– Avgjørelsen kan få store konsekvenser for norsk arbeidsliv

Legeforeningen og moderorganisasjonen Akademikerne «tapte» først den fem uker lange streiken ved norske sykehus, da arbeidsminister Anniken Hauglie benyttet seg av tvungen lønnsnemnd for å avslutte aksjonen i oktober 2016. Videre gikk legene på et sviende nederlag i Rikslønnsnemnda, da arbeidsgiverforeningen Spekter fikk medhold i sitt viktigste krav: at tariffavtalen partene imellom skulle opprettholdes som den var. Det inkluderte legenes vide unntak fra arbeidstidsbestemmelsene.

Det ble fort klart at Akademikerne ikke hadde til hensikt å gi seg så lett. De ønsker såkalt «kollektive og rullerende» arbeidstidsordninger, som i langt større grad enn nåværende avtaleverk innebærer forutsigbarhet. De ønsker også at legene selv skal få en mer fremtredende rolle i utviklingen av arbeidsplanene.

• LES OGSÅ: Et tariffpolitisk narrespill

Det vil de oppnå gjennom rettsaken som starter mandag 2. oktober, hvor de trekker Rikslønnsnemndas kompetanse til å fatte vedtaket de gjorde i februar for Arbeidsretten.

Avgjørelsen i Arbeidsretten kan få store konsekvenser for norsk arbeidsliv og andre fagforeninger, mener Rune Frøyland, leder i Akademikerne helse.

– Blir kjennelsen i Rikslønnsnemnda stående, rammer det ikke bare legene. Man risikerer at andre foreninger vil vegre seg mot å inngå unntak om arbeidstid, fordi man frykter å ikke komme seg ut av avtaler, sier han i en uttalelse fredag.

• MAGNE LERØ: Å svelge unna et nederlag

Legeforeningen og Spekter har gjennom arbeidsmiljøloven en mulighet til å avtale unntak gjennom tariffavtalen. Legeforeningen mener derfor at Rikslønnsnemda ikke kan tre inn i fagforeningens sted og «påtvinge arbeidstakere vide unntak fra arbeidsmiljøloven.»

– Kun fagforeninger av en viss størrelse kan inngå avtaler med vide unntak fra lovens ordinære arbeidstidsbestemmelser. Nemndas kjennelse bryter derfor med norsk lov, mener Frøyland.

Møter Spekter

Selv om det er Rikslønnsnemndas kompetanse som trekkes i tvil, er det Spekter som blir motpart og skal argumentere for at kjennelsen er gyldig.

Sluttinnleggene til partene ble nylig levert til Arbeidsretten. Der gjentar Akademikerne sitt hovedbudskap om at nemnda «har gått utover sin kompetanse» da de fastslo at legene kan jobbe mer enn vanlig arbeidstid, uten at legene er enige.

Legeforeningen skriver at «nemnda ikke besitter kunnskap og kompetanse til å overprøve Legeforeningens forsvarlighetsvurdering», og krever deler av kjennelsen kjent ugyldig.

Spekter, på sin side, sier det er alt eller ingenting. Om Akademikerne får medhold, må hele dagens avtale sies opp og reforhandles, ellers må avtalen bestå som den er, mener de.

Men det er bare teoretisk, mener arbeidsgiver, for alt annet enn medhold til arbeidsgiver vil «sette en vesentlig begrensning på meklingsinstituttets mulighet til å fungere etter sin hensikt», skriver advokat Tarjei Thorkildsen i Spekters sluttinnlegg.

De krever også at Legeforeningen dekker saksomkostningene rettsaken medfører for Spekter.

Første gang

Problemstillingen av typen som skal behandles denne uken har ikke vært oppe i av Arbeidsretten tidligere. Avgjørelsen vil være endelig og kan ikke ankes.

Dersom saken ikke fører frem eller blir løst på en annen måte, vil den imidlertid likevel kunne prøves for andre norske domstoler og internasjonale organer.

Rettsaken starter mandag 2. oktober klokken 09.00 og er berammet slutt påfølgende torsdag 5. oktober. Det er imidlertid ikke kjent når dommen vil være klar.