Arbeidsliv
Spenninger i LO foran lønnsoppgjøret
Tirsdag møtes representantskapet i LO for å meisle ut kravene i årets lønnsoppgjør. Fellesforbundet vil forhandle i front, men møter motstand – også internt.
Etter flere år med svak og til dels negativ reallønnsutvikling kan norske arbeidstakere vente seg mer i lønningsposen når partene i arbeidslivet har forhandlet ferdig.
Spørsmålet er hvor stor reallønnsveksten blir. NHO-leder Kristin Skogen Lund sa tidligere denne måneden til NTB at det er «et lite rom» for reallønnsvekst i årets oppgjør, mens LO-leder Hans Christian Gabrielsen droppet ordet «lite». Det samme gjorde Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen i et intervju med Klassekampen i helgen:
– Det er rom for vekst i reallønna, sa han.
Uenighet
Mandag morgen møtes LOs inntektspolitiske utvalg for å diskutere krav og forventninger til lønnsoppgjøret. Den såkalte tariffpolitiske uttalelsen skal deretter innom LO-sekretariatet før representantskapet samler seg om de endelige kravene på tirsdag.
Det er rom for vekst i reallønna
Representantskapet er LOs øverste organ etter kongressen, som holdes hvert fjerde år. Det ventes ikke de store diskusjonene om lønnskravene foran årets oppgjør, men i spørsmålet om oppgjørsform er landets største arbeidstakerorganisasjon delt.
Fellesforbundet – det største i privat sektor – vil ha forbundsvise oppgjør. Dette innebærer at Fellesforbundet forhandler først med sin motpart Norsk Industri. I tråd med den såkalte frontfagsmodellen må de øvrige oppgjørene deretter forholde seg til rammene og overskriftene i dette første forhandlingsresultatet.
Usikkert
De øvrige forbundene i LO-familien ønsker et samordnet oppgjør, der LO og NHO sentralt forhandler på vegne av alle sine medlemmer.
Det er ti år siden sist det ble forhandlet samordnet i lønnsoppgjøret. Som regel får Fellesforbundet gå i front fordi forbundets medlemmer er ansatt i konkurranseutsatt sektor. Men denne gang er usikkerheten større enn vanlig. Selv innad i Fellesforbundet er det sterke stemmer som tar til orde for et samordnet oppgjør denne gang.
– Vi kan ikke bare skyve AFP og pensjon foran oss. Pensjonssaken vil få store ringvirkninger for folk i lang tid, sier klubbleder Ståle Knoff Johansen ved Kværner Verdal til Dagens Næringsliv.
Hovedargumentet mot et forbundsvist oppgjør er nettopp knyttet til striden om pensjon og AFP som kan bli en hard nøtt i årets oppgjør. Det anføres at LO vil stå sterkere i pensjonsforhandlingene med arbeidsgiversiden om man forhandler samordnet.
Vi kan ikke bare skyve AFP og pensjon foran oss
Reise, kost og losji
Fellesforbundets leder Jørn Eggum sier til Klassekampen at han kan akseptere samordning om lønn mellom LO og NHO.
– Når det gjelder pensjon, må det en samordning til, men det kan vi få til selv om oppgjørene skjer forbundsvist, sier Eggum.
Overfor NTB har han tidligere uttrykt at hovedmotivasjonen for å kreve forbundsvise forhandlinger ikke dreier seg om pensjon, men snarere om særegne utfordringer knyttet til reglene for reise, kost og losji.
I denne kampen nøyer vi oss ikke med uavgjort, vi skal ha hjemmeseier
Vil ha hjemmeseier
For å spare utgifter knyttet til reise, kost og losji, har enkelte arbeidsgivere opprettet det Fellesforbundet beskriver som rene postboksselskap nær arbeidsstedet. Dermed får ikke innleide arbeidstakere betaling for dette, selv om de skulle ha reist til Norge fra Øst-Europa for å jobbe.
– RKL står ikke bare for reise, kost og losji – men også for rettferdighet, kamp og likelønn! I denne kampen nøyer vi oss ikke med uavgjort, vi skal ha hjemmeseier, sa Eggum ifølge BA under en debatt om lønnsoppgjøret i Bergen fredag.
Styrking av privat tjenestepensjon samt å tette hullene i AFP-ordningen ventes ved siden av krav om reallønnsvekst å bli LOs utgangspunkt foran lønnsoppgjøret. Om Fellesforbundets ledelse får representantskapet med seg på kravet om et forbundsvist oppgjør er mer usikkert. Pilene peker i retning av et samordnet oppgjør, men svaret kommer først på tirsdag.
