Økonomiprofessor mener næringslivet må få mindre innflytelse på krisepakkene

Fredag legger regjeringen fram en ny krisepakke etter den siste nedstengningen etter jul.

Pakken er den siste i en lang rekke av krisepakker og støttetiltak under den snart ett år lange pandemien.

Nå mener flere økonomiske eksperter at det er på tide å både stramme inn og endre innretningen på den statlige støtten.

Ragnar Torvik, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, sier det er på høy tid at de bedriftene og næringene som er rammet, får mindre å si enn i dag når politikerne fremover skal innrette tiltakene.

Skjevhet mot det eksisterende

– Det har blitt argumentert med at de som kjenner hvor skoen trykker, bør ha stor innflytelse på politikken. Det kan være riktig i starten av krisen, men det er en åpenbar fare ved det, uttalte Torvik under et innspillsmøte i regi av Finansdepartementet tirsdag.

Torvik var sammen med seks andre økonomiske eksperter invitert til å gi råd til finansminister Jan Tore Sanner (H) om videre krisetiltak.

Han sier det alltid vil være en skjevhet mot å bevare det eksisterende dersom lobbyinteresser får en for sterk innvirkning på politikken.

– Dersom etterspørselen etter hotellrom går ned fordi vi har kommet på nye teknologiske løsninger, så er det jo bra. Vi skal ikke subsidiere hotellrom hvis det ikke lenger er bruk for dem, sier han.

– Kapitalistisk planøkonomi

Torvik sier det også er forskjell på hva som er bedriftsøkonomisk lønnsomt og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og peker på næringslivets lobbing i fjor for å få lempet på reglene for arbeidsinnvandring.

– Det fikk man gjennomslag for. 14 dager senere økte smitten, og da lobbet det samme næringslivet for at vi nå måtte bruke mer penger og ha mer sjenerøs og mer langvarige tiltak, fordi smitten nå var blitt så høy.

Torvik mener vi ender opp med det han kaller en «kapitalistisk planøkonomi» hvis ikke politikerne løsriver seg mer fra næringslivets interesser.

– Det innebærer at staten støtter eksisterende næringsliv, og næringslivet bestemmer selv hvordan. Da er vi inne på en veldig farlig vei hvis vi lar det gå for langt, sier han.

Tror etterspørselen er varig endret

Annette Alstadsæter, professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen, NMBU, mener vi trenger andre tiltak nå enn i starten, da man lagde enkle, universelle ordninger for å få pengene raskt ut til bedriftene og husholdningene.

Alstadsæter er skeptisk til det hun kaller den underliggende antakelsen bak forlengelsene av støttepakkene – at etterspørselen vil være lik ved utgangen av krisen som den var ved inngangen.

– Det hadde kanskje vært riktig om krisen hadde vart noen få måneder, men nå har det gått snart et år og vi har tilpasset oss alle sammen, sa Alstadsæter og pekte på økt bruk av hjemmekontor, netthandel og digitale møter.

– Vi må ta hensyn til varig endring av etterspørselsmønsteret og legge til rette for omstilling, sier hun.

Hun mener omfanget av de universelle pakkene nå må reduseres og at de offentlige utbetalingene må kuttes.

BI-professor Espen R. Moen advarte om at dagens kontantstøtteordning gjør det motsatte av å stimulere til økt aktivitet, og mener ordningen holder en del bedrifter som burde gå konkurs, kunstig i live.

Han mener kontantstøtteordningen bør erstattes med en type hybridsystem der det gis støtte opp til et visst nivå og deretter lån.