Åpne kontorlandskap forsterker ønsket om hjemmekontor

Et klart flertall ønsker hybridkontor. Åpent landskap uten faste plasser øker bruken av og ønsket om hjemmekontor.

Arbeidsforskningsinstituttet på universitetet OsloMet har spurt over 5000 arbeidstakere om hjemmekontorvaner og sammenstilt svarene med liknende undersøkelser fra før pandemien.

Simployer har oppsumer de 12 mest interessante funnene fra undersøkelsen.

1. Majoriteten vil primært være på kontoret

NRK satte ting på spissen og skrev at 70 prosent ønsker å fortsette med hjemmekontor. Nå har mange hatt permanent hjemmekontor, hver eneste dag. Majoriteten av respondentene ønsker seg hjemmekontor innimellom.

Spørsmålet var hvor mange dager i uka man kunne tenke seg å jobbe hjemmefra i en normalsituasjon etter pandemien. Svarene fordelte seg slik:

• 19 prosent vil jobbe hjemmefra tre til fem dager i uka

• 51 prosent ønsket én til to dager i uka med hjemmekontor

• 30 prosent ønsker hjemmekontor sjeldnere enn én gang i uka

Et overveldende flertall ønsker en eller annen variant av hybridkontor. Kun fem prosent vil aldri mer ha hjemmekontor. Omtrent like få ønsker å jobbe hjemmefra hver eneste dag.

2. Hjemmekontor er typisk for høyt utdannede i store bedrifter

Kjennetegn på de som har mulighet for hjemmekontor:

• 6 prosent mer sannsynlig hvis du er mann

• 28 prosent mer sannsynlig i store bedrifter (50+ ansatte) enn små (under 10)

• 80 prosent mer sannsynlig hvis du har høy utdanning

3. I pandemien er det de i åpent landskap som har jobbet mest hjemmefra

Undersøkelsen til OsloMet ble tatt opp midt i 1. kvartal, da nedstengingen var på sitt mest omfattende.

Andelen av de med muligheten for hjemmekontor som svarte at de minst ukentlig jobbet hjemmefra økte fra 18 prosent i 2019 til 66 prosent i 2021.

Hvordan kontorplassen i arbeidsgivers lokaler er utformet påvirker hvor ofte det jobbes hjemmefra. Andelen som oppgir å jobbe hjemmefra minst to ganger i uka er:

• 83 prosent av dem som sitter i landskap uten faste plasser

• 77 prosent av dem som sitter i landskap med fast plass

• 57 prosent av dem som har eget kontor

4. Ytterpunktene er aleneforeldre og unge

La oss ta en nærmere kikk på de 19 prosent som sier at de ønsker hjemmekontor minst tre dager i uken.

Det er ingen spesielle kjønnsforskjeller å spore, og aldersgruppene over 45 år og de som bor med partner (med eller uten barn) ligger alle omtrent på snittet. Her er gruppene som skiller seg mest ut oppad:

• Aleneforeldre (de som oppgir å bo kun med barn): 28 prosent

• 30 til 44 år: 22 prosent

• Under 30: 16 prosent

• Bor alene: 16 prosent

Ser man på hvem som absolutt ikke ønsker hjemmekontor, det vil si sjeldnere enn månedlig, er det mindre ulikheter. Gruppa utgjør totalt 16 prosent, og undergruppene ligger svært nær dette tallet.

Unge som bor uten partner eller barn utmerker seg med å være mest skeptiske til hjemmekontor. Disse unge har krysset av for enten at de bor alene eller «Annet».

De oppgir i liten grad ha et eget rom i hjemmet til kontor, og at det ofte er andre personer i rommet når de jobber hjemmefra. Dette peker vel mot at mange bor i kollektiv, som ikke var et svaralternativ i undersøkelsen.

Mens 42 prosent av dem under 30 har hjemmekontoret i et rom som jevnlig brukes til noe annet, er andelen bare 26–29 % hos dem over 45 år, som i langt større grad har et eget kontorrom.

Aleneforeldrene utmerker seg ikke ved å oftere enn andre ha et ønske om permanent hjemmekontor, selv om de er overrepresenterte blant dem som ønsker det som hovedregel (3 ganger i uka eller mer).

5. Bransjer med digitale produkter skiller seg ut

Her er de tre bransjene der flest ønsker hjemmekontor 3 ganger i uka eller mer etter pandemien:

1. Telekom/IT: 29 prosent

2. Media/reklame/PR/info: 28 prosent

3. Bank/Forsikring/Finans: 27 prosent

I bransjer der få arbeidstakere har mulighet for hjemmekontor kan det virke som færre av de med mulighet ønsker seg det.

Innen barnehage, skole, undervisning, industri/teknikk og bygg og anlegg er det hele 20 til 30 prosent som ønsker hjemmekontor sjeldnere enn månedlig.

