Opp mot én av tre må jobbe i helse og omsorg i 2060

Det er i regjeringens nye perspektivmelding det økte behovet kommer fram.

Perspektivmeldingen legges fram fredag, men finansminister Jan Tore Sanner (H) deler allerede nå noen av hovedfunnene med NTB:

• Hvis det legges til grunn en liten forbedring i kvaliteten i årene som kommer, vil det ifølge framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) være behov for 110.000 flere årsverk innenfor helse og omsorg i 2035.

• I 2060 vil det være behov for nesten 260.000 flere årsverk.

– Hvis du legger dette til grunn, vil du gå fra at hver åttende arbeidstaker jobber innenfor helse- og omsorgssektoren i dag, til at hver tredje må gjøre det i 2060, sier Sanner til NTB.

Eldrebølge

Det er eldrebølgen som er driveren bak økningen.

– Befolkningen endrer seg ved at det blir flere eldre, flere av de eldste eldre og færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist, forklarer Sanner.

Samtidig kommer veksten i skatteinntektene til å avta, mens muligheten til å bruke oljepenger reduseres fordi oljeinntektene går ned. Dermed settes Norge i en kraftig budsjettskvis.

Men selv om det kan virke overveldende, mener Sanner det er fullt mulig å sikre nok arbeidskraft også i framtida.

– For det første så viser dette at helse- og omsorgsyrket er en trygg jobb. Så unge folk som lurer på hva de skal utdanne seg til, vil kunne vite at velger de helse- og omsorgsyrket, så vil det være en trygg jobb i tiårene som kommer, sier Sanner.

Punkt to er tiltak for å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester. Det kan skje på flere måter, mener Sanner. Hans håp er at bruken av velferdsteknologi skal øke, og at det skal bli mulig for flere eldre å bo hjemme lenger.

I tillegg må det tas grep for å styrke folkehelsen:

– Vi må forebygge bedre. Gjennom bedre folkehelse så vil også behovet for omsorgstjenester og helsetjenester bli mindre.

Arbeidsmarked i flyt

Spådommen i perspektivmeldingen er at det i årene som kommer må skje en kraftig tilstrømming av arbeidskraft fra andre sektorer til helse og omsorg.

Spesielt olje og gass vil oppleve fallende investeringer framover, slik at arbeidskraft blir frigjort.

En del av det økte behovet innenfor helse og omsorg vil også kunne dekkes ved at flere går fra deltid til heltid.

Koronapandemien har samtidig fått debatten til å blusse opp om avhengigheten av utenlandsk arbeidskraft innenfor helsevesenet. Men perspektivmeldingen inneholder ingen prognoser for hvordan andelen utenlandske arbeidstakere vil utvikle seg de kommende tiårene.

– Det vil i stor grad avhenge av hvor godt vi lykkes med å utdanne våre enge ungdommer, sier Sanner.

Vil utdanne flere

Finansministeren forteller at en av hovedstrategiene i perspektivmeldingen er at flere unge må fullføre videregående skole.

– Andelen jobber som ikke krever formell utdanning, går kraftig nedover. Da har vi rett og slett ikke råd til at så mange forlater videregående skole uten formell kompetanse, sier han.

Ifølge Sanner er det fortsatt altfor mange ungdommer som dropper ut av videregående uten fagbrev eller studiekompetanse.

– Hvis vi skal kunne løse oppgavene innenfor helse og omsorg, og møte næringslivets behov i tiårene som kommer, er den viktigste strategien å sørge for at de som i dag er under utdanning, fullfører og får et fagbrev eller studiekompetanse som gjør at de kan gå videre.