Største fall i midlertidigheten siden finanskrisen

Sommeren 2015 gjorde regjeringen Solberg reglene for midlertidige ansettelser slakkere. To år senere nærmer midlertidighetsgraden i norsk arbeidsliv seg igjen normalen.

I tredje kvartal 2016 toppet andelen midlertidige ansettelser seg på 9,4 prosent, viser Arbeidskraftundersøkelsen fra SSB (AKU). En må tilbake til finanskrisen og tredje kvartal i 2008 for å finne tilsvarende nivå i midlertidigheten (tredje kvartal 2012 nådde nesten opp, med en midlertidighetsgrad på 9,3 prosent). Ellers har tilsvarende kvartalsmålinger vist en stabil midlertidighetsgrad på i overkant av 8,5 prosent, med en bunn-notering i 2015 (8,4 prosent), rett etter at regjeringen slakket midlertidighetstøylene.

De mest avvikende kvartalene lå dermed godt over et halvt prosentpoeng over det en kan kalle «normalen».

AKU viser en midlertidighetsgrad på 7,7 prosent i første kvartal 2017 – et fall på 1,7 prosentpoeng siden toppen ble nådd på sensommeren 2016. Det eneste sammenliknbare fallet de seneste årene er fra tredje kvartal i 2008 til første kvartal 2009, da samme undersøkelse viste et fall i midlertidigheten på 1,8 prosentpoeng.

• OVERBLIKK | Slik ser arbeidsmarkedet ut akkurat nå

Avviket til sammenliknbare perioder de senere årene er også visket ut. I første kvartal har midlertidigheten vaket rundt 7,5 prosent hvert år siden finanskrisen, med en bunn på 7,2 prosent i 2015. På samme tidspunkt opplevde Norge det største hoppet i arbeidsledigheten siden utgangen av 2009, mens arbeidsdeltakelsen nådde sitt foreløpige bunnpunkt på nesten 20 år (67,65 prosent).

Omtrent samtidig som de nye AKU-tallene ble rullet ut, publiserte Nav sin seneste bedriftsundersøkelse, som kartlegger etterspørselen etter- og mangel på arbeidskraft. Den viser at norske bedrifter til sammen mangler 33.800 personer – en økning på over 20 prosent sammenliknet med året før.

«Resultatene fra årets undersøkelse tyder på at norsk økonomi går inn i en litt bedre tid etter de siste års oljenedtur,» skriver Nav i en pressemelding. I tillegg er forventningene til sysselsettingen – arbeidsdeltakelsen – en god del høyere enn de seneste årene. Forventningene ligger mer på linje med de i 2012 og 2013, da arbeidsledigheten lå i underkant av 3,5 prosent og sysselsettingen tidvis lå tett opp mot 70 prosent.

(Saken fortsetter under grafikken)

Midlertidighet i norsk arbeidsliv:

Svartmaling?

Tidligere denne måneden gikk arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie hardt ut mot det hun mener er en svartmaling av regjeringens politikk i regi av LO og Arbeiderpartiet.

– Støre og Ap-toppene har snakket i store ord om at regjeringens arbeidslivspolitikk tar Norge tilbake til løsarbeidersamfunnet. Det var ikke måte på hvor galt det kom til å gå. Partiet tegnet et bilde av et Norge der arbeiderne måtte stå med lua eller iPhonen i hånda og nærmest bli skaltet og valtet med av arbeidsgiverne. Det var svartmaling av verste sort, uttalte hun til VG.

Bakgrunnen var en fersk Fafo-rapport som konkluderer med at det knapt har blitt flere midlertidig ansatte etter regjeringens omstridte lovendring sommeren 2015.

«Når vi sammenligner perioder før og etter lovendringen, finner vi en økning på i gjennomsnitt 0,5 prosentpoeng i andel midlertidige ansatte,» skriver Fafo-forsker Kristine Nergaard i underveisvurderingen, som er en del av et prosjekt som skal gå frem til 2018.

Under Arbeiderpartiets landsmøte varslet partileder Jonas Gahr Støre likevel at han umiddelbart vil vrake den generelle adgangen til midlertidige ansettelser hvis han kommer i posisjon etter valget 11. september.

• ASLAK BONDE | Regjeringens gode tall

Han får ikke uventet full støtte fra LO. – SSB sine tall viser at vi i den perioden etter at loven kom, har fått cirka 20.000 flere midlertidige ansatte. Vi pleier å stole på SSBs tall, sier LO-leder Gerd Kristiansen til NTB.

Hun har tilsynelatende lagt bak seg feiden mellom Gahr Støre og samfunnsøkonom i Civita, Steinar Juel, om hvorvidt antall eller andeler bør veie tyngst i vurderingene av arbeidsmarkedet.

