Forening måtte ta opp lån for å håndtere strømregninger: Inkassotopp advarer mot konkurssmell

Skaperverkstedet i Oslo har 300 medlemmer, og har drevet uten statsstøtte hele veien. Nå har skyhøye strømregninger ført til at foreningen måtte ta opp lån på 300.000 kroner.

Desember-regningen lød på vanvittige 68.288 kroner.

–Vi var nødt til å gjøre noe, sier kasserer Jens Chr. Brynildsen i Bitraf til VG.

Foreningen disponerer flere verksteder der medlemmer får tilgang til maskiner og utstyr, de får dessuten den riktige kunnskapen til å bruke utstyret.

– Medlemmene våre lager elektronikk, skulpturer, kostymer, musikkinstrumenter og medisinsk utstyr. De skriver programvare, bygger møbler, binder bøker, utvikler 5G-teknologi, designer smykker og fritidsprodukter og mye, mye mer, sier Brynildsen.

Tilbake i september flyttet Bitraf til større lokaler like ved Akerselva, det førte til at strømregningene ble mer enn tidoblet.

– Vi hadde ikke klart oss ut uten å ta opp et lån. Vi har slått av ventilasjonen for å spare penger, senket temperaturen i fellesområdene til 14 grader og oppfordret medlemmene til å være forsiktige med strømbruken. Likevel har regningen blitt skyhøy.

Advarte mot konkurssmell i fjor

I mars i fjor gikk Geir Grindland i Inkassopartner ut og advarte mot inkassoutviklingen. Han tror inkassogjelden vil vokse i takt med høyere konkurstall fremover.

En av årsakene til det, er den overhengende faren for ytterligere rentehevinger. Det ser ut som man får renteøkninger på opptil 1,5 prosentpoeng i løpet av to år, noe som bekymrer Grindland.

– Ja, jeg frykter inkassosmell og konkurssmell uten sidestykke hvis det blir rentehopp som bankene ber oss være forberedt på. Det er mange bedrifter som kun lever på kompensasjonsordninger og per dag ikke har noen inntekter. Det sier seg selv at dette er katastrofe, fortalte han til Nettavisen.

– Flere har forespurt gunstige forbrukslån for å kunne betale ned uventet høye energipriser. Vi garanterer ingenting, men jobber med å gi folk det beste forbrukslånet man kan få.

Økte boligpriser har skapt høy gjeld midt i pandemien

Lave renter da pandemien brøt ut bidro til at boligprisene steg mye. Gjennomsnittsprisen på boliger i Norge var helt oppe på 11 prosent mellom 2020 og 2021. I og rundt Oslo kunne man se en enda større vekst.

Derfor er det mange som har spurt seg om hvordan veksten blir finansiert i en periode hvor lønninger og arbeidsledighet har vært i null vekst.

– Høy gjeldsbelastning i husholdningene og høye boligpriser utgjør en betydelig risiko for norsk økonomi. Prisveksten i det norske boligmarkedet har vært høy under pandemien, og veksten i utlån til husholdninger har tiltatt. Husholdningenes gjeld vokser raskere enn inntektene, og andelen husholdninger med høy gjeldsgrad har økt de siste årene. Mange husholdninger er sårbare ved betydelig renteøkning, boligprisfall eller inntektsreduksjon, sa finanstilsynsjef Morten Baltzerse til Nettavisen i fjor sommer.