Mobbing kan gi skjerping – en liten stund

Han forsker på mobbing ved Bergen Bullying Research Group (BBRG) som er en del av Universitetet i Bergen.

I fjor gav han, sammen med Helge Hoel og Harald Pedersen ut boken «Faktaundersøkelse» som handler om metodikk i vanskelige arbeidsmiljøsaker.

Einarsen forklarer at mobbing på arbeidsplassen oppstår når det er uklarheter i forventingene man har til hverandre, problemer i arbeidsorganiseringen og manglende ledelse på arbeidsplassen. Dette er gjennomgående i alle sektorer.

Mer effektiv

Mobbing på arbeidsplassen kan ha alvorlige, langvarige konsekvenser. Professoren forklarer at det henger tett sammen med det å oppleve psykiske plager som depresjon, men også psykosomatiske problemer som muskel og skjellett-plager.

– Man føler konstant fortvilelse og redsel, sier Einarsen.

• Les også: – Ledelse nøkkelen til mindre mobbing i helsevesenet

Likevel kan utførelsen av arbeidsoppgaver på kort sikt bedres av mobbing.

– I starten tenker man at om man tar seg sammen, går det sikkert fint. På kort sikt er det ikke sikkert det har negative konsekvenser for utførelsen av arbeidsoppgaver. På lang sikt derimot, har det konsekvenser. Både for den som blir mobbet, men også for hele arbeidsmiljøet, sier Einarsen.

Påvirker ikke sykefraværet

Mobbing spiller mindre inn på sykefraværet enn man skulle tro, ifølge professoren.

– Det har sammenheng, men i forhold til hvor syke folk blir av å bli mobbet, er ikke sykefraværet som er knyttet til mobbing så høyt som man skulle tro, sier Einarsen.

Det handler om at i mange situasjoner skjønner man at det ikke er så lurt å ta ut sykemelding fordi ofte handler mobbing om å skyve deg ut av arbeidsplassen.

• Les også: Mange opplever mobbing som en utstøtingsprosess

– Da er det ikke lurt å ta sykefravær. Da skyver man seg selv ut. I mange tilfeller er det nettopp det mobberne vil, sier Einarsen.

Den effekten av at man forsøker å unngå å bli skjøvet ut vil redusere sammenhengen med sykefravær og mobbing. Tallene blir da kunstig lave.

– Studiene viser at sammenhengen mellom sykefravær og mobbing gjelder stort sett for kvinner. Menn som blir mobbet får ikke større sykefravær.

Hvorfor er det så stor forskjell mellom menn og kvinner som mobbes?

– Det vet vi ikke, sier professoren.

Ikke skam-relatert

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om mennesker som mobber gjør det for å håndtere sin egen skam.

Det var Doktor Mary Lamia fra The Wright Institute i California som skrev om teorien i en artikkel i britiske The Guardian.

Den norske professoren mener derimot teorien høres litt «rar» ut.

– Skam-teorien har vært en angloamerikansk greie som aldri helt har blitt støttet. Spørsmålet med skam og mobbing kommer opp med ujevne mellomrom, sier Einarsen.

• Les også: Nervøse kolleger blir lettere utsatt for mobbing

«Mobbere angriper andre for å bli kvitt sin egen skam, noe som tillater dem å fristille seg fra sine egne følelser,» skriver Lamia.

– Stort sett har skam kommet opp i forhold til offeret – det å bli mobbet i forbindelse med skam. Det at det skal henge sammen med mobberen høres for meg litt rart ut. Jeg har aldri sett noen studier som skulle antyde det. Det henger sammen med helt andre ting, sier Einarsen.

Rot med rollefordeling

Professoren mener mobbing handler om det å ha makt over andre mennesker og delvis misbruke denne makten.

Mangel på ledelse er også et typisk tegn i arbeidsmiljøet der mobbing foregår.

