Flest uføre jobber i salg- og serviceyrker

Om lag tre av fire uføre står helt utenfor arbeidslivet, viser statistikk over uføre for de fem siste årene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det betyr at de ikke kombinerte arbeid og uføretrygd i noen av årets måneder.

I alt 364.000 personer i alderen 18-67 år var uføretrygdet i 2019. Av disse var det 88.200, eller 24 prosent, som arbeidet noe i løpet av året.

For de fleste er arbeidsdeltakelsen av begrenset omgang. Bare om lag 14 prosent kombinerte uføretrygd med å jobbe i alle månedene de var uføre. Uføre som var i arbeid i 2019, jobbet i gjennomsnitt om lag ni måneder i løpet av året.

Les også: Nedgang i realinntekt for uføre

Vanligst blant uføre kvinner

Kvinner er i flertall blant landets uføre, men flere kvinner enn menn er gradert uføre. Det innebærer at kvinner langt oftere enn menn kombinerer uføretrygd og arbeid.

Blant menn var det 21 prosent av de uføre som jobbet noe i 2019, mens andelen var 26,5 prosent blant kvinner.

Forskjellene mellom kjønnene kan ha en sammenheng med at kvinner er overrepresentert i yrker med mye deltid og som lar seg kombinere med uføretrygd, ifølge SSB.

Alder og utdanning har betydning

Uføres yrkesdeltakelse varierer etter alder. Å kombinere uføretrygd og arbeid er vanligst i alderen 45-61 år, og kvinner mellom 45 og 54 år jobber mest.

Blant kvinnene i denne aldersgruppen gruppen er det om lag 32 prosent som kombinerer uføretrygd og deltakelse i arbeidslivet.

Også utdanningsnivået har betydning for graden av arbeidsdeltakelse. Høy utdanning øker sannsynligheten for at uføre er i arbeid, viser SSBs statistikk.

Flest i salgs- og serviceyrker

Av de uføre som var i jobb i 2019, var 21.800 ansatt i salgs- og serviceyrker. Det utgjorde hele 37 prosent av alle uføre som kombinerte arbeid og trygd.

Også her er det en betydelig kjønnsforskjell. Blant uføre kvinner var 44 prosent i denne yrkesgruppen, mens andelen var 25 prosent blant menn.

Selv om det er en kjønnsforskjell, er det mye vanligere både for uføre kvinner og menn å jobbe i disse yrkene enn det er for andre lønnstakere.

Renholdere og hjelpearbeidere er også blant yrkene der uføre er klart overrepresentert. Blant uføre som er i jobb, arbeider én av ti i slike yrker, mens det bare gjelder om lag én av tjue av de yrkesaktive i resten av befolkningen.

En annen yrkesgruppe hvor sysselsatte uføre er noe overrepresentert, er kontoryrker. Ti prosent av de sysselsatte uføre jobber i slike yrker, og det er litt vanligere for uføre kvinner enn menn å tilhøre denne yrkesgruppen.

Uføre i jobb har høyere inntekt

Inntektsstatistikk for 2018 viser at uføre som er i jobb, har en langt høyere samlet inntekt enn de som står helt utenfor arbeidslivet.

I gjennomsnitt hadde uføre en samlet inntekt på 348 300 kroner før skatt i 2018. Av dette utgjorde uføretrygden om lag 244.000 kroner. Ser man alle uføre under ett, utgjorde uføretrygden om lag 70 prosent av inntekten.

For yrkesaktive uføre er bildet et annet. Uføre som jobbet i alle årets måneder, hadde i gjennomsnitt en yrkesinntekt på 201.100 kroner.

De mottok langt mindre uføretrygd enn gjennomsnittet – «bare» 167.400 kroner – men endte likevel på en gjennomsnittlige samlet årsinntekt på 447.300 kroner.

Når skatten trekkes fra, satt de igjen med 340.800 kroner. Det er betydelig mer enn gjennomsnittet for alle uføre, og avstanden blir enda større når man sammenligner med uføre som ikke arbeidet i det hele tatt.

30 prosent forskjell

Uføre helt utenfor arbeidslivet mottok i 2018 i gjennomsnitt 258.200 kroner i uføretrygd og til sammen 66.800 kroner i andre inntekter (hovedsakelig andre offentlige ytelser). De satt igjen med 261.700 kroner etter skatt.

Det betyr at den samlede inntekten for denne gruppen lå 30 prosent lavere enn for dem som arbeidet mest.

Inntektsstatistikken viser at det er en gradvis økning i uføres inntekt etter økt arbeidsinnsats, både før og etter skatt. Det er altså nokså tydelig at økt arbeidsinnsats i gjennomsnitt har slått positivt ut på inntekten for uføre, konstaterer SSB.