– Det skapes jo ikke nye jobber. Vi ser at sysselsettingsgraden er den laveste vi har hatt på over 20 år. Argumentet holder ikke i det hele tatt, sier Kristiansen til NTB om høyresidens påstand om at økt adgang til midlertidighet gir flere en sjanse til å komme inn i arbeidslivet.

Marked og politikk

Midlertidigheten er stort sett alltid høyest i tredje kvartal på grunn av sesongen og skoleelever i sommerjobb. Den laveste andelen midlertidig ansatte finner man så godt som alltid i første kvartal.

– Et sted hvor toppen var særlig høy i tredje kvartal var i serverings- og overnattingsvirksomheter. Der har sysselsettingen vært veldig sterk de seneste årene, på grunn av den svake krona, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

I hovedorganisasjonens eget økonomibarometer vurderte serverings- og overnattingsbransjen situasjonen i fjorårets tredje kvartal som «svært god», sier Dørum.

– Så den svake krona har bidratt til en veldig god sesong for nettopp denne næringen. Og hvordan dekker denne næringen sitt ansettelsesbehov? Jo, det er nettopp med sesongarbeidere, fordi turisttrafikken er mye høyere om sommeren.

Han understreker at det store fallet fra tredje kvartal i fjor til første kvartal i år kom fordi midlertidigheten i tredje kvartal var særlig høy, og ikke at den var spesielt lav i første kvartal.

– Det gir kanskje en særlig sterk sesongeffekt på bakgrunn av krona.

Norsk deltid for svensk heltid

Dørum påpeker at den norske krona snudde ved forrige årsskifte, men han antar at mange av de som dro på ferie til Norge sommeren 2016 hadde planlagt dette god tid i forveien – før de rakk å reagere på kronekursen.

Han ser imidlertid flere mulige årsaker til utviklingen i midlertidigheten, men understreker at «man kan bare spekulere i årsakene til utviklingen, siden AKU ikke opplyser om det».

– En annen mulig faktor er at det som tidligere var deltidsjobber for norsk ungdom i varehandelen og i serveringsvirksomheter - spesielt i Oslo - og har blitt heltidsjobber for svenske unge voksne, nå igjen blir deltidsstillinger. Når det går dårligere i Norge og bedre i Sverige er det mulig å tenke seg at en del heltidsansatte svensker reiser hjem.

Dørum viser til endringer nettoinnvandringstallene fra Sverige, der det tradisjonelt har vært store bruttostrømmer som kommer til Norge for å jobbe i to-tre og før de reiser hjem igjen – og en ny strøm kommer inn.

Sjeføkonomens spekulasjoner underbygges i SSBs seneste statistikk for nettoinnvandring, publisert tidligere denne uken. Der slås det fast at det aldri har vært målt høyere utvandring fra Norge enn i fjor. Innvandringen fra Sverige stuper, og flere utvandrer. Samtidig forlater stadig flere østeuropeere landet, særlig polakker og litauere.

– Nå handler det kanskje mer om at det er færre som har kommet, enn at det er store utstrømminger av folk som har vært her lenge. Og hva skjer da når man nærmer seg sommeren, og norsk økonomi viser tegn til lysning? Jo, da trenger man folk til å jobbe i butikkene. Og hvis det ikke er fast ansatte svensker som står sommeren over, er det kanskje i større grad norsk ungdom som slipper inn igjen i deltidsjobber, sier Dørum – som understreker at dette er rene spekulasjoner.

(Saken fortsetter under grafikken)

Inn- og utvandringsmønstre i endring:

I det tilfellet tror han tredje kvartal 2017 igjen kan by på høye midlertidighetstall.

– Om de ikke skyter rett i været, så kan det hende tallene blir litt høyere enn normalen har vært tidligere år.

Det er imidlertid en annen «latent forklaring som isolert sett kan trekke motsatt vei», sier Dørum:

Det har snudd i norsk økonomi. Ting ser bedre ut nå enn det gjorde for et halvt år siden og ett år siden.

– Og hvis du er usikker på bildet – hvis du ser at ting går bedre, arbeidskraftsbehovet er økende, da vil du hvis mulig – det er jo begrensninger i loven - ansette en person midlertidig, så ser vi om det er grunnlag for den jobben på sikt. Jo lenger inn i konjunkturåret du kommer, jo mindre behov vil det være for den type midlertidighet. Da vil du tenke at dette skal være en fast tilsetting i stedet, sier sjeføkonomen.

• OVERBLIKK | Slik ser arbeidsmarkedet ut akkurat nå