Arbeidsliv
– Åpner for plattformaksjonisme
Kollektiv forhandlingsrett kan løse noen av utfordringene knyttet til arbeidsforhold i delingsøkonomien. Men ikke så lenge plattformene nekter å ta arbeidsgiveransvar og oppdragstakerne ikke organiserer seg, mener Fafo-forskere.
«Tilbakelent». «Naivt». Det har haglet med kritikk etter at det regjeringsutnevnte Delingsøkonomiutvalget la frem sin utredning tidlig i februar. Det er særlig utfordringene knyttet til arbeidsforholdet mellom tjenestetilbyder og aktørene i den såkalte delingsøkonomien, utvalget får kritikk for å ta for lett på.
En kjent aktør i delingsøkonomien er Uber – privatsjåførtjenesten som knytter sjåfører til kunder. Uber tar ikke arbeidsgiveransvar, men regner seg som en teknologibedrift, en tilbyder av en plattform som knytter tjenesteyter til tjenestemottaker. Uber tar riktignok en prosentandel av sjåførens inntekt som betaling for tjenesten og sjåførene må signere kontrakter med det amerikanske gigantselskapet.
Aktører som Uber er etter alt og dømme på full fart inn i norsk arbeidsliv. For øyeblikket utgjør ikke deling- eller formidlingsøkonomien mer enn 0,16 promille av det totale norske bruttonasjonalproduktet (bnp). Men estimater fra analyseselskapet Vista viser at delingsøkonomien kan få en omsetning i Norge på 42 milliarder kroner i 2025, fra 500 millioner kroner i 2015.
Kollektiv forhandlingsrett
Delingsøkonomiutvalget skulle se på en rekke problemstillinger knyttet til delingsøkonomiens påvirkning på arbeidslivet. En av dem var mulighetene for en kollektiv forhandlingsrett mellom oppdragstakere og drivere av plattformene.
Her foreslår utvalget at de tjenestetilbydere, som ikke selv fastsetter prisen direkte overfor kunden, men må forholde seg til prisfastsettingen i plattformen, bør ha en mulighet til å «framforhandle kollektive avtaler med plattformdriver, selv om de ikke kan anses som arbeidstakere».
– Dette åpner for en form for plattformaksjonisme, sier Fafo-forsker Jon Erik Dølvik
Han og kollega Kristin Jesnes er positive forslaget, men forteller om noen utfordringer:
– Kollektive avtaler krever to parter. Problemet her er at plattformene ikke vedkjenner seg arbeidsgiveransvar, og oppdragstakersiden består av en gruppe som har liten tradisjon for å organisere seg, sier Jesnes.
Forskerne mener det er optimistisk å vente at de som jobber i delingsøkonomien skal organisere seg og gå til kollektivt søksmål mot plattformene.
Men det har skjedd før. Det har vært flere kollektive søksmål mot plattformen Uber rundt om i verden, de mest kjente fra USA.
I oktober 2016 vant Uber-sjåfører frem i en britisk domstol. Tidligere har Uber nektet sjåførene minstelønn og betalt ferie, men etter dommen kan de bli nødt til å svare for krav fra rundt 40.000 sjåfører i landet, ifølge The Guardian.
Ser ikke behov for endring
Delingsøkonomiutvalget skulle videre se på tre andre problemstillinger:
- Er det behov for en endring i arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven?
- Er det behov for ny regulering av HMS og arbeidstid for oppdragstakere?
- Er det behov for å vurdere forskjellene i trygdeytelser mellom selvstendig næringsdrivende, frilansere og arbeidstakere?
I de tre nevnte spørsmålene er et flertall i utvalget enige: Det er ikke behov for endring på disse feltene.
Et mindretall, hovedsakelig bestående av LO-sekretær Trude Tinnlund, mener det er behov for å se på begrepsapparatet i arbeidsmiljøloven og at HMS-konsekvenser og forskjeller i trygdeytelser bør utredes videre.
Utfordrer
Forskningsstiftelsen Fafo lanserte tirsdag en rapport som tar for seg hvordan delingsøkonomien utfordrer arbeidslivet. Forskerne utfordret Delingsøkonomiutvalgets konklusjoner under et frokostseminar tirsdag.
– I mange tilfeller er det vanskelig å avgjøre om tjenestetilbyderne er arbeidstakere eller selvstendige næringsdrivende, siden de fleste plattformer ikke definerer seg som arbeidsgivere. Vår forskning viser at de som jobber gjennom plattformer ofte befinner seg gråsonen mellom arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende, sier Jesnes.
Fafo mener videre at det er domstolene som må vurdere om det faktisk er en arbeidsrelasjon mellom en plattform og en tilbyder. Dette er komplisert og domstolene må blant annet ta hensyn til:
- Om relasjonen er av stabil karakter
- Hvordan godtgjørelsen utbetales
- Hvorvidt den enkelte er avhengig av inntekten fra arbeidet hen får gjennom plattformen
Fafo tror imidlertid terskelen for å ta en slik sak til domstolen vil være høy, da det vil være den enkelte som må ta saken til retten for egen regning.
– Flere sårbare og fattige
Forskerne har også kommet til at dagens lov om HMS og arbeidstid og regler for trygdeytelser i liten grad vil verne dem som tilbyr tjenester gjennom plattformer.
– Hvis flere må jobbe via plattformer kan det føre til flere sårbare og fattige arbeidere i Norge, sier Jesnes, og legger til:
– Ved å ikke sette spørsmålstegn ved forretningsmodellen til Uber sender man signal om at denne forretningsmodellen er velkommen i Norge.
Utvalgsleder Tommy Staahl Gabrielsen står på sin side fast på sin holdning om at det norske lovverket er godt nok, så lenge aktørene etterlever norske lover.
– Det er forbudt å drepe i Norge. Det står i loven. Men så kan det være uklart om folk har drept. Det kan være flere mistenkte i en drapssak. Det er ikke i seg selv et argument for å stramme inn i regelverket, sier han.
Delingsøkonomi
- Kalles også plattform- eller formidlingsøkonomi.
- Samlebegrep som brukes om teknologiske plattformer (gjerne i form av apper) som knytter tilbydere til kunder.
- De mest kjente aktørene er formidlere av sjåførtjenester (Uber, Haxi), overnattingstjenester (Airbnb), renhold (WeClean).
Denne modellen forklarer forholdet mellom plattorm, oppdragstaker/tjenestetilbyder og kunde/tjenestemottaker:
