Arbeidsliv
Norske studenter skygger unna IT-studier i utlandet
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi havnet på bunn blant de topp 15 fagene nordmenn velger å studere utenfor Norges grenser. Det bekymrer IKT-Norge-sjefen som peker på at vi kommer til å mangle nok teknologer i Norge i årene som kommer.
I Norge har det aldri vært høyere søling til IT-studier. Den samme trenden følger derimot ikke studentene som velger å ta hele eller deler av utdanningsløpet i utlandet.
Totalt velger bare 291 studenter å studere IT-fag i utlandet. De fleste av dem er menn (208), mens et fåtall kvinner (83) velger det samme.
Dette bekymrer leder i IKT Norge, Heidi Arnesen Austlid.
– Problemet er derimot at det ikke er plasser nok i Norge, sier hun.
IKT Norge-lederen oppfordrer derimot studentene til å velge å søke seg ut i verden for å sikre at studiedrømmen går i oppfyllelse og at Norge får nok teknologer fremover.
Får ikke plass i Norge
Mange ungdommer søker seg til teknologistudier i Norge, men få fikk plass. Teknologinæringen er ekstremt underbemannet i dag, og behovet vil bare øke framover, forklarer IKT Norge-sjefen.
– Norske politikere må øke antall studieplasser på norske utdanningsinstitusjoner, men jeg vil også oppfordre ungdom til å se utenfor Norges grenser, sier hun.
-
LES OGSÅ: Bra opptak til IKT - men ikke bra nok
Hun tror internasjonal erfaring og kompetanse fra utlandet uansett vil være en bonus for å skape ny norsk vekst.
Myndighetene vil ha flere ut av Norge
Iselin Nybø (V), forsknings- og høyere utdanningsminister, er opptatt av at flere skal få internasjonal erfaring.
– Vi ønsker at flere studenter skal dra på utveksling i løpet av studiet. Med polarisering og proteksjonisme på fremmarsj så er det viktigere enn noen gang at unge mennesker drar ut og blir kjent med nye kulturer, nye språk og nye mennesker. Vi har også en av de beste studiefinansieringene i verden, sier Nybø.
Regjeringen jobber derfor nå med en stortingsmelding om studentmobilitet, som kommer på nyåret.
– Målet er at det blir en kulturendring ved universiteter og høyskoler. De må gjøre det enklere for studentene å reise på utveksling, og ansatte og ledelsen må snakke varmt om utenlandsopphold. Vi ser også på hva vi som myndigheter kan bidra med for å legge enda bedre til rette, sier Nybø.
Færre drar ut i verden
Antallet studenter som tar steget ut i verden har gått noe ned. Forrige studieår tok 24.083 studenter hele eller deler av utdanningen sin i utlandet. Det er 864 færre enn året før.
– Etter å ha sett en jevn stigning i antall norske studenter i utlandet over flere år, ser vi nå en nedgang. For gradsstudier er det fjerde året antallet går ned, mens det for delstudier har vært ganske stabilt fram til det siste året, sier Nina Schanke Funnemark, administrerende direktør i Lånekassen.
Av alle som fikk støtte fra Lånekassen til høyere utdanning i 2018–2019, fikk 12,1 prosent støtte til utdanning i utlandet. Det er en liten nedgang fra året før, hvor andelen var 12,6 prosent.
Av alle som tok et gradsstudium i utlandet i fjor, var 61 prosent kvinner og 39 prosent menn. Kjønnsfordelingen er imidlertid svært ulik for de enkelte fagene. Kvinneandelen er høyest på veterinærmedisin (90 prosent) og lavest på IT-fag (29 prosent)
Stort læringsutbytte
15941 studenter fikk støtte fra Lånekassen til å ta en hel grad i utlandet i fjor, mens 8142 tok, via sitt norske lærested, deler av utdanningen sin utenlands.
Dette er en nedgang på henholdsvis 694 og 170 studenter fra året før.
– Vi oppfordrer studentene til å orientere seg bredt. Det er mange spennende land å studere i, og det er mulig å få støtte til å lære seg språket før du starter på selve utdanningen. Et utvekslingsopphold som en del av en norsk grad kan være et godt alternativ til å ta hele graden sin ute. Læringsutbyttet ved et studieopphold i utlandet vil uansett være stort, sier Funnemark.
Medisin på topp
Det mest populære gradsstudiet å ta i utlandet, er medisin. 3097 norske studenter fikk i fjor støtte til gradsstudium i medisin.
-
LES OGSÅ: Har du egenskapene som sjefen vil ha?
På de to neste plassene kommer økonomisk-administrative fag med 3 066 og samfunnsfag med 1 312 studenter.
Andre populære fag er psykologi, ingeniørfag, kunstfag og veterinærmedisin.
