Vil bort fra «varme hender» og over til «kloke hoder»

Universitetslektor Gunhild Thunem vil endre ordklangen i helsesektoren og bytte ut begrep som «varme hender» og «omsorg» med «kloke hoder og kompetanse» for å rekruttere flere menn til sykepleieryrket.

Mandag lanserte Institutt for samfunnsforskning en rapport hvor forskningsleder Liza Reisel og forsker Øyvind Søraas Skorge har samlet forskning på kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv.

Det viser seg at det norske arbeidsmarkedet fortsatt er svært kjønnsdelt.

• LES OGSÅ: Slik vil regjeringen få flere menn til å velge kvinnedominerte yrker

Bare 15 prosent av nordmenn arbeider i yrker med kjønnsbalanse, altså med mer enn 40 prosent av både kvinner og menn blant arbeidstakerne.

En viktig årsak til at det norske arbeidsmarkedet er så kjønnsdelt, er at relativt få menn jobber i de aller største yrkesgruppene, for eksempel som grunnskolelærer, sykepleier eller helsefagarbeider.

Universitetslektor ved NTNU i Ålesund og prosjektleder for Ole-prosjektet, Gunhild Thunem, understreker at likestillingsdebatten ikke er reservert for damer.

– Vi skal yte et likeverdig helsetilbud og da trenger vi et mangfold av sykepleiere. Helsesektoren har et enormt behov for innovasjon, og det skapes i mangfoldige grupper, sier hun.

Satser ikke på guttene

Norske myndigheter har de siste årene gitt midler til landsdekkende prosjekter og kampanjer for å få flere jenter til å velge teknologifag. Ada-prosjektet – som er oppkalt etter den første kvinnelige programmereren i Norge – er et eksempel på dette.

– Staten satser mye penger på jentene, men ikke i nærheten like mye på å få gutter til å velge helseyrker. Vi trenger landsdekkende prosjekt for å få flere gutter inn i typiske kvinneyrker for å yte et likeverdig helsetilbud, sier Thunem, som også påpeker at Norge snart vil mangle 40.000 sykepleiere.

ISF-rapporten viser at jenter har valgt utradisjonelle yrker som juss, medisin og økonomi for å øke sin sosiale status, lønn og prestisje. De kvinnedominerte yrkene er derimot mindre prestisjefylte, er lavere lønnet og arbeidsforholdene er ikke egnet til å friste menn til å velge utradisjonelt. Thunem etterspør mer forskning på tiltak som kan få menn over i kvinnedominerte yrker.

I fjor tok hun saken i egne hender og startet opp et prosjekt ved NTNU i Ålesund for å finne ut hvorfor det er så få mannlige sykepleiere og hva man kan gjøre for å snu trenden. Denne gangen fantes imidlertid få mannlige rollemodeller å velge mellom, derfor falt prosjektnavnet på et av de vanligste norske navnene, nemlig «Ole».

– Det er for å synliggjøre at det er helt vanlig å være mannlig sykepleier. Du trenger ikke være macho eller feminin for å være sykepleier, sier Thunem.

Tegne feil bilde

For å beholde mannlige sykepleiere, har NTNU arrangert guttedager og nettverk for mannlige sykepleiere.

– Vi kan ikke selge inn karrierevalget med for mye blålys og tjohei. Det vil studentene raskt erfare det første studieåret da det er mye pugging og anatomi. Hvis vi tegner et feil bilde av utdanningen, vil frafallet bli stort, sier Thunem.

Hovedfokuset til Ole-prosjektet er å beholde de mennene som allerede har valgt sykepleierutdanning, ikke nødvendigvis å drive ny rekruttering. Statistikk viser at menn forsvinner i større grad ut av sykepleierutdanningen og -yrket enn kvinner.

– Noen av guttene har beskrevet sykepleiermiljøene på de avdelingene de har vært på som «kaklende» og «mye kvinneprat». De ønsket en arena hvor de kan kakle på sin egen måte og trekke inn mannlige forbilder, sier Thunem.

Formet av kvinner

Sykepleieryrket har vært formet for, og av kvinner siden tidenes morgen. Det bærer yrket preg av, skal man tro universitetslektoren.

– Det er mye fokus på varme hender og omsorg, sier hun.

I fokusgrupper forteller guttene at man må slutte å snakke om «varme hender». Hvis de blir syke, er de interessert i å bli møtt av en person med et klokt hode og mye kompetanse.

