– I år blir vi ikke enige

– Det kommer til å bli mekling og kamp til siste slutt. I år blir det vanskelig, sier LO-veteran og leder for forhandlingsavdelingen, Knut Bodding.

Årets lønnsoppgjør – et hovedoppgjør der det skal forhandles om langt mer enn lønn – går i gang tirsdag 13. mars. Fristen for enighet er satt til 22. mars.

Men selv om partene allerede har hatt mange og lange samtaler om både pensjon og økonomi har Bodding ingen tro på at de vil komme i mål på egen hånd.

– I år blir vi ikke enige, sier han skråsikkert.

Om han får rett, må riksmekleren i aksjon. Den frivillige meklingstiden er i år lagt til påsken. Om partene fortsatt ikke kommer til enighet starter den tvungne meklingen 4. april, med frist ved midnatt lørdag 7 april.

En eventuell streik vil dermed finne sted fra og med den påfølgende mandagen, 9. april.

Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom er klar på at de går inn i forhandlingene med hensikt om å bli enige.

– Hvis vi ikke klarer det innen fristen for forhandlingene, er det en fordel at partene setter seg ned sammen med riksmekleren for å finne de beste løsningene, sier hun.

AFP vanskeligst

Det er flere kamper som skal utkjempes de kommende ukene. I tillegg til lønn, der kravet fra LO er økt kjøpekraft til alle, må det ryddes opp i uenigheter knyttet til ordningene for reise, kost og losji for industriarbeidere. LO krever endringer i Industrioverenskomsten som sikrer at arbeidsgivere må ta ansvaret for slike utgifter, og at disse ikke kan legges over på den enkelte arbeidstaker.

Det vanskeligste blir likevel å komme til enighet om den videre retningen for avtalefestet pensjon (AFP).

Det er en del «hull» i ordningen, mener LO; mange arbeidstakere risikerer i dag å miste retten til ordningen dersom de bytter jobb til en bedrift uten AFP. I tillegg må en ny løsning sikre ekstraytelser til sliterne; de som ikke makter å stå lenge i arbeidslivet. LO legger også til grunn at en ny AFP i privat og offentlig sektor samordnes.

Dette kan oppnås ved å legge om ordningen til en gradert ytelse, mener LO. Der innebærer at arbeidstakere opparbeider seg rett til AFP gjennom antallet år de jobber i en AFP-bedrift.

Et annet alternativ er å lage en innskuddsbasert ordning, der bedriften setter av penger på den ansattes pensjonskonto hvert år. Både NHO og LO støter imidlertid på store utfordringer med en slik løsning; LO ønsker ikke å ta risikoen for avkastning, mens NHO aldri vil gå med på dobbelt innbetaling i en lang periode – noe overgangsperioden fra en ordning til en annen vil medføre.

– Vi har forskjellige løsninger, men jeg opplever NHO og LO som ganske omforente i utfordringene med AFP, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.

– Og det er stor vilje til å komme fram til en ny og bedre løsning, mener han.

NHO er enige i at AFP blir den vanskeligste saken i dette oppgjøret.

– Det er derfor partene i år har blitt enige om et samordnet oppgjør. Jeg opplever at begge parter ønsker å finne løsninger, men det er noen absolutte forutsetninger for oss og det er at ordningen ikke blir dyrere for bedriftene, at den bygger opp om arbeidslinjen og at den blir mer forutsigbar. Vi ser for oss en mer opptjeningsbasert ordning enn vi har per i dag, sier Melsom.

Offentlig sektor påvirker

Bjørnstad mener at pensjonsenigheten i offentlig sektor «anerkjenner hullene i AFP som et problem», og han forventer det samme i det private.

En eventuell omlegging av AFP i privat sektor vil imidlertid kunne påvirke ordningen i offentlig sektor også. I avtalen som ble inngått forrige helg ligger det en klausul om at store endringer i det private pensjonssystemet åpner for justering eller reforhandling av det offentlige.

– Jeg vil tro at endringene vi foreslår vil slå ut slik at den avtalen må endres, mener Bjørnstad.