– Ekstra vanskelig å velge utdanning i dag

Skal du velge utdanning med hjertet eller hodet? Verken det ene eller det andre, mener forfatterne boken «Studievalg».

– Du må ikke enten velge med hjertet eller hodet. Kanskje kan hodet få deg inn på et område eller dra deg i en retning – få deg inn i riktig gate så å si. Og så kan hjertet hjelpe deg å bestemme deg for en bestemt utdanning. Eller omvendt, forteller forfatter Hedvig Lie Nygaard.

Hun og medforfatter Elisabeth Josefine Lackner mener at det ikke kun bør være én avgjørende faktor når du skal velge studium.

1. februar er datoen alle fremtidige studenter burde merke seg. Da åpner nemlig søknadsprosessen på Samordna opptak. Du har frem til 15. april på å bestemme deg for hva du ønsker å studere.

• LES OGSÅ: – Vi vil ikke oppleve masseledighet, men heller en enorm omorganisering av arbeidskraft

I dagens arbeidsmarked med mye omstilling, digitalisering og nye jobber kan valget av utdanning være avgjørende for å få en god start i fremtidens arbeidsmarked. Derfor er det ekstra viktig å være klar over mulighetene man har.

– Det er mange som syns det er ekstra vanskelig å velge utdanning i dag på grunn av omstilling og digitalisering i arbeidslivet. Vi vet jo ikke akkurat hvilke jobber som vil finnes i fremtiden, sier forfatter Lackner.

Det er sjeldent det er ett helt riktig valg, eller ett som er helt galt, mener Nygaard og Lackner.

Rop fra arbeidslivet

Vi får hele tiden budskap om at arbeidslivet er i omstilling. Det skriker etter fagarbeidere, teknologer og helsearbeidere. Samtidig er ikke utdanningsinstitusjonene alltid like raske med å omstille sine studieprogrammer i takt med arbeidslivets behov.

For studenter som er villfarne i havet av studiemuligheter og som ønsker å være sikret jobb i fremtiden, har Lackner noen beroligende råd:

– Den utdanningen man får vil uansett bare dekke deler av det kompetansebehovet du vil ha når du begynner å jobbe. Du vil lære utrolig mye i selve jobben, sier hun.

• LES OGSÅ: Strengere krav til faglig fordyping og karakterer

Dersom et bestemt yrke er viktig for deg, noe det er for de fleste, bør man se på beskrivelser av jobber til de som er ferdig utdannet. Se på arbeidskraftsbehov fremover. I boka «Studievalg» viser forfatterne til mange gode kilder og beskrivelser av fremtidens arbeidsliv.

– Når arbeidsgivere skriker etter behov innenfor helse og omsorg og teknologi, er det sannsynlig at du vil ha flere aktuelle jobber å velge mellom dersom du går i disse retningene. Det er fornuftig å høre på de stemmene, men faglig interesse bør ligge til grunn for det du velger å studere, sier hun.

Viktigere med utdanning

Teknologikompetanse er noe alle virksomheter i dag er ute etter. Forfatterne tror at det innenfor digitalisering nok vil være behov for å kombinere breddeutdanninger med spesialisering innen digitalisering.

– I tillegg kommer nok digitalisering til å bli en integrert del i flere utdanninger for at utdanningene i større grad skal svare til de behovene arbeidslivet har. De studieprogrammene som legges om i dag, ilegges gjerne mer teknologi og digitalisering og inkluderer digitalisering i grunnutdanningene, sier Lackner.

• LES OGSÅ: – Fremtidens sykepleier vil være en blanding av ingeniør og sykepleier

Mange representanter for arbeidsgivere sier at det fremover vil bli viktigere med høyere utdanning, samtidig som vi vet at vi har behov for folk med fagskoleutdanning.

– Uansett vil nok en form for skolering og bevis på formell utdanning bli viktig å kunne vise til for å få jobb i mange bransjer – de er det allerede i dag. Det kan bli mer utfordrende å gå ut i arbeidslivet uten noe formell kompetanse, enten i form av et fagskoleløp eller et mer akademisk orientert studieløp, sier Lackner.

