Arbeidsliv

− Hverdagsnæringslivet opplever nå det samme som de gjorde etter 12. mars. Derfor trenger vi tiltak som er på linje med de tiltakene som kom da, sier Olaf Thommessen.

Næringslivet forstår ikke hvorfor de får mindre i koronastøtte nå

I mars fikk koronarammede bedrifter dekket mer av sine faste kostnader enn hva regjeringen legger opp til i sin nye tiltakspakke. Ikke godt nok, mener næringslivet.

Publisert Sist oppdatert

Administrerende direktør i SMB Norge, Olaf Thommessen, mener regjeringens siste tiltakspakke for næringslivet ikke er god nok.

− Hverdagsnæringslivet opplever nå det samme som de gjorde etter 12. mars. Derfor trenger vi tiltak som er på linje med de tiltakene som kom da, sier Thommessen til Dagens Perspektiv.

Konkret betyr det at staten bør dekke opptil 80 prosent av de faste kostnadene, og øke dekningsgraden til 100 prosent for de som har de facto har yrkesforbud.

− Treningssentre og deler av utelivet har ikke noe valg, og må stenge dørene helt. Her bør staten dekke alle de faste kostnadene, mener Thommessen.

Lønn er «fast kostnad»

Videre mener SMB Norge-direktøren at utsettelse av moms-innbetalinger burde vært en del av pakken. Og at lønn, i alle fall til nøkkelmedarbeidere, ble regnet inn som en del av de faste kostnadene. Det gjøres ikke nå.

− Lønn til nøkkelansatte bør regnes som faste kostnader. Får man det med i en tiltakspakke, kan flere virksomheter opprettholde en viss drift og dermed unngå å måtte stenge dørene helt. Det er svært viktig at så mange bedrifter som mulig klarer å ha driften gående under pandemien, sier Olaf Thommessen, som understreker at han også ser positive ting ved den nye pakken. Blant annet at støtteordningene som skal rulles ut nå, gjelder alle typer bedrifter.

− Regjeringen har lyttet til næringslivet. Men det må sterkere lut til, om vi skal unngå at mange små og mellomstore bedrifter går over ende, sier Olaf Thommessen.

Dette er den nye krisepakken for næringslivet

  • Regjeringen vil bruke 5 milliarder kroner på en generell kompensasjonsordning for bedrifter som har hatt mer enn 30 prosents omsetningssvikt i forhold til i fjor.

  • Ordningen gjelder for perioden september i år til og med februar neste år. Med noen få unntak gjelder ordningen for alle typer bedrifter over hele landet.

  • For september og oktober vil bedrifter kunne få dekket inntil 60 prosent av sine faste, uunngåelige kostnader.

  • For november og desember settes kompensasjonsgraden til inntil 70 prosent. Regjeringen vil gjøre en ny vurdering av støttenivået over nyttår.

  • Ordningen blir søkbar over nyttår. Den skal administreres av Brønnøysundregistrene. Kontroll utføres i forkant, og revisor og regnskapsfører skal bekrefte en søknad før den sendes inn.

  • Utbetalinger er begrenset oppad til 50 millioner kroner. For utbetalinger over 30 millioner blir det dessuten en avkorting.

Flere permitterte allerede

Resultatet av den nye smitteoppblomstringene og de etterfølgende innstrammingene, ser vi allerede på statistikkene til Nav.

Tirsdag var det registrert 188.600 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det er 2.600 flere enn forrige uke.

Tallet på arbeidssøkere øker dermed for første gang siden april, ifølge Nav.

– Etter en sammenhengende nedgang siden midten av april, har antallet arbeidssøkere økt denne uken. Dette skyldes i all hovedsak at flere er blitt permittert på full tid. Det er særlig i Oslo at antallet permitterte har økt som følge av de nye smitteverntiltakene som trådte i kraft i går, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Trenger forutsigbarhet

Også NHO-sjef Ole Erik Almlid mener kompensasjonsgraden må opp, samtidig som taket for hvor mye en enkelt bedrift kan få i støtte også bør økes.

– Taket for hva man kan få i måneden, må heves til 80 millioner per konsern, og kompensasjonsgraden må være på minst 70 prosent gjennom hele perioden, sier Almlid.

LO-sjefen etterlyser tiltak som varer så lenge koronasituasjonen fortsetter.

− Det arbeidslivet trenger er forutsigbarhet, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i en pressemelding.

− Det må bli slutt på de kortvarige og usikre tiltakspakkene. Det må skapes trygghet og forutsigbarhet for at tiltakene fortsetter så lenge koronasituasjonen fortsetter.

− Pakkene og inntektssikringsordningene er jo knyttet til omsetningsfall og inntektsfall, da faller behovet bort først når omsetning og inntekt er tilbake, sier Gabrielsen.

Regjeringen har tatt fram kruttet, men nå må Stortinget bruke storkanonen

Reiselivet sliter

LO-lederen etterlyser nå løsninger for de mange selvstendige næringsdrivende.

− De selvstendige næringsdrivende, kunstnere og utøvere sliter tungt når samfunnet stenges ned. Også disse gruppene må sikres, sier Gabrielsen som ber regjeringen om at ordningen også for disse gruppene forlenges så lenge krisen pågår.

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke organiserer mange reiselivsbedrifter. De mener bedriftene må få dekket mer enn 70 prosent av sine faste løpende kostnader, slik regjeringen foreslår i sin nye tiltakspakke.

− Regjeringen har tatt fram kruttet, men nå må Stortinget bruke storkanonen. Mange virksomheter har brukt opp de pengene de hadde på konto i mars, og trenger derfor å få dekket mer enn 70 prosent av sine faste uunngåelige kostnader, og de trenger pengene på konto nå, ikke neste år, sier administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke, som altså setter sin lit til at Frp og de andre opposisjonspartiene på Stortinget vil tvinge regjeringen til å åpne pengebingen enda mer.

− Stortinget må få på plass en ordning for rask permittering, lønnstilskudd, utsettelse av innbetaling av moms og arbeidsgiveravgift for hardt rammede virksomheter. I tillegg må ordningen vare så lenge pandemien varer, sier Horneland Kristensen.

Powered by Labrador CMS