– Jo flere av kollegaene som jobber fra kontoret, jo sjeldnere vil folk jobbe hjemmefra hele dagen. Likevel er det mye som tyder på at hyppigheten av hjemmekontor vil ligge på et høyere nivå i årene som kommer enn det var før, skriver forskerne Mari Holm Ingelsrud og Vilde Hoff Bernstrøm i rapporten.

6. Åpne landskap øker ønsket om hjemmekontor

Kontorlandskap bidrar tilsynelatende betydelig til å ønske seg mye hjemmekontor. Andelen som ønsker seg hjemmekontor tre dager i uka eller mer:

• Kontorlandskap uten fast plass: 25 prosent

• Kontorlandskap med fast plass: 23 prosent

• Delt kontor og eget kontor: 15 prosent

7. Doblet bruk av skriftlige avtaler om hjemmekontor

• Bare 9 prosent har skriftlig avtale med arbeidsgiver om arbeid på hjemmekontor

• Majoriteten av disse avtalene er inngått det siste året

8. Kontorstolen og bredbåndet er det vanligst å ordne med privat

64 prosent oppgir at de får dekket mobilabonnement av arbeidsgiver, men bare 28 prosent internett i egen bolig. Dette er muligens et paradoks. Treg internettforbindelse kan jo kan ødelegge møtekvaliteten.

Selve utstyret deler seg i tre kategorier:

• De aller fleste (69–84 prosent) har mobiltelefon, datamaskin, eksternt tastatur og ekstern mus, og en overveiende del har alt dette dekket av arbeidsgiver

• Nesten halvparten har justerbar kontorstol, men den er det klart vanligst å ha betalt for privat

• Snaut én av ti har hev-senk-pult, men mer enn like mange har fått tilbud av arbeidsgiver om dette. Undersøkelsen sier ikke noe om årsaken til at de ikke har slik pult er at de har takket nei eller at pulten ikke er levert ennå

9. Pendlere vil jobbe mer hjemmefra

Neppe en overraskelse, men reisetid påvirker i stor grad villigheten til å reise ofte til kontoret.

38 prosent av de som hadde over en time reisetid ønsket å jobbe hjemmefra tre til fem ganger i uken. 49 prosent av disse ønsket å jobbe hjemmefra en til to dager i uken.

Overraskende nok ønsket 45 prosent de som har under 15 minutter reisetid også å jobbe hjemmefra en til to dager i uken. Det samme gjorde 51 prosent av de som bruker mellom 16 og 30 minutter for å komme seg til jobb.

Hver fjerde person som bruker mellom en halvtime og time på å komme seg til jobb ønsker å jobbe hjemmefra tre til fem dager i uken. Hele 54 prosent med samme reisetid ønsket å jobbe hjemmefra en til to dager i uken.

10. Beskjeden økning i hvor mange som jobber kveld og helg

Forskerne har også sett på tidligere undersøkelser rundt bruken av hjemmekontor.

I 2019 svarte 51 prosent av de som jobbet hjemmefra at de ukentlig gjorde dette utenom ordinær arbeidstid.

Dette har økt til 58 prosent i 2021, men økningen er noe større blant dem som rapporterer at de jobber utenom ordinær dagtid flere ganger i uka.

11. Et mindretall har et eget rom som hjemmekontor

De som jobber med informasjonssikkerhet i virksomhetene bør merke seg at 23 prosent på hjemmekontor arbeider i et rom hvor andre voksne regelmessig er til stede.

I tillegg er det 9 prosent sier at barn regelmessig er til stede når de jobber. 39 prosent oppgir å jobbe fra et fast rom som enten primært er kontor eller innimellom brukes til andre ting som gjesterom, hobbyrom eller liknende.

Hele 50 prosent jobber derimot fra et rom som jevnlig brukes til andre ting, eksempelvis stue, kjøkken eller soverom.

Nesten halvparten av disse oppgir også at de ikke har en fast kontorplass i dette rommet, formodentlig fordi det er et spisebord eller pult som også brukes til andre ting.

12. Verneombudene og tillitsvalgte har uklar rolle

Et stort flertall på 85 prosent av de som svarte på OsloMet-undersøkelsen har verneombud på jobben, og flere hundre tillitsvalgte og verneombud har også svart på undersøkelsen.

Mens bare 14–15 prosent av respondentene mener disse rollene har vært viktige for utformingen av hjemmekontorordningene i virksomheten, er det over dobbelt så mange som mener de ikke har vært viktige i det hele tatt.

– Svarene kan tyde på at hjemmekontoret oppfattes av mange som å ligge utenfor domenet til arbeidsplassens tillitsvalgte, skriver forskerne i rapporten.

Tillitsvalgte og verneombud er enige om at de har fått mindre å gjøre når medlemmene er på hjemmekontor, og at de har god dialog med virksomhetens ledelse i situasjonen pandemien har skapt.

Mens flere tillitsvalgte også mener hjemmekontor har frigjort tid til å utføre vervet som tillitsvalgt enn det motsatte, er verneombudene uenige: Der mener over dobbelt så mange at hjemmekontor ikke frigjør tid.