Arbeidsliv
Nye varslingsregler gjelder fra 2020
Stortinget har endret varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Endringene trer i kraft i morgen. Her er de viktigste.
Stortinget har nylig vedtatt nye regler om varsling i. Lovendringene vil gjelde for alle virksomheter med ansatte i Norge og trer i kraft 1. januar 2020. Derfor bør din virksomhetens rutiner og informasjon om varsling oppdateres i tråd med de nye reglene.
Endringene innebærer blant annet at arbeidsgivere må sørge for at innkomne varsler blir tilstrekkelig undersøkt innen rimelig tid, samt påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Lovendringene følger opp de fleste forslagene fra det såkalte Varslingsutvalget. Endringene skal bidra til å styrke varslernes situasjon og gjøre det enklere for virksomhetene å håndtere varsling på en god måte.
Dette er de viktigste endringene
Gjelder flere: Varslingsbestemmelsene utvides til også å omfatte elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter, personer under opplæring og deltakere i arbeidsmarkedstiltak.
Ny definisjon av «kritikkverdige forhold»: Begrepet «kritikkverdige forhold» er nå definert som «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet».
Fremgangsmåten ved varsling: Det omstridte og skjønnsmessige vilkåret om forsvarlig fremgangsmåte er tatt ut av lovteksten, men innholdet i kravet er nå lovfestet gjennom en nærmere beskrivelse av hvordan arbeidstakere kan gå frem når de varsler, skriver advokatfirmaet Schjødt på sine hjemmesider, der de gjennomgår hva som er nytt i loven.
Dersom arbeidstaker har fulgt «kjørereglene» i den nye bestemmelsen, vil varslingen regnes som forsvarlig og i samsvar med arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Det er presisert at arbeidstaker alltid kan varsle internt til egen arbeidsgiver eller representant for arbeidsgiver, og videre at arbeidstaker kan velge å varsle via verneombud, tillitsvalgt eller advokat. Arbeidstaker har også alltid rett til å varsle til offentlige myndigheter. Ved varsling til media/offentligheten gjelder det krav om at arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet, at varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og at arbeidstaker som hovedregel først skal varsle internt, skriver Schjødt.
Varslere som er blitt møtt med gjengjeldelse gis nå rett til å kreve erstatning
Arbeidsgiver plikt ved varsling: Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt. Arbeidsgiver skal videre ha en særlig plikt til å påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Gjengjeldelse: Dersom det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse mot varsleren. Med gjengjeldelse menes «enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på at arbeidstaker har varslet».
Varslere som er blitt møtt med gjengjeldelse gis nå rett til å kreve erstatning for økonomisk tap uten hensyn til arbeidsgivers skyld (objektivt ansvar).
Bevisbyrde: Det er være opp til arbeidsgiver å bevise at arbeidstakers varsel har skjedd i strid med loven.
Rutiner: I regelen om varslingsrutiner er det tatt inn en presisering om at rutinene skal beskrive arbeidsgivers saksbehandling av et varsel. Dette betyr at både mottak, behandling og oppfølging av varsling bør beskrives nærmere i rutinene. Rutinene bør også inneholde konkrete krav om saksbehandlingsfrister og frister for iverksettelse av eventuelle tiltak.
Ingen regler gjelder «den omvarslede»
Det er ikke gitt noen særregler i arbeidsmiljøloven som direkte gjelder den eller de det blir varslet om. Selv om det i bestemmelsen om arbeidsgivers aktivitetsplikt er presisert at arbeidsgiver særlig skal påse at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, er det likevel slik at kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder for alle i virksomheten, også den eller de det blir varslet om, framhever Advokatfirmaet Schjødt.
Videre er det verdt å merke seg at varslingsutvalget foreslo at det skulle opprettet et eget varslingsombud og en egen tvistenemd for varslingssaker. Disse forslagene har ikke blitt fulgt opp i den nye lovteksten. Regjeringen skal imidlertid utrede mulighetene for at Tvisteløsningsnemnda eller Diskrimineringsnemnda skal få kompetanse til å avgjøre saker om erstatning og oppreisning ved brudd på gjengjeldelsesforbudet i varslingssaker.
