Steile fronter i arbeidslivspolitikken

Ulikhet, jobbskaping og det grønne skiftet sto på agendaen arrangerte «Toppmøte om arbeidslivspolitikk» under Arendalsuka.

Her var det høyresiden mot venstresiden, LO mot NHO. Skarpe, klassiske fronter, der til og med klassebegrepet lå som et uuttalt bakteppe for debatten.

Svartmaling eller tid for et varsku?

Det startet med en «duell» mellom sjefene i NHO og LO. De to gigantene i norsk arbeidsliv er kjent for et godt samarbeid, og har blant annet jobbet godt sammen gjennom koronapandemien. I Arendal var silkehanskene tatt av:

− Det er fortsatt 150.000 arbeidsledige i Norge. Vi er på vei inn i et ulikhetssamfunn. Ulikheten har økt. De rikeste har dratt i fra. Det er den viktigste saken for våre medlemmer, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

− Definisjon på ulikhet er på om du har jobb eller ikke, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

− Den lavest lønnede tidelen i arbeidslivet har fått enda lavere inntekt, og det viser at forskjellene har økt, fortsetter Fløysvik. Hun mener det er sider ved norsk arbeidsliv som bidrar til det hun mener er en stadig økende ulikhet. For eksempel dette med at mange i dag jobber som «selvstendige» hvis de kjører Uber eller leverer mat på døra til folk.

− Skal vi fortsette å late som at folk er «selvstendige», eller skal vi sørge for at de får en fast og trygg jobb? spør LO-lederen.

NHO-sjefen på sin side, mener hun – og venstresiden – overdriver i det han mener er en svartmaling av norsk arbeidsliv:

− Vi har verdens beste arbeidsliv. Ikke tegn et feil bilde, selv om det er valgkamp. For eksempel er dette med midlertidighet blåst opp som et problem av enorme dimensjoner. Sannheten er at det er blitt færre midlertidige, sier en engasjert NHO-leder.

Men han møter engasjert politisk motstand:

− Høyresiden bagatelliserer ulikhetene. Det første vi må gjøre er å erkjenne problemet, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Monoman venstreside?

Forskjellene i virkelighetsoppfatning mellom regjeringspartiene og deres støttespillere og opposisjonen er tydelig ideologisk. Og det «skremmer» visst Frp:

− Det store spørsmålet om ulikhet handler om å stå i eller utenfor arbeidslivet, sier nestleder i Frp, Terje Søviknes. – Jeg er redd for at ideologi hos de rødgrønne skal rive beina under alle de mange private aktørene som jobber med å få folk i jobb, poengterer Frp-nestlederen.

Lysbakken slår tilbake umiddelbart:

− Men det viktigste årsaken til ulikhet er at de rike drar ifra. Høyresiden kjører en fattigdomslinje, der de kutter i ytelser som uføretrygd og brillestøtte til barn. Ingen får jobb eller blir frisk av å bli fattig.

− Venstresiden er monomant opptatt av at ulikhet handler om de rikeste. Jeg er opptatt av å bekjempe «lommer av fattigdom», som kommer av økt innvandring og av at unge ikke klarer å gjennomføre videregående skole. Det handler om å prioritere, sier Høyres arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

− Ja, om å omprioritere, kontrer Aps nestleder Hadia Tajik. – Dere bruker pengene på de rikeste.

Politisk vilje og uvilje

De to sidene av norsk politikk og norsk arbeidsliv blir ikke enige om diagnosen – om hvor alvorlig ulikheten i det norske samfunnet er. Så programleder Terje Svabø har et lønnlig håp om at de kan enes om medisinen – hva skal til for å jevne ut ulikhetene og få flere i jobb?

− Vi trenger politisk vilje til å snu utviklinga. Vi må satse på yrkesutdanning og flere lærlinger. Vi trenger et sterkere NAV, som har blitt kraftig barbert gjennom regjeringens Avbyråkratiserings- og effektivitetsreform, begynner Peggy Følsvik. Faste ansettelser og «oppgjør med bemanningsbransjen» står også på hennes «liste». En liste NHO-sjefen beskriver problemer som ikke eksiterer i særlig grad.

− Mellom 1 og 2 prosent av norske arbeidstakere kommer fra et bemanningsbyrå. Det skapes et problem som ikke er der. Det norske arbeidslivet er veldig, veldig godt, sier Ole Erik Almlid.

