Arbeidsliv
Forslag om Nav-tiltak i egen regi møter motbør – også fra Nav
Arbeids- og sosialdepartementet får kritikk for sitt forslag til rammer for Navs oppfølgingstjenester i egen regi. Nav selv har sterke innvendinger.
Regjeringen vil gi Nav større frihet til selv å følge opp arbeidssøkere som har stort behov for bistand for å komme i jobb, i stedet for å sette ut oppgavene til andre. Som ledd i dette har Arbeids- og sosialdepartementet lagt fram et forslag til en ny forskrift som skal formalisere Navs arbeid med oppfølging i egen regi.
Forslaget, som nå har vært ute på høring, har møtt sterk motstand i arbeidsinkluderingsbransjen, slik Velferd tidligere har rapportert. Det er ikke overraskende, ettersom forslaget innebærer at Nav beveger seg inn på arbeidsinkluderingsbedriftenes enemerker.
Mange innvendinger fra Nav
Mer overraskende er det at Nav selv har sterke motforestillinger mot departementets forslag. I sitt høringssvar kommer Nav, ved Tjenesteavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet, med en rekke innvendinger mot forslaget til ny forskrift.
Navs innvendinger handler blant annet om at forslaget:
-
Skaper et uheldig inntrykk av konkurranse mellom Nav og eksterne tiltaksleverandør
-
Stiller krav som er i strid med oppfølgingsmetodene Nav bruker
-
Innfører en tidsbegrensning som kan stanse oppfølging før et stabilt arbeidsforhold er etablert
– Skal ikke konkurrere
Navs innvendinger starter allerede ved departementet formulering av formålet med at Nav skal gjøre oppfølging i egen regi.
«Tiltaket legger til rette for at Arbeids- og velferdsetaten selv kan tilby tiltaksdeltakeren oppfølging fremfor å kjøpe oppfølgingstjenesten fra eksterne leverandører», heter det i forslaget fra departementet.
Nav skal ikke være en tiltaksarrangør som konkurrerer med andre tiltaksarrangører.
Nav er kritisk til motsetningsforholdet som ligger innbakt i en slik formulering.
«Formuleringen … legger i stor grad opp til et konkurranseforhold mellom Navs egne oppfølgingstjenester og tiltaksleverandørene», konstaterer Nav og slår fast:
«Nav skal ikke være en tiltaksarrangør som konkurrerer med andre tiltaksarrangører.»
Nav mener også forslaget til forskrift gir et feil inntrykk av etatens handlefrihet.
«Nav skal ikke velge det ene framfor det andre, men velge ulike typer oppfølgingstjeneste ut fra ulike behov. Formuleringen kan også gi inntrykk av at det er fritt frem for Nav å tilby oppfølging i egen regi fremfor å anskaffe fra eksterne leverandører. Det er neppe departementets intensjon,» mener Nav.
Les også: Strid om overføring av oppgaver til Nav
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Foto IKKE KONKURRENT: Nav-direktør Sigrun Vågeng vil gjerne gjøre mer oppfølging i egen regi, men Nav liker ikke å bli framstilt som en konkurrent til eksterne tiltaksleverandører. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix)
Foto
IKKE KONKURRENT: Nav-direktør Sigrun Vågeng vil gjerne gjøre mer oppfølging i egen regi, men Nav liker ikke å bli framstilt som en konkurrent til eksterne tiltaksleverandører. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix)
Arbeidsmarkedstiltak
Departementet foreslår at Navs oppfølgingstiltak i egen regi reguleres som et arbeidsmarkedstiltak, som sidestilles med andre arbeidsmarkedstiltak.
En slik regulering vil virke begrensende på arbeidet, mener Arbeids- og velferdsdirektoratet og viser til innspill fra ulike deler av Nav-systemet:
«Flere av høringsinnspillene direktoratet har mottatt fra regioner/fylkesenheter er skeptiske til en endring der oppfølging i egen regi går så langt i retning av et arbeidsmarkedstiltak som forslaget til forskrift legger opp til.»