– Det handler om at påbegynnende konflikter, stress og frustrasjon ikke blir håndtert – så utvikler det seg. Det som ligger bak stresset, konfliktene og frustrasjonene er uklarheter og rollekonflikter, sier Einarsen.

• Les også: – Deprimerende å se hvordan en del voksne opptrer på sosiale medier

Mobbing skjer som oftest på arbeidsplasser der det er mye rot i organiseringen og forventingene til ansatte er uklare eller konfliktfylte.

– Lederne kan for eksempel ønske seg en annen atferd av ansatte enn det den ansatte selv mener hen skal utøve. Dette, kombinert med mangel på ledelse i lange perioder, er hovedforklaring på hvorfor mobbing oppstår, sier Einarsen.

Personlighet har lite å si

Konflikter og mobbing av kollegaer kan oppstå når man har uavklarte eller konfliktfylte forventinger i forhold til hverandre. Dette kan være uenigheter i arbeidsmiljøet om hvordan de skal utføre arbeidet og hvem som har ansvaret for hva.

– Det gir frustrasjoner og irritasjoner. Hvis lederen lar dette skure og gå, vil situasjonen eskalere, sier Einarsen.

Professoren forklarer at mennesker er på evig leting etter personlighetsfaktorer som kan forklare mobbing, og viser til doktor Lamia’s skam-teori.

• Les også: Når lederen mobbes

– Dette kalles den fundamentale attribusjonsfeil. Den handler om at når man leter etter andres atferd, leter man i personligheten og når man leter etter årsakene til din egen atferd, leter man i situasjonen, forklarer Einarsen.

Når ledere er stresset, har de større sannsynlighet for å bli anklaget for mobbing, ifølge professoren. Da har ikke personlighet så mye å si. Men når de ikke er stresset, har personlighet derimot noe å si.

– Dette er komplekse saker. Vi ser ikke ut til å finne et gjennomgående fellestrekk i personligheten til de som mobber, sier Einarsen.

Oppskrift på klage

Før var det slik at folk vegret seg for å ta opp mobbing på arbeidsplassen, men nå ser det ut som om den vegringen har minsket betraktelig de siste årene.

I dag er det ikke uvanlig at folk klager på mobbing. Det som derimot har skapt større problemer de siste årene etter at folk har begynt å klage, er at virksomhetene ikke har att system og metoder for å håndtere disse klagene.

• Les også: – Vi lever i krenkelsens tidsalder

Boken Faktaundersøkelse» er en oppskrift for hvordan man skal klage i tråd med arbeidsmiljøloven og hvordan virksomheter kan undersøke om ting er uheldige og om det involverer brudd på arbeidsmiljøloven.

– Første steg, før noen føler seg mobbet, er at organisasjonen må bygge prosedyrer og retningslinjer for det. Det må de bygge ut som en del av sitt internkontrollsystem. Deretter må dette bli informert til alle ansatte, forklarer Einarsen.

På denne måten vil den ansatte vite hva de skal gjøre om de blir utsatt for mobbing. Da må den ansatte velge om hen vil levere klage og få saken sin undersøkt, leve med det eller ta det opp med personen det gjelder.

Kan få sparken

– Det å levere klage har en pris. Da blir det en sak av det og den andre får lov til å forsvare seg, du må inn til kartleggingsamtale og du kan risikere å få vite at du ikke har blitt mobbet.

Einarsen forklarer at det koster både krefter, energi og bekymringer.

• Les også: Lederen mobber, men ingen sier ifra

– Poenget er at virksomhetene må ha systemene på plass som gjør det mulig å klage og undersøke mobbesaker, sier han.

Dersom man konkluderer med at noen har blitt mobbet, skal det iverksettes disiplineringstiltak mot den som har mobbet. Da er det denne personen som har brutt arbeidsmiljøloven og som får tiltaket på seg.

– Det kan være alt fra instrukser, til advarsler, omplasseringer og i verste fall sparken, sier Einarsen.