− Men også demografi er en enorm utfordring. Vi vil få stadig flere eldre. Derfor trenger vi et helseløft både når det gjelder utdanning og lønn innen helse, framhever Frp-representanten.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen vil forebygge:

− Vi må forebygge utenforskap. Vi må starte i barnehage og skole og gripe fatt i dem som sliter tidlig. Hvis du knekker lesekoden i småskolealder, så har du mye større sjanse for å klare deg gjennom videregående, sier han.

− Det er mye vi er enige om, konstaterer Hadia Tajik. − Men vi må bruke pengene riktig.

− Det er dobbelt så mange langtidsledige nå enn i 2012. Samtidig er det kuttet kraftig ned på arbeidsmarkedstiltak. Det gir jo ikke mening.

Audun Lysbakken har også omsorg for de som ikke har eller kommer til å ta utdanning:

− Utdanning er viktig. Men ikke alle kan ta høyere utdanning eller skaffe seg fagbrev. Og regjeringen har rasert den delen av arbeidslivet der det fortsatt går an å komme inn uten høy utdanning. Taxi-reformen er et eksempel. Det går snart ikke an å leve av å kjøre drosje. Det mener jeg er en skandale.

Hva er aktiv næringspolitikk?

Debattantene sliter med å bli enige om så veldig mye. Men alle på kinoen i Arendal, der debatten pågår, er imidlertid enige om at det må skapes nye jobber og ny industri for at landet vårt skal komme noenlunde helskinnet igjennom det grønne skiftet. Hvordan derimot …

− Staten må være med å stille opp med mer kapital for at vi skal klare det grønne skiftet, begynner Hadia Tajik, som på langt nær er ferdig mest sitt resonnement: − Dessuten må vi bruke offentlige anskaffelser mye mer målrettet for å sikre at norske virksomheter får oppdrag av det offentlige. Det er også nødvendig å se på reguleringer, som for eksempel konsesjoner, slik at det blir lettere å starte ny industri rundt om i landet.

− Vi trenger med andre ord en mye mer aktiv næringspolitikk. En politikk som gjør det enklere å skape mer industri. Staten ikke styre det private næringslivet, men være en partner, framhever Ap-nestlederen, og får umiddelbart svar på tiltale av Røe Isaksen:

− Ap g SV er ekstremt detaljerte på skattepolitikken sin, men utrolig ulne på hva de legger i sin «aktive næringspolitikk» ...

− Sannheten er SV har aldri forstått privat verdiskaping, og det vil de aldri gjøre, om så noen hadde hoppet opp og bitt dem i rompa …

Høyre-statsråden er blitt varm i trøya nå: − Å øke skattene for næringslivet, for så å dele ut statlig kapital er som at staten skulle øke tobakksavgiften og dele ut gratis sigaretter etterpå ... Dere etterlyser mer kapital, men gjør det jo enda vanskeligere å skaffe privat kapital.

Hadia Tajik ser litt oppgitt ut: − Jeg registrerer at Høyre bruker taletid på å snakke om vår politikk ... Men altså, Aps formuesskatt, som dere er så redde for, den ligger på 0,l % mer enn hva den gjorde under Erna Solbergs første regjeringsperiode. Så «dramatisk» er det. Arbeiderpartiet står for forutsigbarhet for næringslivet.

− Jeg har uansett mye mer tro på de private aktørene enn på staten, skyter Terje Søviknes inn fra ytre høyre flanke.

Og alle er enige om at det kanskje er på tide å snakke om noe annet enn formuesskatt …

− Det var virkelig ikke vi som startet debatten om formuesskatten altså, bedyrer Audun Lysbakken. − Det var høyre-siden og Witzøe og de der. Dessuten er det en myte at det norske skattenivået er så høgt. Vi ligger omtrent midt på OECD-nivået.

− Skatt er ikke bare en inntekt til staten, det er også en kostnad for noen, påpeker NHO-Almlid, som hevder det er en «lederoppgave å skaffe folk jobb og løse klimautfordringene».

Det siste er Peggy Følsvik i LO enig i.

− Vi trenger å ha staten med oss for å greie det grønne skiftet. Vi har dårlig tid. Nå må vi bli mye mer framoverlent.

Hadia Tajik kan ikke dy seg:

− Markedet har hatt mange år på å løse klimakrisen. Det har ikke gått bra.

Så nå er det statens tur?