En milepæl

For mange fremstår valg av utdanning som en milepæl. Men forfatterne understreker at folk må huske på at det kommer mange retningsgivende valg senere.

Hva man skal velge å fordype seg i, hva vil du skrive oppgaver om eller jobbe i prosjekt for? Kan du gjøre prosjekter for interessante arbeidsgivere? Hvilke jobber kommer du til å søke på?

– Det er ikke slik at det valget man tar sementerer deg til en retning i arbeidslivet. Hvis man for eksempel velger en helseretning, noe det er stort behov for i Norge i dag, vil det naturlig nok gi deg bedre jobbmuligheter i helsesektoren enn om du velger en annen type utdanning, som for eksempel språk, sier Lackner, og legger til et stor MEN.

• LES OGSÅ: Utdanning - ikke arbeidsmoral - avgjørende for Nord-Europas velstand

– Når du velger et fagfelt er det større sannsynlighet for at man ender opp med å jobbe innen det fagområdet enn hvis du ikke hadde studert det fagfeltet, naturlig nok. Det er større sjanse for å ende opp i helsesektoren hvis du har studert noe helserelatert enn hvis du har studert samfunnsgeografi. Men det betyr ikke at du ikke kan få jobb i helsesektoren hvis du har studert samfunnsgeografi, sier hun.

I løpet av mange utdanninger ligger det flere muligheter for å dra utdanningen i en spesiell retning, gjennom blant annet fordypning, praksis og oppgaver.

Studiediamanten

De to forfatterne har utformet Studiediamanten som er et refleksjonsverktøy for deg som skal velge høyere utdanning. Det handler om å reflektere rundt og anvende den informasjonen man har samlet om studiemuligheter. For å klare dette må du sette ord på din egen situasjon, på hva du er flinkt til, liker og håper på. Dette kan vi trene oss opp til, og Studiediamanten kan hjelpe deg. Her kan man selv, eller sammen med andre, fylle ut disse områdene for å få bedre klarhet i hva som passer for deg.

– Alt henger sammen med alt. Noen vektlegger jobbsikkerhet sterkere enn faglig interesse. Vi tror dette er et verktøy som kan hjelpe folk i studievalget. Man kan prøve å notere litt på hver faktor for å snevre inn det store bilde, sier Nygaard.

Stor innflytelse

Venner, lærere og familie kan alle ha en mening om hvilken utdanning du som fremtidig student burde velge. Her har familien en spesiell stor innflytelse.

– Mange foreldre er opptatt av at barnet skal ta høyere utdanning. Det er fint å få innspill fra de som kjenner deg godt, men det er også viktig å ta et selvstendig og bevisst valg selv, understeker Nygaard.

Informasjon fra Ungdata viser hvilke forventinger unge har til seg selv ut fra sosial bakgrunn. Her ser man at de som har lav sosioøkonomisk bakgrunn har vesentlig lavere forventing til å ta høyere utdanning enn de som har høy sosioøkonomisk bakgrunn.

Kommer du fra et hjem der foreldrene tatt høyere utdanning, vil du og dine omgivelser nok ha større forventing til at du også gjør det. Foreldrenes fagbakgrunn vil også til en viss grad påvirke hvilke fag man orienterer seg mot.

• LES OGSÅ: – Nødvendige krafttak for yrkesfaglig utdanning

– Hjemmet har mye å si. Dette er verken bra eller dårlig, men det er greit å være klar over slike mekanismer og at de spiller inn på om du ønsker å studere og hva du ønsker å studere, sier Lackner.

Innvandrerfamilier skiller seg litt ut. Denne delen av befolkningen har høyere forventinger om at barna skal ta høyere utdanning enn deres sosiale bakgrunn skulle tilsi.

– Mange ønsker at barna skal få andre muligheter enn de selv hadde, sier Nygaard.

Forfatterne ønsker å bidra til bevisstgjøring rundt disse mekanismene og nå ut til ungdom fra familier som ikke kan så mye om høyere utdanning, men også de som har mer fastlåste oppfatninger av hva slags utdanning som er «bra» eller «dårlig».

– Vi ønsker å bidra til bevissthet rundt dine egne preferanser og refleksjon om hvorfor de er som de er. I boka Studievalg får du en oversikt over hvilke utdanningsmuligheter du i dag har og hva du bør tenke på når du velger, sier Lackner.

