På tide å knuse noen myter om de eldste på jobben

Det fremgår av en fersk undersøkelse Institutt for samfunnsforskning har gjort for Senter for seniorpolitikk. Forskerne har i løpet av mai måned spurt et representativt utvalg arbeidstakere mellom 24 og 65 år om hvordan koronatiltakene har påvirket deres arbeidssituasjon.

Svarene viser at eldre arbeidstakere over 55 år virker å ha taklet koronatiltakene bedre enn sine yngre kolleger.

Eldre kan faktisk bruke PC ...

Ja, noen flere eldre rapporterer om vanskeligheter med å tilpasse seg digitale verktøy og hjemmekontor, men forskjellene er små. De aller fleste – også de eldre – hevder å ha klart overgangen til hyppigere bruk av hjemmekontor og av digitale verktøy godt.

Når forskerne har spurt hvilke grupper man tror sliter mest med hjemmekontor og digitale verktøy, er det bare svaksynte og tunghørte som får høyere score enn de eldre arbeidstakerne. Men sannheten er at de klarer seg nesten like godt som sine noe yngre kolleger.

– Det er mye mindre forskjeller enn vi trodde mellom hvordan eldre og yngre arbeidstakere takler overgangen til hjemmekontor og digitale verktøy. De eldre takler og trives med digitale verktøy nesten like godt som sine yngre kolleger, sier seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), Anne Skevik Grødem.

Det er en gjengs oppfatning i norsk arbeidsliv at det er vanskelig for eldre å bruke Teams, Zoom og andre digitale verktøy. Men dagens eldre arbeidstakere har jobbet med ikt-verktøy i mange år, påpeker ISF-forskeren. De har vært med på innføringen av mange nye verktøy.

– Så det er kanskje på tide å punktere myten om at eldre arbeidstakere ikke takler å jobbe på en PC, sier Skevik Grødem.

– Men sannsynligvis ville vi fått andre resultater om vi hadde gjort en tilsvarende undersøkelse for 10 år siden, legger hun til.

Dessuten er de eldre mer fortrolige med å ta ordet i digitale møter. Dette har nok med at denne gruppen er mer taletrygge også i «analoge» møter.

Unge sliter mer med motivasjonen

Det som imidlertid overrasker forskerne mest, er at de yngre sliter såpass mye mer med jobbmotivasjonen enn sine eldre kolleger. De takler krisen dårligere, ifølge IFS-forskerne.

De yngres jobbmotivasjon er vesentlig mer sårbar i en situasjon med endring enn det de eldres er. Langt flere eldre sier at de ikke har opplevd noen endring i jobbmotivasjonen som følge av koronatiltakene, heter det i den første analysen av undersøkelsen. Videre skriver forskerne:

«Enda mer bekymringsfullt er det at endringene i de unge arbeidstakernes jobbsituasjon i overveiende grad går i negativ retning: av de 55 prosentene av under 34-åringene som har opplevd endring i jobbmotivasjonen, sier nesten to av tre at denne endringen er negativ. Det kan altså se ut som det er større grunn til å bekymre seg om de unge arbeidstakernes jobbsituasjon i lys av koronatiltakene, enn de eldste».

– Hva kan være årsaken til at eldre arbeidstakere ser ut til å takle koronatiltakene bedre enn de yngre?

– Antagelig er de godt inne i arbeidsoppgavene sine. De kan jobben sin veldig godt og har opparbeidet seg rutine. Yngre arbeidstakere er kanskje oftere avhengig av tettere oppfølgning og hyppigere feedback, sier Anne Skevik Grødem ved ISF.

– Kan det komme av at yngre arbeidstakere hadde en masse småbarn rundt kontorstolen i tiden da undersøkelsen ble foretatt?

– Arbeidssituasjonen kan jo påvirke arbeidsmotivasjon. Så dersom man har flere småbarn gående hjemme, så kan det kanskje virke belastende på jobbmotivasjonen. Men andre analyser vi har gjort rundt dette viser at barn har liten påvirkning for jobbmotivasjonen, så jeg tror ikke barn spiller så stor rolle for motivasjonen, sier Skevik Grødem.

Eldre opplever mindre endring i motivasjonen

Undersøkelsen fra ISF tyder på at det er de yngste som i størst grad har opplevd endringer i hvor motivert man er for jobben som en følge av koronatiltakene. Andelen som sier at de ikke har opplevd noen endring øker med alder: fra 51 prosent blant de under 34 til hele 71 prosent blant de over 55. Det er urovekkende at hele 30 prosent av de yngste har opplevd en negativ endring – altså at de sjeldnere føler motivasjon for jobben – mens 19 prosent sier at endringen har vært positiv, heter det i rapporten fra ISF-forskerne.

Blant de som opplever endring er det gjennomgående flere som oppgir negative enn positive endringer, men forskjellen er minst blant de eldste: blant de over 55 år sier 17 prosent at de sjeldnere føler seg motivert, mens 12 prosent sier at de oftere gjør det. Ikke i noen annen aldersgruppe er fordelingen mellom positiv og negativ endring så lik, heter det.

– Jeg, og andre forskere, har tenkt at koronatiltakene og økt bruk av hjemmekontor kanskje kunne få flere eldre til å slutte i arbeidslivet. Dette fordi mange eldre viser til «et godt arbeidsmiljø» og «hyggelige kolleger» når de skal forklare hva som motiverer dem til å jobbe. Denne undersøkelsen viser at vi sannsynligvis ikke trenger å være så bekymret for de eldre arbeidstakerne, sier Anne Skevik Grødem.

– De yngres situasjon burde bekymre oss mer.