– Virksomheter som jukser kan bli straffeforfulgt

18. april åpnet nettportalen for kompensasjonsordningen for næringslivet under navnet kompensasjonsordning.no.

Siden åpningen har i underkant av 30.000 foretak søkt om støtte, og det er hittil utbetalt omtrent 885 millioner kroner.

Om lag 19.000 foretak har fått innvilget støtte mens ca. 8.000 har fått avslag.

Av de i overkant 19.071 selskapene som har fått kontantstøtte må 323 selskaper av ulike grunner måtte tilbakebetale pengene. 76 foretak har allerede betalt tilbake.

• LES OGSÅ: Kompensasjonsordningen kan maksimalt dekke 50 prosent av de faste kostnadene

Skatteetaten, som har ansvaret med å forvalte kompensasjonsordningen, har satt sine spesialister på skattekriminalitet og kontrollvirksomhet til å følge med på mulig svindel og juks.

Kontrollarbeidet har pågått for fullt siden Skatteetaten mottok de første søknadene. Kontroller skjer både før og etter utbetaling.

– Vi kontrollerer alle virksomheter som har søkt om bistand via kompensasjonsordningen. Ut fra tips og egne vurderinger, foretar vi etterkontroller der hvor vi antar at risikoen er størst for feil eller bevisste forsøk på misbruk av ordningen. Det er ikke spesielle bransjer som er gjenstand for kontroller – alle er til vurdering, sier skattedirektør Hans Christian Holte til Dagens Perspektiv.

Ikke utbredt juks

Hittil er det ingenting som tyder på at svindelforsøk er utbredt, ifølge skattedirektøren. Han understreker at det ikke betyr at etaten trapper ned på kontrollvirksomheten.

– Vi har noen saker under behandling hvor det er mistanke om uberettiget tilskudd, men foreløpige indikasjoner i etterkontrollene tyder ikke på omfattende misbruk. Mange som ikke har krav på støtte vil få automatisk avslag like etter innsending, sier skattedirektøren.

• LES OGSÅ: – Ta grep om situasjonen raskt

Kontrollene hittil har blant annet avdekket saker med følgende kjennetegn:

• Uklarheter om foretaket er blitt pålagt å stenge av staten

• Avvik mellom opplysninger i søknad og det innleverte oppgaver og rapporteringer viser

• Nyregistrert foretak i 2020 som oppgir faste uunngåelige kostnader i 2019

• Ulogiske sammenhenger mellom søknad og øvrig oppgaveinnlevering

• Foretak som er stengt av andre årsaker enn korona-situasjonen, som for eksempel oppussing.

Vurderer seriøsitet

Skatteetaten har flere typer kontroller, både før og etter utbetaling.

– Når en virksomhet fyller ut informasjon i søknaden, kryss-sjekker vi mot en rekke registre at opplysningene er riktige. I tillegg gjør vi vurderinger av virksomhetens seriøsitet ut fra ulike kilder og kriterier, sier Holte.

En del selskaper finner de grunn til å se nærmere på – disse tas ut til manuell behandling og videre kontroll.

• LES OGSÅ: YS frykter arbeidsgivere permitterer ansatte for å sikre seg krisestøtte

– Jeg vil understreke at vi så langt ser at de aller fleste forsøker å gjøre dette på riktig måte, det er så langt få eksempler på svindelforsøk.

Skatteetaten har også etterkontroller, hvor de ser nærmere på spesielle risikoområder og virksomheter, etter at utbetaling er foretatt.

Må følge statlige vedtak

Et konkret eksempel på foretak som blir tatt ut til kontroll er når selskapet har oppgitt i søknaden at de har blitt pålagt å stenge av staten, men som ikke er det, for eksempel kulturaktører og restauranter.

– Vi er klar over at mange av disse i praksis er stengt, men det er egne og til dels strengere kriterier for å anses som stengt i kompensasjonsordningen. Blant annet holder det ikke at du har blitt stengt av kommunalt vedtak, det må følge av statlig vedtak, sier Holte.

Skatteetaten har bedret veiledningstekstene sine underveis på dette punktet, og håper å ha ryddet enkelte uklarheter av veien.

• LES OGSÅ: Strenge smittevernstiltak hindrer bedrifter å drive lønnsomt

– Om foretaket ditt ble pålagt av staten å stenge, påvirker dette hvor mye du kan få i tilskudd. Har du ikke fått et slikt pålegg, skal du ikke oppgi det i søknaden, understreker skattedirektøren.

Et annet eksempel er foretak innenfor avgiftspliktige bransjer som oppgir betydelig omsetning i 2019 og 2020, uten at foretaket står oppført i MVA-registeret.

– Da blinker våre varsellamper, sier Holte.

Kan bli straffeforfulgt

Det vil komme krav om tilbakebetaling og sanksjoner dersom det blir avdekket svindel.

Skatteetaten kan ilegge sanksjoner på samme måte som ved tilleggsskatt. Virksomheten vil da måtte tilbakebetale pengene som er uberettiget mottatt, i tillegg til et straffebeløp på 30 eller 60 prosent.

– Hvis virksomheten har oppgitt uriktige eller ufullstendige opplysninger enten forsettlig eller grovt uaktsomt, kan det bli tiltale etter straffeloven, sier Holte.

• LES OGSÅ: Slik bør kontoret gradvis gjenåpnes

Årsakene til krav om tilbakebetaling kan være at foretaket trekker søknaden, at de korrigerer opplysningene, eller at Skatteetaten etter saksbehandling kommer frem til at foretaket ikke har krav på tilskudd.

– Her er det viktig å minne om at søkeren vil være ansvarlig for at opplysningene som rapporteres inn er korrekte – og det straffeansvaret som følger av å gi uriktige opplysninger, sier skattedirektøren.

70 tips om svindel

Skatteetaten har rik tilgang til informasjon og registre om foretak. Kontrollene er både automatiske og manuelle, og de skjer før og etter utbetaling.

I tillegg samarbeider Skatteetaten med Økokrim og bankene, og får viktige innspill fra andre offentlige etater som politiet, NAV, Tolletaten, Arbeidstilsynet, herunder innspill fra de sju A-krimsentrene, som er et tverretatlig samarbeid mellom Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV.

• LES OGSÅ: Titusener har blitt lurt de siste ukene

Også tips fra publikum er viktig, poengterer skattedirektøren.

– Vi har hittil mottatt nærmere 70 tips om mulig forsøk på svindel knyttet til kompensasjonsordningen. Denne typen informasjon kan gi Skatteetaten nyttig tilleggsinformasjon til det vi ellers har av kunnskap om foretak. Hvis du kjenner til at noen har forsøkt å jukse til seg tilskudd fra kompensasjonsordningen, kan du varsle Skatteetaten ved å gå inn på etatens nettsider, sier Holte.