– Hvorfor tror du Røkke er så opptatt av dialogen med de tillitsvalgte?

Selv i industrien begynner det å skorte på organisasjonsgraden. Samarbeidet som den norske modellen er tuftet på kommer til å «råtne på rot» dersom partene ikke endrer seg i takt med omveltningene i arbeidslivet, advarer konserndirektør for HR, Kjetil Kristiansen i Aker BP.

– Hva er kjernen i den norske modellen? Lovverket og hovedavtalene? Nei – kjernen er tillit, innflytelse, medbestemmelse og kvalitet på dialogen, sier Kristiansen.

Han mener arbeidslivets hovedorganisasjoner er nødt til å ta endringene i arbeidsmarkedet innover seg for å overleve, fremfor å «holde fast ved den norske modellens hellige kyr». I det må det ligge en innrømmelse av at standardene som så langt har vært en suksessoppskrift for fagbevegelsen ikke nødvendigvis passer inn i det moderne arbeidsmarkedet, mener han.

Under et arrangement i regi av partnerne bak medbestemmelsesbarometeret til Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) på OsloMet – Storbyuniversitetet, ble bedriftsdemokratiet diskutert forrige uke. Ifølge det seneste barometeret har ansatte i det private – der organisasjonsgraden er under 40 prosent – langt mer medbestemmelse på arbeidsplassen enn de som er ansatt i det offentlige, hvor organisasjonsgraden er over 80 prosent.

– Det er et tankekors, sier Kristiansen.

Han forteller at arbeidsstokken i Aker BP er i ferd med å dele seg. I offshore er snittalderen drøyt 50 år, og blant dem er fagorganisering og tariff helt naturlig. Men nå søker selskapet stadig flere «digitale talenter» - ofte it-ingeniører - som ikke har bakgrunn fra olja. Der er organisasjonsgraden veldig lav.

– Medbestemmelse, innflytelse og tillit er de helt med på. Det er veldig relevant og moderne. Men de trenger ikke fagforeninga for å få det, mener Kristiansen.

– Fagbevegelsen må finne ut av hvordan de bedre kan representere disse nye viktige gruppene. Nå er mange av den oppfatningen at de kan oppnå bedre avtaler på egen hånd. Hvor er dialogen med disse?

For få uker siden la Fafo frem en undersøkelse, der alle de store arbeidslivsorganisasjonene for første gang gikk sammen for å finne ut av hva uorganiserte mente om det organiserte arbeidslivet. 60 prosent svarte at de oppnår samme lønns- og arbeidsvilkår uavhengig av medlemskap i en fagorganisasjon. Samtidig er to av fem uorganiserte positive til medlemskap i en fagorganisasjon.

Nytt arbeidsliv

Det er først og fremst LO-forbund som sliter med å opprettholde organisasjonsgraden. Den samme utviklingen ser man i de øvrige skandinaviske landene.

Fafo-forsker Kristine Nergaard er tydelig på at endringene i arbeidsmarkedet er en viktig del av forklaringen.

I et synspunkt på NRK Ytring skriver hun at de store industriarbeidsplassene, der nesten alle var organiserte før i tiden, utgjør en stadig mindre andel av sysselsettingen. Samtidig er det færre faste ansatte i bygg- og anleggsbransjen, mens de som er leid inn midlertidig kommer fra utenlandske selskaper. I servicebransjen består store deler av arbeidsstokken av studenter og andre unge som ikke nødvendigvis ønsker en yrkeskarriere i bransjen.

Nestleder Steinar Krogstad i Fellesforbundet, som organiserer industriarbeidere under LO-paraplyen, er smertelig klar over utviklingen.

– Det er helt åpenbart grunn til bekymring, sier han.

– Unge går i mye større grad enn før ut på arbeidsplasser og bransjer der det ikke er den samme tradisjonen og der det organiserte arbeidslivet ikke er på plass. Da er det heller ingen der til å spørre dem. Så det å komme ut der, er en utfordring for oss, sier Krogstad.

Nergaard i Fafo advarer imidlertid fagorganisasjonene mot å forlate sine tradisjonelle metoder i jakten på det nye arbeidslivet.

«Synlighet og individuelle medlemsgoder kan spille en rolle, samt å være aktiv på studiesteder. Men det er tradisjonell organisasjonsbygging som har effekt over tid,» skriver hun.

Ifølge undersøkelser Fafo har gjennomført, organiserer arbeidstakere seg når de kommer på en arbeidsplass med allerede etablerte fagforeninger, tillitsvalgte og tariffavtaler. I privat sektor er det en organisasjonsgrad på 67 prosent på slike arbeidsplasser.

«For fagbevegelsen er dermed det viktigste å styrke tilstedeværelsen i form av aktive klubber og synlige tillitsvalgte,» skriver Nergaard på nrk.no.

Det er lettere sagt enn gjort, mener Krogstad i Fellesforbundet.

– Vi ser en næringsstruktur i endring, med færre store bedrifter og flere små og middels store. Det gir oss en ekstra utfordring. Organisasjonsgraden vokser med størrelsen på bedriften. Det er ikke ofte at det er noen tariffavtale hos en byggmester med to ansatte.

Nødvendig nytenking

Av alle arbeidslivsorganisasjonene er det kanskje Virke som kjenner utfordringene mest på kroppen, ettersom de organiserer bedrifter i mange bransjer der både organisasjonsgraden er lav og relativt få virksomheter er bundet av tariffavtale.

I en kronikk på Dagens Perspektiv skriver avtroppende administrerende direktør i organisasjonen, Vibeke Hammer Madsen, at det er en forutsetning at hovedsammenslutningene oppleves som relevante og representative dersom de skal lykkes med å gjennomføre «store og viktige endringer som tjener den norske økonomien på sikt.»

– Med lavere organisasjonsgrad svekkes denne legitimiteten.

– Norge trenger flere innovatører og oppstartsbedrifter. En gründer kjenner seg ikke nødvendigvis igjen i rollen som arbeidsgiver – eller som arbeidstaker. Nå ser vi at både arbeidsgiverforeninger og arbeidstakerforeninger ønsker gründeren som medlem. Den norske modellen må fange opp de som skaper noe nytt og bygger opp det vi skal leve av i fremtiden, skriver Hammer Madsen.

Farlig konflikt

Hun advarer samtidig mot en utvikling der arbeidslivet preges av stadig mer konflikt. Som Ukeavisen Ledelse skrev i forrige uke ser også NHO, YS og Unio et arbeidsliv som langt oftere løses i domstolene enn før.

Kristiansen i Aker BP mener den største trusselen mot den norske modellen er at partene danner fiendebilder av hverandre, fremfor å samarbeide.

– Vi har prøvd å eksportere den norske modellen til Brasil og Malaysia, uten hell. Der er det krig mellom partene. Det vi må modernisere er hvordan den norske modellen utøves, sier han.

– Det er farlig å konstruere fiendebilder eller en motsetning mellom medbestemmelse og profitt. Bare spør Røkke: Hvorfor tror du han er så opptatt av dialogen med de tillitsvalgte? Det er ikke fordi han er snill. Det lønner seg.