Arbeidslivet krever full stans i omorganiseringen av SSB

Få timer etter at SSB-sjef Christine Meyer droppet et møte med finansminister Siv Jensen, der det var ventet at hun skulle levere sin oppsigelse, beskyldte hun statsråden for å true byråets politiske uavhengighet. Siv Jensen svarte med sin egen pressekonferanse, der hun meddelte for allmenheten at hun ikke har tillit til Meyer. Samtidig ga hun statistikklovutvalget, som i utgangspunktet skulle levere sin rapport om en måned, utvidet mandat og frist – til mars neste år.

Arbeidslivets tyngste parter, som er avhengig av byråets beregninger før neste års viktige lønnsoppgjør, krever nå at omorganiseringsprosessen stoppes i påvente av utvalgets rapport.

– Det viktigste er å gi SSB ro, og sørge for at man beholdet kompetansen i- og tilliten til byrået, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til Dagens Perspektiv. Han er også medlem i statistikklovutvalget.

– All den tid man har et utvalg som skal vurdere SSBs forskningsvirksomhet er det naturlig at de får gjøre seg ferdig med jobben, og så kan de gå løs på organiseringen, mener han.

Etterlyser avklaring

Tidligere fredag gikk LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad ut til NTB og sa at en eventuell omorganiseringsprosess bør startes på nytt, med et nytt sett kriterier som tar utgangspunkt i de viktigste oppgavene som forskningsavdelingen har.

– De personene som har fått beskjed om å flytte, bør snarest mulig få beskjed om at de får bli, sier Bjørnstad til nyhetsbyrået.

Dørum i NHO understreker imidlertid at SSB ikke bør vernes for endringer selv om denne prosessen «har kommet skeivt ut.»

– SSB, som alle andre offentlige virksomheter, har en plikt til å bruke ressursene sine best mulig.

Advarte tidlig

Allerede i juni advarte partene i arbeidslivet mot omorganiseringen av SSB. Særlig omlokaliseringen av seksjonen for inntekts- og lønnsstatistikk fra Kongsvinger til Oslo skapte bekymringer.

«I en slik prosess kan det være fare for at det skjer tap av viktig kompetanse i overgangsfasen. At en slik fase sammenfaller med første gangs leveranse av A-ordningsdata til et hovedoppgjør, bekymrer partene,» heter det i et brev fra juni, signert fagdirektører og sjeføkonomer i LO, NHO, Unio, YS og Akademikerne.

A-ordningen omfatter rapportering av arbeidsforholds- og inntektsopplysninger til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Statistisk sentralbyrå. Alle som utbetaler lønn, pensjon og ytelser skal levere a-melding. Om den ikke leveres, eller den leveres med feil, kan bedriften bli ilagt tvangsmulkt.

Stram tidsplan

Det statlige IT-prosjektet startet i januar 2015, og var det mest omfattende siden Altinn-portalen ble etablert. Ettersom ordningen var ny da partene møttes til lønnsforhandlinger i 2016, blir hovedoppgjøret 2018 det første der den nye rapporteringsmåten virkelig gjør seg gjeldende.

«Både for selve produksjonen av lønnsstatistikk, leveringsforpliktelsene til Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og til partene direkte, er tidsplanen stram fram til forhandlingene i 2018,» ble det skrevet i brevet, som ble adressert administrerende direktør Christine Meyer i SSB, med arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og finansministrer Siv Jensen på kopi.

Brevets avsendere legger ikke skjul på at de i sitt arbeid er avhengige av «den allmenne lønnsstatistiske ekspertise SSB har» og kjennskap til næringsspesifikke forhold og nødvendig erfaring for å tolke og bruke statistikken for å unngå uenighet mellom partene.

«Overgangen til A-ordningen preger dertil fortsatt arbeidet i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Blant annet gjenstår utfordringer med å bruke den nye kilden til analyseformål,» heter det.

Fredag 10. november ønsket sjeføkonom Øystein Dørum i NHO ikke å kommentere hvorvidt bråket i SSB kan påvirke lønnsoppgjøret, ut over at han «legger til grunn at SSB leverer de tjenester og analyser som er nødvendig» før oppgjøret.