Økonomiske konsekvenser

Å ta feil utdanning kan ha store konsekvenser. Det at folk dropper ut av studiet eller bytter studieretningen flere ganger gagner verken samfunnet eller den enkelte økonomisk.

For å unngå å starte på en utdanning som kan virke bra i teorien, men som ikke passer for deg i realiteten, har forfatterne noen gode råd.

• LES OGSÅ: Minoriteter rett inn i høyere utdanning

– Du bør være interessert i det du skal studere og virkelig ha lyst til å begynne på studiet. Dette burde ligge til grunn når man skal ta et slikt valg. Du burde ikke starte med noe du syns bare er halvveis spennende eller ikke blir spesielt motivert av faglig. Finn ut av hvordan studiet er bygget opp, hva de faglige komponentene består av og hvordan vil studiehverdagen vil se ut, sier Lackner.

Studenter som har gjort mye research fatter bedre studievalg og bytter i lavere grad å bytte studieretning senere. Du må først få bred oversikt og deretter gå i dybden på det man er interessert i. Sjekk programbeskrivelsene og beskrivelser av hvordan arbeidslivet ser ut.

Gi det litt tid

Selv om man ikke trives de første par ukene på en ny utdanning, betyr ikke nødvendig det at du har gjort et feil valg. Gjør et helhjertet forsøk på å trives for du eventuelt ombestemmer deg, mener forfatterne.

– Det er viktig at man gir studiet man har valgt litt tid. Man må ikke tro at alle brikkene vil falle på plass den andre uken. Man modnes i løpet av en bachelorgrad, sier Nygaard.

Velger man en integrert masterutdanning eller en profesjonsutdanning er opplegget ofte mer lagt, men det er fremdeles mange valgmuligheter, for eksempel hva du vil fordype deg i, skrive oppgave om osv. Velger man derimot en mer teoretisk orientert bachelorgrad, vil man ha flere muligheter til å kombinere med ulike mastere.

• LES OGSÅ: Rekordmange får tilbud om høyere utdanning

– Noen utdanninger er mer åpne enn andre. Hvis man er veldig usikker, kan det være lurere å velge en mer generell utdanning som kan lede i ulike retninger, enn en profesjonsutdanning der studieløpet i mindre grad kan varieres og velges av studenten selv. Da har man flere valgmuligheter og forme utdanningen etter hvert, sier Nygaard.

Det er altså viktig å gå «all-in» når man begynner som student og virkelig være en del av fadderopplegget og engasjere deg i studiene så godt man kan.

Kjønnsdelt utdanningsmarked

I dag er det en generell overvekt av kvinner i norske utdanningssystemer. Hele 60 prosent av studenter er kvinner. Motivasjonen for å studere er derimot lik blant kjønnene – de fleste ønsker å studere noe de er interessert i og få en jobb som er interessant. Likevel velger gutter og jenter ulike fagområder.

På lærerutdanninger er 70 prosent av studentene kvinner. Innen økonomiske og administrative fag er det ganske likt. I samfunns- og humanistiske fag er det 60 prosent kvinner. Innen naturvitenskapelige og tekniske fag er nesten 60 prosent gutter.

• LES OGSÅ: – Norge får på langt nær nok igjen for sin forpliktelse til gratis høyere utdanning

– Selv om vi lever i et veldig likestilt land, er det fremdeles store forskjeller i hvilken utdanning man velger. Dette er noe både myndigheter, arbeidsgivere og utdanningssektoren ønsker å gjøre noe med. Vi har forskning som viser at det kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkedet motvirker utradisjonelle studievalg for den enkelte, forklarer Lackner.

• LES OGSÅ: I disse bransjene er lønnsgapet størst

Man har kanskje et bilde av den typiske sykepleier som en kvinne og den typiske IT-teknologen som mann. Disse stereotypiene påvirker oss når vi skal velge utdanning.

– I den grad man velger utradisjonelt med tanke på kjønnsfordeling, er det flere jenter som velger typiske gutte-utdanninger enn omvendt, legger Nygaard til.