Å se OL på jobb kan styrke arbeidsmoralen din

I disse OL-dager er det flere norske arbeidstakere som samles rundt skjermen eller TV-en på kontoret for å se om Norge har greidd å kapre enda en medalje.

Mange ledere er kanskje bekymret for om det kommer noe produktivt ut av all denne TV-tittingen.

Kollegaer som ikke er så veldig opptatt av hvilken nasjonalitet idrettsutøveren som krysser målstreken under vinter OL i Pyeongchang har, rister kanskje oppgitt på hodet over det overveldende engasjementet til resten av kontoret.

Tidligere idrettsutøver og prestasjons-trener Steve Siebold, mener derimot at det å se OL i arbeidstiden kan bidra til å styrke nettopp arbeidsetikken.

I en Forbes artikkel deler han åtte lærdommer fra å følge med på vinterlekene.

Å ville vinne er viktigst

Det å vinne er kanskje ikke det viktigste, men hungeren etter å vinne, er viktig. Idrettsutøverne som deltar i OL har en holdning som tilsier at de vil gjøre «hva som helst» for å vinne.

De har bestemt seg for å gi alt for å vinne. Utøverne har lært seg å både å ofre andre ting og lide for å få det de ønsker.

Suksess er et biprodukt av motgang

Stjerneutøverne har en mental spilleplan. De har en plan om å fortsette fremover selv om motstanderen nærmer seg og de har en plan for hvordan de kan lære av eventuelle tilbakeslag.

Ansvarlighet handler ikke om skyld

Det å ta ansvar, eller mangelen på å ta ansvar, er en av de største utfordringene Siebold ser når han trener utøvere og lag.

«Sannheten er at ansvarlighet er det som øker kollektiv bevissthet slik at du og alle rundt deg kan fortsette å utføre på et høyt nivå,» sier han.

Toppidrettsutøvere vet forskjellen mellom god og fantastisk, vanlig og ekstraordinær, fordi det disse forskjellene sitter i beinmargen hos utøveren og på denne måten holdes hun eller han ansvarlig for sine handlinger.

«Uten ansvarlighet er det ingen bevissthet om hva som fungerer og hva som ikke fungerer, og hvis det er ingen bevissthet, er det ingen handlingsevne. Du kan ikke handle ut ifra noe du ikke vet eksisterer,» sier han.

De studerer eget spill

Idrettsutøvere tilbringer mye tid med å trene, studere sine konkurrenter og se på videoer av sine egne bragder, sesong etter sesong, sammen med sine trenere og veiledere.

Suksess er en forbannelse

Målet er å bli bedre, ikke best. Når du først er i toppsiktet, har alle samme mål om å slå deg ned fra seierspallen.

«Når du er på topp, er det bare to veier du kan gå; nedover, som er det samme som å tape og ingen steder, noe som kan føre til en type tilfredshet som gjør at du ikke lenger jobber,» sier Siebold.

Forsøk å vinne, men husk at når dagen er omme, har du fremdeles et nytt løp i morgen der du også må prestere.

Å vinne er en prosess

Toppidrettsutøvere har en prosess de følger hvor de justerer sine handlinger med egne tankeprosesser. De har et klart mentalt bilde av hva de vil, hvorfor det er viktig for dem, hvordan de skal oppnå det og de følger denne planen konsekvent hver dag.

De kan trenes

De fleste kan bare akseptere mengden trening egoet deres tillater. Faktum er at det er bare så langt man kan gå alene. Toppidrettsutøvere og de beste lagene har alle trenere. De spiller ingen rolle hvilken bransje man er i.

«Hvis du ønsker å heve spillet ditt, vil et eksternt perspektiv hjelpe,» sier Siebold.

Avventer følelser

Toppidrettsutøvere legger il side alle andre følelser når de beveger seg mot målstreker. De fokuserer bare på det som er fremover dem. Det er et sted og en tid for alt, og idrettsutøvere innser at det å overtenke og være emosjonell ødelegger tankegangen deres og påfølgende beslutningsprosesser.

Hvordan klarer de å stenge alt annet ute? De bryter ned det store bilde i små biter som er mer håndterbare.

«Du kan alltid bryte ned et mål i mindre biter som føles mindre overveldende, noe som gir deg et løft av selvtillit og fokus».