– Vi trenger ikke midlertidige ansettelser i norsk arbeidsliv

Hvordan kan arbeidsgivere jobbe for å bedre tilliten til sine ansatte i offentlig sektor?

Det var tema for Fafo-debatten mellom Marit Hermansen, president, Den norske legeforening, John Leirvaag, forbundsleder NTL, Paul Chaffey, statssekretær KMD og Spekter-direktøren.

Norsk legeforeningen har den siste tiden kjempet en innbitt kamp mot arbeidsgiver hovedorganisasjon Spekter.

Årsaken til konflikten er at legene opplever at arbeidsgiver tøyer reglene og at forutsetningene endres underveis.

• Mer fra Fafo-konferansen: – Fast ansatt uten lønn mellom oppdrag er noe svineri

– Vi har laget disse avtalene på et tidspunkt hvor man hadde høy grad av tillit. Så opplever de ansatte at maktforholdet nå er endret, sier Marit Hermansen, president, Den norske legeforening.

Spørsmålet er da hvordan tillitten mellom de to partene nå kan gjenreises.

Møtet med de ansatte

Hvordan møtes de midlertidige ansatte som er gravide? Hvordan ordnes ferien? Hvordan formes nye kontrakter?

Dette er spørsmål legeforeningen mener er kjernen i konflikten.

– Tillitsvalgte opplever at de blir forbigått og at de blir sanksjonert. Det er dette som gjør at vi beskriver en forskjellig virkelighet fra Spekter. Da er det vår oppgave å se på avtaleverket slik at vi ivaretar dette, sier Hermansen.

For at tilliten mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne skal bedres, mener presidenten at arbeidsgiverpolitikken til sykehusene må synes i større grad.

– Hvordan lederne møter de ansatte, hvordan avtaler skrives, hvordan man tilrettelegger for gravide, om vi får faste stillinger, hvordan man håndterer vikariater og hvordan man behandles der ute. Det er det som skaper tillit og som kan bygge opp igjen partsforholdet mellom oss og Spekter, sier Hermansen.

Hovedavtalen i Norge går ut på at det er partene i den enkelte virksomhet som har ansvaret for å møtes og utvikle arbeidsmiljøet for å sikre resultatene, for å nå de politiske målene og for å sikre den økonomiske utviklingen.

– Det er de som vet hvor skoen trykker – de tillitsvalgte og ledelsen i den enkelte bedrift som har ansvaret for at tilliten gjenbygges, sier Bratten.

Enig med legene

Spekter var den eneste arbeidsgiverforeningen som gikk imot regjeringens forslag til å utvide adgangen til midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven.

– Jeg er totalt enig med Den norske legeforeningen om at midlertidige ansettelser ikke er noe vi trenger i norsk arbeidsliv. Fast ansatte er den beste garantisten for innovasjon, for omstilling, for langsiktighet, kontinurligtet og evne til å si i fra om noe går feil. Jeg mener det bør være hovedregelen i norsk arbeidsliv, sier Spekter-direktøren.

Likevel er det fremdeles mange leger i spesialhelsetjenesten som ikke er fast ansatt.

– Dette er heldigvis forbigående og vi bør intensivere det, understreker Bratten.

Hun forklarer at det som har vært krevende i legekonflinkten er at legene og Spekter har sett ulikt på hvordan avtaleverket skal tolkes. Her valgte legeforeningen ikke å gå til arbeidsretten, men heller streike.

– Når vi får så mange utfordringer på arbeidstiden til leger, er det grunn til å se på arbeidstidbestemmelsene til leger på nytt. Vi kan ikke fortsette å ha det slik i Norge at norske leger er unntatt arbeidstidsbestemmelsene. Nå er det slik at sykehusene er avhengig av et unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i loven for å drive, slik kan vi ikke ha det, sier Bratten.

Enormt etterslep

I 2002 ble sykehusreformen gjennomført. Da ble eierskapet for alle offentlige sykehus, psykiatriske institusjoner, ambulansetjenester, rusomsorg under spesialisthelsetjenesten overført fra fylkeskommunene til staten.

– Den handlet om å få slutt på uverdig Svarteper-spill, at pasientene i hele landet skulle ha et likt tilbud og et behov for å få budsjettkontroll. Sykehusreformen er den største omstillingen i offentlig sektor noen sinne – etter den ble det kontroll på budsjettene, behandler flere pasienter med bedre resultater enn noen gang enda vi blir eldre og flere, forklarer Bratten.

