Nyutdannede innen IT sliter med å få seg jobb mens arbeidslivet roper etter kompetansen

Det har vært et paradoks at arbeidslivet roper etter IKT-kompetanse, samtidig som mange nyutdannede innen IKT slite med å få seg arbeid.

– Vi ser at de fleste med mastergrad i IKT er i arbeid et halvt år etter at de er ferdige, og at alle er i jobb etter to til tre år. Det betyr at disse studentene er attraktive og at universitetene og høyskolene tilbyr utdanning som arbeidslivet har bruk for.

– Likevel er det overraskende at ikke flere får tilbud om jobb før de er ferdig utdannet, når vi ser hvor stort behovet etter IKT-kompetanse er, sier forskings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en melding.

Rapporten har ikke funnet holdepunkt for at arbeidsledigheten blant nyutdannede skyldes at noen utdanninger er mindre relevante.

Samtidig er det de studentene som har hatt emne om IKT-sikkerhet, og om hvordan de kan skreddersy IKT-leveranser for kunder, som er mest attraktive for arbeidsgiverne.

– Dette er to viktige funn som viser at det er avgjørende for utdanningsinstitusjonene å følge med på hva arbeidslivet etterspør av kompetanse, seier Asheim.

Et paradoks

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU) fikk i fjor i oppdrag av Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet å undersøke arbeidsmarkedssituasjonen for personer med IKT-relaterte høyere utdanning.

NIFU's kandidatundersøking fra 2018 viste at arbeidsledigheten blant IKT-utdannede var nesten dobbelt så høy som gjennomsnittet for alle masterutdannede på tross av at arbeidslivet strevde med å få tak i denne kompetansen.

Dette paradokset er nå undersøkt. Funnene viser at nyutdannede får seg jobb, men at for noen tar det fremdeles noe tid.

Jobbene er i Oslo

NIFU sin nye rapport viser at arbeidsledigheten er mye lavere for nyutdannede IKT-studenter som bor i Oslo et halvt år etter eksamen, enn for de som bor andre steder i landet.

– Det er ikke overraskende at mange nyutdannede søker seg til Oslo og sentrale deler av Viken, men det betyr ikke at det må være slik, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H).

Hun mener det er mye spennende som skjer når det gjelder digitalisering i distriktene.

– Det vil være mye større etterspørsel etter digital kompetanse i hele næringslivet, og kanskje spesielt i distriktsnæringer som energi, transport og havbruk. Framtiden for disse næringene handler langt på veg om digital omstilling. Tilgang til IKT-kompetanse i distriktene er en forsetning for å lykkes, seier Hofstad Helleland.

Flere ut i praksis

En måte å få flere nyutdannede ut i jobb på, kan være at virksomheter i distriktene, og utdanningsinstitusjonene, samarbeider mer om å opprette praksisplasser.

I dag er praksis i liten grad brukt i IKT-utdanningene.

– Det er ikke overraskende at rapporten peker på at mer praksis kan være nøkkelen til å få flere nyutdannede fra IKT-fagene ut i jobb. I årene fremover trenger vi mer samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv.

– Derfor har regjeringen tatt initiativ til å utarbeide en egen stortingsmelding om arbeidslivsrelevans som etter planen blir lagt frem våren 2021. Men det er ingen grunn til at universitetene og høyskolene skal vente på den meldinga, de bør allerede nå se på mulighetene for praksis i disse utdanningene, seier Asheim.