Et tariffpolitisk narrespill

De kjemper en innbitt kamp, legene. Underveis i konflikten med arbeidsgivers hovedorganisasjon, Spekter, har de vært innom alt fra (u)forutsigbarhet til (u)forsvarlighet i argumentasjonen for å beholde minst en hånd på rattet når deres arbeidsplaner utformes.

Nå går de til kamp mot staten. Har en regjeringsoppnevnt nemnd, Rikslønnsnemnda, kompetanse til å vedta en tariffavtale som arbeidstakerne ikke ønsker seg? Det er spørsmålet arbeidsretten skal ta stilling til når Legeforeningen og Akademikerne får samlet troppene og fremmer sitt søksmål.

Avtalen som foreligger, og er videreført av Rikslønnsnemnda, har sin opprinnelse i en hestehandel gjort i legeoppgjøret i 1996, da Gudmund Hernes var helseminister, og reforhandlingen av den påfølgende avtalen. En stor helsereform og omlegging til fastlegeordning har senere spilt sine roller i utviklingen av avtalen, som inkluderer omfattende unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.

I beretningens korteste form ble arbeidstid byttet mot et betydelig lønnshopp. Senere har andre goder kommet til, men partene er fundamentalt uenige om disse kan knyttes direkte til avtalens arbeidstidsbestemmelser. I avtaleteksten gir legene også avkall på sikring av kollektivitet, både når det kommer til lønnsforhandlinger, utforming av arbeidsplaner, og arbeidstid. «Kollektivt vern» kaller legene det nå som arbeidsgiver i større grad benytter seg av denne muligheten til å lage kostnadseffektive, individuelle planer. Nå må kollektiviteten sikres, uten at det nødvendigvis skal bety noe for resten av avtalen, mener legene.

– Stridens kjerne er at Spekter krever at all arbeidstid, også den som er avtalt ut over arbeidsmiljølovens grenser, ensidig skal bestemmes av arbeidsgiver. Akademikerne mener at vaktordningene må avtales mellom partene – enten lokalt, eller følge et fast, felles mønster. Vi mener at et slikt kollektivt vern er en forutsetning for forsvarlig arbeidstid i sykehus og god pasientsikkerhet, skriver Legeforeningens leder, Marit Hermansen, og forhandlingsleder i Akademikerne helse, Rune Frøyland.

Slik har det ikke alltid vært.

«Omleggingen i 2003 innebærer at samtlige leger ble sikret en minimumslønn som samsvarer med arbeidstiden de er pålagt å arbeide, samtidig som arbeidsgiver kan inngå frivillige avtaler om ytterligere utvidet arbeidstid med den enkelte lege. Et slikt system innebærer et brudd med den kollektive lønnspolitikk og det åpnes dermed for betydelig individuelle variasjoner i legenes lønns- og arbeidstidsforhold. Dette er et system som både arbeidsgiver og Legeforeningen har vært enige om å videreføre,» skrev daværende seksjonssjef i forhandlings- og helserettsavdeling i Legeforeningen, Anne-Gry Rønning Moe i 2005, etter at legestanden ble beskyldt for å egenhendig sprenge helseforetakenes lønnsrammer.

Men det er 20 år siden den opprinnelige avtalen ble inngått, og nesten 15 siden omleggingen som bakte diverse tillegg inn i en høyere grunnlønn. Nå utgjør avtalen en trussel mot den norske modellen, skal en tro legene.

– Paradokset er at avtalene som gjelder avvik er blant de mest individorienterte av alle avtalene jeg har sett. Når legene sier at de vil ha en kollektiv avtale, så er det noe som skurrer for meg altså, sier Fafo-forsker Åsmund Arup Seip, som spesialiserer seg på arbeidskonflikter, lønnsforhandlinger, lønnssystemer.

Unntak

«Sterke krefter ønsker at trepartssamarbeidet skal bli et topartssamarbeid,» skriver Hermansen og Frøyland, samt leder i Akademikerne, Kari Sollien, i en kronikk først publisert i Dagens Næringsliv 14. mars. – En større prinsipiell kamp er i gang i norsk arbeidsliv, har Frøyland tidligere uttalt til Dagens Perspektiv.

