Arbeidsliv
– Avtalefestet fallskjerm for ressurssterke
Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, går til frontalangrep på AFP-ordningen. Den treffer ikke de den var designet for å treffe, Sliterne. De svakeste, mener han.
– Det er et demokratisk problem hvis en ressurssterk majoritet begunstiger seg selv på en mer ressurssvak minoritet sine vegner, sier Even Bolstad.
«I dag er AFP blitt til en generell tilleggspensjonsordning som kommer mange til gode. Men ikke nettopp dem LO historisk har hatt særlig omsorg for – de svakeste», skriver Bolstad.
Han er også opptatt av at ordningen er dyr, og at den er i ferd med å gå fullstendig over styr:
«AFP er i dag underfinansiert og overbelastet. Det er som et tungt lastet skip, med mange som står på kaia og vil om bord».
Et siste punkt på Even Bolstads «tiltale» mot AFP handler om at ordningen motvirker arbeidslinja og det uttalte målet om at folk flest bør stå i jobb lenger.
Ikke for de svakeste
Da AFP ble laget, var det som et alternativ til uførepensjonering av datidens svakeste grupper i arbeidslivet, sier Even Bolstad, og siter den tidligere LO-sjefen, Yngve Hågensen: «AFP er til for å gi en verdig avgang til de som startet i industrien i 15-16 års alderen».
– I dag er det nåtidens svakeste som faller mest utenfor AFP-ordningen, mener Bolstad.
HR Norge-sjefen viser til undersøkelser fra Kantar og HR Norge som identifiserer typisk «ikke-AFP’er» som kvinne med lav utdanning og inntekt – ofte alenemor med lang deltidskarriere i for eksempel varehandelen bak seg.
Undersøkelsen viser at:
- Det er de høyt utdannede og godt voksne menn som først og fremst henter ut verdien av AFP
- En av fem nordmenn vet ikke om de er dekket av AFP eller ikke
- Kvinner med lav utdannelse og inntekt er dem som vet minst. I snitt er det også de yngre som vet minst om AFP
– Det er i dag de som har tariffavtale som kan benytte seg av AFP. De som ikke jobber på en arbeidsplass med tariffavtale, er avstengt fra ordningen. Og det er gjerne disse som har de tyngste og dårligst betalte jobbene i dagens arbeidsmarked. Gjerne innen varehandel, hotell, helse og rengjøring.
– Dessuten er det prinsipielt uheldig at hvorvidt du tilfeldigvis er innenfor en virksomhet med tariffavtale skal avgjøre om staten skal gi deg en million ekstra i pensjon, mener Even Bolstad.
Veldig dyr luksus
Even Bolstad mener også at AFP-ordningen koster mye mer enn den smaker. Og den blir bare dyrere og dyrer for samfunnet, mener han.
«Verdien av AFP er i størrelsesorden 1 million kroner – for den som er så heldig å falle innenfor ordningen. Av dette sponser staten om lag en tredel. I tillegg betaler samfunnet kostnaden av at ordningen bidrar til at flere kan gå av med pensjon tidligere – også dem som har mulighet for å stå lenge i jobb», skriver Bolstad i sitt innlegg i Dagens Perspektiv.
AFP holder på å kollapse under sin egen vekt. Noe må gjøres uansett, mener Even Bolstad.
– Dette er en privat pensjonsordning som er kraftig underfinansiert. Enten må den endres totalt, eller så må det enda mer penger inn i systemet. Dette er partenes ansvar og bør være partenes hodepine, alene. Men erfaring viser at staten presses til å bidra.
Even Bolstad mener at både partene i arbeidslivet og politikerne er klar over det han hevder er store skjevheter i AFP-ordningen.
– De AFP-berettigede har naturlig nok ikke noe incentiv for å innskrenke omfanget eller forringe vilkårene med AFP. De store fagforeningene er happy med ordningen slik den fungerer. Og politikerne kjenner problemet godt, men toer sine hender og skyver snøballen foran seg. Slik har det vært i mange år.
– Det virker som om alt er greit så lenge bomben springer «på en annen regjering sin vakt». For å røre ved AFP er en åpenbar politisk tapersak. Det er for mange som har for mye å tape, sier Even Bolstad.
Når vi ønsker at flere skal stå lenger i jobb er det et paradoks at AFP gjør det lettere og aktivt stimulerer det å gå av tidlig
Stimulerer organisasjonsgraden?
– Er det ikke noe positivt å si om AFP-ordningen etter din oppfatning?
– Det kanskje mest legitime argumentet for at man skulle opprettholde AFP, er at det teoretisk stimulerer til å fagorganisering, noe som igjen bidrar til et organisert og ryddig arbeidsliv. Problemet for samfunnet er at det i liten grad virker som om AFP stimulerer organisering. Andelen fagorganiserte vokser ikke. Snarere tvert om. Det er uansett dårlig en avkastning på svært mye penger, sier Bolstad.
HR Norge-sjefen mener AFP motvirker arbeidslinja.
– Når vi ønsker at flere skal stå lenger i jobb er det et paradoks at AFP gjør det lettere og aktivt stimulerer det å gå av tidlig. Også for de som har sin fulle arbeidsevne i behold, sier han.
Han mener at justeringer av ordningen i 2011, som blant annet krever at man må ha jobbet i en «AFP-bedrift» et visst antall år for å kunne nyte godt av ordningen, på langt nær er nok til å bremse det faktum at for mange slutter for tidlig i arbeidslivet på grunn av AFP.
– AFP brukes aktivt for å finansiere nedbemanning og omstilling. Slik sett fungerer AFP som statssubsidierte fallskjermer, spesielt innrettet mot å avvikle seniorarbeidskraft, sier Even Bolstad.