Å sette maksimum varighet til tre år, vil medføre at en del deltakere må avslutte oppfølgingen før de har lykkes med å etablere et stabilt arbeidsforhold.
I høringssvaret påpeker Nav at oppfølgingen i egen regi innebærer et tverrfaglig samarbeid med kommunale tjenester og/eller spesialhelsetjenesten.
«Oppfølgingstjenester i egen regi bør være en naturlig og integrert del av tjenestene i Nav-kontorene/helseinstitusjonene framover. Det oppleves derfor som utfordrende hvis tjenesten skal innrettes som et rendyrket arbeidsmarkedstiltak.»
Kritisk til tidsbegrensning
Ifølge høringsforslaget kan deltakelse i tiltaket Nav-oppfølging i egen regi ha en varighet på inntil seks måneder, og det kan utvides med ytterligere seks måneder. For personer med nedsatt arbeidsevne kan tiltaket forlenges slik at samlet varighet blir inntil tre år.
Bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering går imot dette, og går i sitt høringssvar inn for å stramme inn på varigheten slik at den ikke kan overstige 12 måneder.
Nav ønsker på sin side ingen tidsbegrensning.
«Å sette maksimum varighet til tre år, vil medføre at en del deltakere må avslutte oppfølgingen før de har lykkes med å etablere et stabilt arbeidsforhold», advarer Nav.
Strider mot oppfølgingsmetoder
Høringsforslaget fra departementet stiller som krav at Nav i sin utvidete oppfølging i egen regi bruker metodene Supported Employment og Individual Placement and Support (IPS). Dette er metoder der deltakerne raskt skal ut i ordinære jobber, med tett oppfølging fra jobbspesialist.
Forslaget til tidsbegrensning og andre deler av forslaget til forskrift er imidlertid i strid med viktige prinsipper i disse metodene, mener Nav:
«I Supported Employment er det et viktig prinsipp at det er arbeidssøkeren selv som skal ønske tjenesten, og at det er vedkommende selv som skal avgjøre når en ikke lenger ønsker å forsøke å komme i jobb, eller når arbeidsforholdet kjennes trygt nok til at det ikke lenger er behov for bistand».
Ifølge forslaget til ny forskrift skal Nav avgjøre hvem som får tilbud om oppfølgingstjenester og vurdere om tiltaket er nødvendig og hensiktsmessig.
Også dette kan stride mot de metodene departementet krever at skal brukes.
«At Nav-veileder skal kunne overprøve bruker, gjennom en ‘nødvendig og hensiktsmessig vurdering’ enten ift. oppstart eller avslutning av tiltaket, vil være svært problematisk», mener Nav.
Arbeidsavklaringspenger
Nav er også uenig med departementet i hvilket behov deltakerne i tiltaket vil ha for økonomisk støtte til livsopphold. Departementet skriver i sitt forslag til forskrift at de fleste som deltar i tiltaket oppfølgingstjenester i Navs egen regi, mottar arbeidsavklaringspenger (AAP).
Det stemmer ikke, ifølge Nav, som påpeker at det er en stor gruppe med behov for utvidet oppfølging fra Nav som ikke har rett til AAP. Det henger blant annet sammen med at regjeringen ved årsskiftet kuttet ned på tiden man kan motta AAP og at flere dermed kan ha gått ut over tiden det er mulig å forlenge ytelsen.
«I de prioriterte målgruppene unge under 30 år, innvandrere fra utenfor EØS-området og langtidsledige vil det i særlig grad finnes mange som ikke oppfyller vilkår for AAP eller dagpenger, men som har stort behov for oppfølgingstjenester for å få og beholde en vanlig jobb», skriver Nav i sin høringsuttalelse.
Hvordan Arbeids- og sosialdepartementet ser på innvendingene fra Nav er ikke kjent. Departementet har i en e-post til Velferd gjort det klart at spørsmål knyttet til denne saken ikke vil bli besvart før høringen er ferdigbehandlet.