Slik arbeidstakersiden ser det, er det kun to akseptable løsninger på konflikten som ifølge dem skaper en stadig dypere kløft mellom sykehusansatte og ledelsen: Spekter gir etter for presset og aksepterer legenes krav, eller at Arbeidsretten gir legene medhold og opphever Rikslønnsnemndas kjennelse.

I så fall blir leger og sykehus nødt til å holde seg innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser for arbeidstid, tror forhandlingsleder Rune Frøyland. Da er det ikke tatt høyde for hvordan regelverket som sier at inntil en ny avtale er på plass vil den gamle gjelde, slår ut. Per mars 2017 er det også på langt nær nok leger ved norske sykehus til å håndtere et slikt system uten store omlegginger.

Hvis Rikslønnsnemndas kjennelse derimot blir stående «vil ingen fagforening i fremtiden avtale noen unntak fra arbeidsmiljøloven i frykt for at Rikslønnsnemnda kan prolongere disse til evig tid,» advarer lederne på konfliktens arbeidstakerside. At arbeidsgiver, uavhengig av hvilke avtaler om unntak som er gjort, sitter med forsvarlighetsansvaret, nevnes ikke.

Eksperter har liten tro på at legene kommer noen vei med sitt varslede søksmål. Hvorvidt de har tenkt godt nok over hva en eventuell seier i arbeidsretten vil medføre, er de heller ikke sikre på.

– For det første er det mange som ønsker å inngå slike avtaler, det er derfor man inngår dem. For det andre er det kun helt unntaksvis at man havner i Rikslønnsnemnda, sier Arup Seip.

Hverken han eller Fafo-kollega Kristine Nergaard (Forskningskoordinator og ekspert på kollektiv organisering, lov- og avtaleverk og lønnsforhandlinger) tror den varslede arbeidsrettsaken vil ha noen som helst innvirkning på Rikslønnsnemndas fremtidige rolle, selv om retten skulle overprøve deres avgjørelse. Detaljene i legekonflikten er for unik, mener de.

Spekter: – Godt grunnlag for diskusjon

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter har forøvrig et uttalt mål om å få legenes arbeidsavtale innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser - på sikt. Til Dagens Perspektiv sier organisasjonens kommunikasjonssjef Ingvild Dahl Dørnes at de ikke ønsker å spekulere i utfallet av den varslede arbeidsrettsaken, men slår fast at «helseforetakene vil uansett innrette sin drift etter den beslutningen rettssystemet kommer til.»

– Spekter håper nå at vi kan se fremover, og gjennom godt partssamarbeid sentralt og lokalt diskutere hvordan vi i fellesskap enda bedre kan forstå hverandres behov slik at vi har godt grunnlag for å diskutere arbeidstidsbestemmelsene for leger ved hovedoppgjøret i 2018. Spekter og helseforetakene ønsker blant annet å utrede sammen med Legeforeningen hvordan sykehuslegenes arbeidstidsordninger kan organiseres med utgangspunkt i Arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler, men er selvsagt også åpne for andre prosesser, sier Dahl Dørnes.

I en epost til DP legger hun til at organisasjonen er «en sterk tilhenger av både et velfungerende topartssamarbeid mellom fagforeninger og arbeidsgiversiden på ulike nivå og et velfungerende trepartssamarbeid mellom Regjeringen, de største arbeidsgiverforeningene og de største fagforeningene.»

– Dette er den norske modellen, og den vil vi videreføre og styrke i årene framover.

Kamp om innflytelse

Nergaard i Fafo mener både legene og arbeidsgiver i sykehusene ser fordeler ved å ha en avtale som gir unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, men at uenigheten dreier seg om hvem som skal ha innflytelse på hvordan et slikt unntak forvaltes.

– Jeg tror det de egentlig vil ha er hånda på rattet. Det ligger nok en del bekymring for disse lange vaktene, men det ligger nok også en del økonomi i det, sier hun til Dagens Perspektiv.

