antagelsen er derfor at Energikommisjonens rapport blir så lite nytenkende at den kan sendes ut på høring på vanlig måte, hvorpå regjeringen kanskje kan lansere noen lite vidtgående forslag en gang til høsten eller våren 2024.

Det ulmer alle steder

Innen den tid kan det utmerket godt ha blitt et regelrett opprør i Senterpartiet, Arbeiderpartiet eller LO. Eller kanskje alle tre steder samtidig. Det ulmer alle steder.

Selvfølgelig er det EU- og EØS-motstanderne som er mest kritiske til regjeringens tro på at det europeiske og nordiske strømmarkedet må få virke slik det alltid har virket. De mener at regjeringen er i en EØS-rettslig tvangstrøye. Det er kanskje ikke markedstroen i seg selv som gjør at energiminister Aasland gjør så lite, det er EØS-avtalen. I praksis er det veldig lite han kan gjøre for å sikre mer stabile og lavere priser her hjemme.

I Ap og LO er EU- og EØS-motstanderne i mindretall. I Senterpartiet er det opplest og vedtatt at de måtte legge EØS-motstanden på hylla for å få regjere sammen med Arbeiderpartiet. Det virkelig alvorlige for regjeringen er om også mange av de som er for EU og EØS tar til orde for at det må tas drastiske nye grep for å regulere strømmarkedet.

Denne uken sa Aps energipolitiske talsperson i Stortinget, Marianne Sivertsen Næss, til Klassekampen at absolutt alle tiltak måtte undersøkes for å få gjort noe med strømprisene. Det ble tolket som at hun også åpnet for eksempelvis eksportrestriksjoner i tider der strømprisene er ekstra høye.

Tidligere i høst skrev tidligere nestleder Hadia Tajik kronikker der budskapet var at markedet ikke lenger fungerer som en god tjener for energipolitikken. Hun spilte på Ap-slagordet om at markedet er en god tjener, men aldri må få lov til å bli herre over politikken.

Dersom man ser disse signalene i sammenheng med at Senterpartiet ligger nær sperregrensen på meningsmålingene, er det grunn til å tro at regjeringen vil bli presset av sine egne til å forsøke å gjøre noe med strømmarkedet i de periodene der strømprisene er rekordhøye.

Regjeringen kan rett og slett bli nektet å følge den planen som er lagt opp.

Powered by Labrador CMS