Din emosjonelle tilknytningsstil kan sabotere arbeidsforholdet ditt

Sier du ja til et nytt prosjekt selv om du vet du ikke kommer til å rekke det? Sitter du oppe hele natta og perfeksjonerer en rapport som sjefen allerede har godkjent?

Kanskje føler du deg så overveldet over alt du må få gjort at du rett og slett fryser.

• LES OGSÅ: Stressa på jobb? Å være mentor for en kollega kan hjelpe

Hvis du er frustrert over din tilsynelatende irrasjonelle oppførsel, kan roten til problemet være programmert inn i underbevisstheten din.

The New York Times skriver om fire emosjonelle tilknytningsstiler som kan være med å forklare hvordan du forholder deg til andre mennesker i stressende situasjoner og hvordan du kan håndtere situasjonen bedre.

Tar angsten overhånd?

Frykt for å opprøre andre mennesker er drivkraften til en bestemt gruppe mennesker. Denne fryktbaserte tilnærmingen fører til kontraproduktiv atferd. For eksempel kan du kjenne på en konstant trang til å sjekke e-post for å forsikre deg om at alt er som det skal.

Konsekvensene for denne tilknyttingsstilen kan være at du lett lar deg distrahere når du opplever en situasjon som truende. Det kan være at du oppfatter alt en klient skriver til deg som negativt og du kan tolke mangel på tilbakemeldinger som at sjefen er ute etter å gi deg fyken. Du har allergi mot grensesetting. Tanken om å si nei, skremmer vettet av deg.

• LES OGSÅ: Slutt å gruble over feil du gjør på jobben

For å bedre utnytte tiden din, må du roe ned nervesystemet og komme deg ut av flykt-eller-kjemp-modusen hver gang noe på jobb skjer. Den beste strategien er å være snillere mot deg selv og få støtte av kollegaer. I verste fall kan du oppsøke en ekstern person for å få tilbakemeldinger.

Når det gjelder grensesetting, kan du lage deg en regel om at du ikke skal sjekke jobbrelaterte e-poster etter arbeidstid. På denne måten trenger du ikke å si at du ikke rekker å gjøre denne oppgaven i kveld. Du vet ikke om oppgaven før dagen derpå.

Avviser og ignorerer

Mennesker som opptrer avvisende overfor andre og unngår å se andres behov pleier å tro at de er smartere enn alle andre. De bestemmer seg for hva de skal gjøre uten hensyn til andre. Dette fører til konflikt og mistillit.

Denne mistilliten kan føre til at andre prøver å detaljstyre og overvåke deg, noe som bare fører til mer irritasjon og avvisende oppførsel.

• LES OGSÅ: 7 steg for å dempe jobbstress

Din største tidstyv vil mest sannsynlig være at du ikke holder tidsfrister og ikke gjennomfører den jobben som andre ser på som viktigst. Lange arbeidsdager kan være en konsekvens da du først går løs på det du mener er viktig, for så å gjøre det du i utgangspunktet skulle.

For å løse problemet, burde du innse at andre kanskje har et poeng. Det kan være at du ikke er enig i deres prioriteringer og tro at du vet bedre. Ønsker du derimot å ikke bli detaljstyrt og jobbe færre timer, kan det være lurt å lytte til hva andre har å si.

For å klare dette må du hele tiden jobben med din emosjonelle intelligens, inkludert å se at en kollegas ide nødvendigvis ikke er feil og at det ligger en verdi i å komme overens med andre.

Frykt for å handle

Noen mennesker lammes av frykt når de oppdager en ny e-post og ikke tørre å åpne den i frykt for innholdet. De frykter i så stor grad negative utfall at de aldri vil oppdage om e-posten innhold en enkel godkjennelse eller en viktig beskjed.

Disse menneskene stoler verken på seg selv eller systemet. De tenker «hvorfor skal jeg i det hele tatt prøve» i hverdagen. Du føler deg overveldet fordi du frykter alt og kjenner at ikke får gjort noe med situasjonen, eller arbeidet som hoper seg opp.

• LES OGSÅ: Ledelse er en balanse mellom å hjelpe seg selv og hjelpe andre

Dette fører til at du prøver å flykte fra alt ved å konstant sjekke sosiale medier, re-organisere og rydde pulten din og overtenke hvordan du skal forklare hvorfor arbeidsoppgavene dine ikke er gjort.

Sett enkle mål for deg selv. Start med å åpne en e-post om dagen eller bare jobbe 15 minutter med et prosjekt du har unngått i ukesvis. Gjør enkle ting for å få deg selv til å innse at du kan gjøre litt, uten at det sliter deg helt ut.

Trygge på seg selv

Personer som er trygge på seg selv går løs på oppgaver som de kommer, gjør det de kan og tar enkelt tak når problem oppstår. De jobber hardt og frykter ikke å si nei dersom de føler for det. Disse menneskene vet at de er kapable og de er selvsikre på at andre vill respondere til dem på en god måte.

Du har det best med deg selv når du får styre din egen tid. Å prioritere oppgaver og spørre opp hjelp faller deg lett. Du føler deg komfortabel med å sette sunne grenser og slå tilbake når det er nødvendig.

• LES OGSÅ: Kan jeg kreve at arbeidsgiveren min dekker psykologutgiftene mine?

Men ikke bli for komfortabel, spør regelmessig om tilbakemeldinger slik at du kan jobbe med å bedre deg selv hele tiden. Dersom det har vært litt kjølig mellom deg og sjefen din den siste tiden, ikke fraskriv det som at hun er litt stresset.

Ta kontakt med henne eller skriv en e-post hvor du fortelle rat du har merket at dere ikke lenger kommuniserer like ofte som før og spør om det er noe du har gjort som har forårsaket det.