Selv om budsjettene er i balanse, er president i legeforeningen fremdeles skeptisk til at det likevel ikke er midler til å investere nok.

– Andelen på investeringer i budsjettet har gått ned. Man har ikke klart å ta med seg det vi trenger for å være innovative for fremtiden. Det er et enormt etterslep på utstyr og bygninger, sier Hermansen.

Medarbeiderdrevet innovasjon

Forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag, John Leirvaag, mener at man ikke kan utvikle offentlig sektor bare reformvis, men at den må utvikles kontinuerlig.

– Derfor må vi legge til rette for mer medarbeiderdrevet innovasjon. Vi må bort fra nullfeilkulturen. Vi vil heller ha både de gode og de dårlige ideene enn ikke å få noen ideer i det hele tatt, sier han.

Dette betyr at ansatte må gis tillit og styre sin egen arbeidshverdag og at faglige beslutninger på tas på lavest mulig nivå.

– Gjennom økt handlingsrom, i møte med innbyggerne så kan det oppstå mye mer rom for faglig utvikling og nytekning enn slik vi holder på nå, sier Leirvaag.

Likevel ønsker han ikke å skrote all måling, dokumentasjon og kontroll.

– Mange regler er helt nødvendig for å sikre tillit og rettssikkerhet. De må vi ha på plass. En tillitsreform handler ikke om å skrote alle regler, men det handler om å styre for å nå de viktige samfunnsmålene, sier han.

Bedre samarbeid

Leirvaag forklarer ar i visse virksomheter er det nok slik at det genereres nye styringsindikatorer som er uavhengige av politikerne. Disse blir igjen «for detaljerte» og som fungerer som «et forsøk på å styre etter et Excel-ark i stedet for i stedet for å styre etter målsettingen».

– Jeg kan bli rimelig forbanna på arbeidsgiverne, men jeg kommer alltid til å stille på forhandlingsbordet for å kreve pengene mine. For å kunne gjøre det så må vi også ha et samarbeid om å utvikle bedriftene. Konteksten rundt de samarbeidsbitene gjør at det blir vanskelig, forklarer han.

Det ene går på informasjon og involvering før en politisk beslutning fattes og hvordan den formidles.

– Vi vil også være med på å utvikle virksomhetene. Slik det har vært de siste årene, tyder det på at det går i feil retning, avslutter han.

Tydeliggjøre lederrollen

Statssekretær i kommunal- og moderniseringsdepartementet, Paul Chaffey, forklarer at offentlig sektor har utfordringer som den private sektoren ikke har, nemlig opposisjon og et annet mediesøkelys.

– Det er noe som næringslivsfolk ofte ikke skjønner. Det er en helt annen verden. Hvordan sikrer man seg da vist det er for lite tillit? Vi har sagt at vi skal redusere antall mål og tildelingsbrev i de statlige etatene som blir styrt på den måten. Det kan hende at det blir færre mål, men at det tyter ut andre steder, for eksempel i aktiviteter. Da må vi har ærlige og gode svar på det som er forskningsbaserte, sier han.

Å tydeliggjøre arbeidsgiverpolitikken er et av områdene Chaffey jobber med for å bedre tillitten mellom ansatte og arbeidere i offentlig sektor.

– Vi er enige om at lederne har et hovedansvar for at disse prosessene er gode. Vi er opptatt av å tydeliggjøre lederroller og arbeidsgiverrollen. Det er viktig at ikke hver virksomhet blir som hver en øy, men at vi lærer av hverandres erfaringer og bruker de til å bli enda bedre, sier Chaffey.

Tro på den yngre generasjonen

Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Lars Erik Kjekshus, mener Norge er i en særstilling når det gjelder norske sykehus fordi vi har medisinsk ekspertise representert i ledelsen.

– Vi har hatt et behov for profesjonalisering. Jeg har tro på at den yngre generasjonen i større grad ser mye av behovet for nettopp fokus på kostnadskontroll og koordineringsutfordringer som disse svære organisasjonene våre trenger, sier Kjekshus.

For å gjenbygge tillit mellom partene på sykehusene, mener han at det kreves noen innrømmelser fra begge parter og erkjennelse for å komme seg videre.

– Man må avstå fra en del reaksjoner til tross for at man er provosert for å bygge den felles plattformen, forklarer han.