Hun avfeier i likhet med sin kollega blankt påstanden om at fagforeninger vil slutte å inngå avtaler med unntak fra arbeidsmiljøloven i frykt for at disse blir med inn i evigheten.

– Det er litt som at lærere skulle gått bort fra særavtalen om arbeidstid, og alt lærere gjorde i jobbsammenheng skulle skje innenfor ordinær arbeidstid. Ingen av partene hadde antakeligvis vært tilfreds med en slik ordning. Jeg tror det er litt det samme her. Avtalen settes i spill fordi arbeidsgiver og fagforening har ulike interesser knyttet til praktiseringen, men det er nok en felles interesse om å opprettholde en avtale som gir fravik. Begge sider ville blitt rimelig «lost» dersom den plutselig var borte, sier Nergaard.

Arup Seip mener følgende to elementer er spesielt viktig i legekonflikten:

– Det ene er at legene og Spekter har vevet sammen tariffavtalen, inkludert unntak fra arbeidsmiljøloven – arbeidstidsordninger og alle andre aspekter i avtalen er vevet sammen. Det gjør at det er vanskeligere å skille dem fra hverandre for Rikslønnsnemnda, og kanskje også for partene selv.

Det andre er at legene har trukket spørsmålet om å endre avtalen om fritak inn i et hovedoppgjør, mener han:

– Ved å gjøre det har de gjort dette til en del av en tariffavtale, som Rikslønnsnemnda må kunne prøve. De kunne ha sagt opp arbeidstidsavtalen sin og sagt at «vi ikke lenger ønsket å ha fritak fra arbeidsmiljøloven, og det kan vi ordne utenom et tariffoppgjør.» Da måtte Spekter respektert det. De kan ikke tvinge noen parter til å inngå en avtale om fravik de ikke ønsker. En slik avtale bygger på frivillighet. Men man kan ikke trekke dette inn i et hovedoppgjør, og samtidig si at det skal være helt frivillig når man gjør det til gjenstand for arbeidskamp. Da må det være hovedoppgjørets regler om mekling og felles løsninger som gjelder, sier Arup Seip.

Han tror ikke legene ønsker å komme seg ut av arbeidstidsavtalen, selv om de ikke får gjennomslag for medbestemmelse og «kollektive, rullerende arbeidsplaner».

– Jeg tror de ønsker å beholde den, men kanskje i en litt modifisert utgave. Jeg regner med at de tjener en del penger på ordningene som er på plass, og Spekter vil vel organisere dette på en måte som er mer rasjonell og besparende for sykehusene.

– Handler ikke om penger

Oppfattelsen om at konflikten koker ned til et spørsmål om penger, vil Frøyland i Akademikerne ha seg frabedt. «Spekter og Akademikerne har vært og er uenige om mye i sykehuskonflikten. Men det er en ting vi faktisk er enige om - og det er at høstens sykehusstreik ikke dreide seg om penger og økonomi,» skriver han i et innlegg på egne nettsider.

– Men, ved å sette avtalen i spill, følger det vel automatisk med en del penger som et bakt inn i unntakene?

– Det som er satt i spill er nemndas kompetanse til å avgjøre spørsmål om arbeid utover arbeidsmiljølovens grenser. Det er kun det som er satt i spill, sier Frøyland.

Advokat i Steenstrup Stordrange og ekspert på arbeidsrett, Henning M. Heitmann, bekrefter at partene vil ha anledning til å prøve et enkelt punkt i avtalen for retten, uten å se hele avtalen som en helhet. At en eventuell seier vil medføre at lønnsgodtgjørelser knyttet til timene som eventuelt frafaller, er Frøyland inneforstått med.

Men han er overbevist om at sykehusene har behov for «ekstrainnsats» fra legene. Da må andre løsninger for overtid på plass.

– Vi har nå hatt en løsning, som er avtalene om utvidet arbeidstid. Hvis det ikke finnes rettslig hjemmel for å pålegge arbeidstid utover arbeidsmiljølovens bestemmelser, så må vi bruke andre ordninger som finnes. Overtid er et kjent begrep i Norge.

Det er han åpen for å diskutere med motparten.