På helse- og oppvekstfag har gutteandelen økt fra 12 prosent i 2010 til litt under 20 prosent i 2018.

– Omsorgsyrket har blitt tett knyttet opp til den moderlige og familiære omsorgen. Det er ikke det sykepleieryrket handler om. Det handler om profesjonell omsorg, sier Thunem.

Statistikken viser også at mannlige sykepleierstudenter i gjennomsnitt er litt eldre enn jentene, noe som kan tyde på at de begynte på studiet fordi de har tatt et mer reflektert valg som de har tenkt på i flere år.

Få tunge løft

Men det er ikke bare i det som tradisjonelt er kalt «typiske kvinneyrker» man sliter med kjønnsbalansen. Det gjelder i høyeste grad også på arbeidsplasser der menn er i flertall. I dag er det nærmest ingen arbeidsplasser hvor det stilles krav i jobben om at søkere burde være menn. Bare fordi det er snakk om en mannsdominert arbeidsplass, betyr ikke det nødvendigvis at det er tunge løft involvert. På de fleste arbeidsplasser sitter man og styrer bak en dataskjerm.

Likevel eksisterer det en oppfatning av at en del yrker fortsatt er «mannsarbeid». Faglig sekretær i Fellesforbundet, Claus Jervell tror man vil få bedre arbeidsplasser for alle dersom kjønnsfordelingen blir bedre. I dag representerer forbundet yrkesgrupper i Norge med bare 2-3 prosent kvinner.

– Dette er ikke bra arbeidsplasser, hverken for menn eller kvinner, sier han.

Jervell etterlyser et tettere samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet slik at arbeidsgivere blir bedre rustet til å ta imot de ferske arbeidstakerne når de er ferdige å studere.

Ingen valgfrihet

I likhet med helsesektoren, er det en viss identitet knyttet til yrkesfag. Rapporten viser at mange ungdommer sliter med å velge utradisjonelt i så ung alder. De som velger yrkesfag er gjerne 15-16 år når de tar valget.

Førsteamanuensis ved OsloMet og tidligere elektriker Inger Vagle, understreker at ungdommer i den alderen ikke kan ansvarliggjøres for det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

– Da er det ekstra vanskelig å trå ut av flokken og gjøre noe utradisjonelt. Hvis prosentandelen for et av kjønnene i en bestemt yrkesgruppe ligger på mellom 2 og 3 prosent, har man i realiteten ikke valgfrihet.

Hun mener det er systemet det er noe galt med, og at det burde være mulig å ta valg om yrkesvei senere i livet.

Claus Jervell stiller spørsmål om ungdommer velger utdanning ut i fra hvem de ønsker å være, eller ut i fra kunnskap om jobben man kommer til å få.

– Hvis vi ikke får gjort noe med identiteten til bestemte yrker, vil de kvinnene som velger utradisjonelt møte på mange barrierer, sier han.

Kultur for trakassering

Claus Jervell, som tidligere har jobbet i Likestillingsombudet, peker på tre barrierer som kan være med på å hindre kvinner i å velge utradisjonelt. For det første møter kvinner visse mannsdominerte bransjer med arbeidsplasser som er dårlige til å tilrettelegge for at man ønsker å få barn på et tidspunkt.

– Hvis man selv skal gå og brøyte den veien på hver arbeidsplass man jobber, blir man både fysisk og psykisk sliten, sier han.

På en del arbeidsplasser er heller ikke de fysiske forholdene tilrettelagt. Et eksempel kan være at det ikke finnes separerte garderober. Jenter står og skifter bak et forheng i en brakke som de kommer til ved å gå gjennom garderoben til guttene.

– Når det er så få kvinner, blir dette også en stor investering for firmaene som ansetter kvinner, sier Jervell.

En del mannsdominerte arbeidsplasser er også ganske seksualiserte i omgangstonen, noe som kan føre til en trakasseringskultur.

– Mange sier at de utallige kommentarene blir svært belastende og kan være en grunn til ikke å fortsette i yrket. Ved å få en mer balansert kjønnsfordeling, vil man kunne bryte mange av disse strukturene.

Han avslutter derimot med en positiv observasjon i likestillingsdebatten:

– Unge menn har lettere for å skjønne at slik skal vi ikke ha det på jobben, sammenlignet med middelaldrende menn.