– Utviklingshemmede får uføretrygd i 18-årsgave fra Nav

Bare tre prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid. Med tilrettelegging og god oppfølging kunne langt flere vært i jobb, mener forskningsleder Christian Wendelborg ved NTNU samfunnsforskning.

Han mener den lave arbeidsdeltakelsen henger sammen med generelle holdninger i samfunnet.

– Det handler mye om hvordan vi ser på utviklingshemmede. Det er ikke forventninger til at de kan bidra. De blir utdefinert, sier han til Velferd.no.

Forskningsprosjekt

Wendelborg har lang erfaring fra forskning på utviklingshemmede og arbeid. Han deltar nå i et nytt forskningsprosjekt som skal undersøke hvordan personer med lett utviklingshemming kan få enklere tilgang til det ordinære arbeidslivet.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og skal blant annet se på erfaringene fra arbeidsplasser der man har ansatt personer med lett utviklingshemming.

– Det er viktig å lære av de gode eksemplene. Vi skal se på egenskaper ved arbeidsplassen og hva som kjennetegner de arbeidstakerne som har lykkes med å få et arbeid, sier Wendelborg.

Prosjektet skal også kartlegge arbeidsgiveres holdninger til å ansette personer med lettere utviklingshemming. Det skal gjøres gjennom en spørreundersøkelse til bedrifter om hvilke kompetansebehov de har og hvilke muligheter de ser for å ansette personer med lettere utviklingshemming.

– Målet er å lage en manual for hvordan man kan få flere inn i arbeidslivet. I dag er det veldig tilfeldig hvem som kommer i arbeid, sier Wendelborg.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Diskriminering

I forskningsprosjektet, som skal gå over fire år, samarbeider Wendelborg med Hanne Marie Høybråten Sigstad, som er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og Veerle Garrels, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved OsloMet.

I en kronikk på Forskning.no peker de tre forskerne på en rekke barrierer som hindrer utviklingshemmede i å komme i jobb. De konstaterer at det foregår en diskriminering av personer med lett utviklingshemming i arbeidslivet, og at det begrenser deres livsutfoldelse.

«Mange går dermed glipp av de fordeler som en jobb kan medføre, som muligheten til større økonomisk uavhengighet, en opplevelse av mening og økt sosialt nettverk», skriver forskerne i kronikken.

Ond sirkel

En av barrierene for utviklingshemmedes jobbmuligheter ligger i skoleverket.

– Det er holdninger blant skoleansatte som innebærer at de ikke har så store forventninger til personer med utviklingshemming, sier Wendelborg.

Han understreker samtidig at mange ansatte i skolen har gode intensjoner og jobber hardt, men at de likevel ikke lykkes med å få til en overgang til arbeidslivet.

– Det kan bli en ond sirkel, der de opplever at utfallet blir det samme uansett hva de gjør. Det kan føre til at de i mindre grad vektlegger ferdigheter som trengs i arbeidslivet og i større grad sosial kompetanse, konstaterer Wendelborg.

Lærekandidatordningen

Forskeren etterlyser større satsing på lærekandidatordningen, som er et kompetanseløp innenfor yrkesfaglige studieretning i videregående skole. Ordningen innebærer at elever som av ulike grunner ikke kan oppnå yrkeskompetanse i form av et fagbrev, isteden kan fullføre deler av utdanningen og få et kompetansebevis etter endt utdanning som lærekandidat.

Mange elever med lett utviklingshemming sluses i dag inn i studiespesialisering i stedet for yrkesfag. Det er uheldig, mener Wendelborg.

– Jeg mener at en lærekandidat med arbeidstrening og et kompetansebevis stiller bedre i arbeidslivet.

Han påpeker at skolen er avhengig av et godt samarbeid med andre aktører for å lykkes. Det handler blant annet om at det må være et arbeidsliv å gå til. Noen steder har man et arbeidsliv som er positivt innstilt til å ta inn personer med utviklingshemming, som lærekandidater og i praksisplasser, mens det er vanskeligere andre steder.

Wendelborg mener også at Nav burde ha et mer aktivt samarbeid med skolen.

– Nav kommer for seint på banen, og når de kommer på banen, er det for å tildele uføretrygd, sier han.

Uføretrygd i 18-årsgave

Flertallet av unge voksne med utviklingshemming får vedtak om uføretrygd allerede når de er 18-19 år.

– Nav gir utviklingshemmede uføretrygd i 18-årsgave, uten å gjøre den arbeidsevnevurderingen som man gjør for andre, konstaterer Wendelborg.

Forklaringen på dette ligger i den såkalte «kurantparagrafen» i folketrygden. Den fritar Nav fra kravet om å gjennomføre en slik arbeidsevnevurdering for personer med diagnosen utviklingshemming, og de får i stedet automatisk innvilget uføretrygd.

«Med de beste hensikter blir dermed personer med utviklingshemming fratatt muligheten til å prøve sine sjanser i det ordinære arbeidslivet», skriver Wendelborg, Sigstad og Garrels i kronikken på Forskning.no.

– Når utviklingshemmede får tildelt uføretrygd, havner de lenger bak i køen for å delta i arbeidsmarkedstiltak, påpeker Wendelborg.

Han forteller at «kurantparagrafen» ble utvidet i 2015.

– Fra å gjelde personer med alvorlig utviklingshemming ble den endret til å gjelde alle med utviklingshemming. Det ga Nav fritt spillerom, sier han til Velferd.no.

For få tilrettelagte arbeidsplasser

Mens det er svært få utviklingshemmede i ordinært arbeidsliv, er det noen flere som jobber i skjermede virksomheter gjennom ordningen med varig til rettelagt arbeid (VTA). Men VTA-tilbudet er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet, og det kan være lang ventetid før personer med utviklingshemming får tildelt en VTA-plass.

Det er også en utfordring at målgruppene for ordningen har endret seg.

Mens utviklingshemmede tidligere var den største gruppen i varig tilrettelagt arbeid, har det vært en økning blant andre som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære arbeidslivet.

– Det er en konkurranse mellom ulike grupper om deltakelse i arbeidsmarkedstiltak som kan føre til at utviklingshemmede blir utkonkurrert, sier Wendelborg.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Misforstått godhet

Stortingsrepresentant Margret Hagerup fra Høyre har lenge engasjert seg for at flere med utviklingshemming skal få mulighet til å delta i arbeidslivet. Hun er enig med Wendelborg i at folks holdninger er en viktig barriere.

– Mye skyldes fordommer og manglende tro på at utviklingshemmede kan bidra. En stereotypi om utviklingshemmede er at de er personer med mye varme, men med lite kompetanse, sier hun til Velferd.no.

– Ofte handler det også om misforstått godhet, tilføyer Hagerup.

Vil ha flere lærekandidater

Hagerup mener det er uheldig at lærekandidatordningen ikke brukes mer for å forberede utviklingshemmede på å delta i arbeidslivet. Hun tror en av forklaringene på at mange styres mot studiespesialisering, er press og forventninger fra foreldre.

Samtidig har det ikke ordningen vært godt nok kjent.

– Lærekandidatordningen er viktig, men det har vært en godt bevart hemmelighet. Men jeg opplever nå at det er en økende interesse for ordningen, sier hun.

Hagerup påpeker at man i fylker som Østfold og Vestfold har jobbet godt med lærekandidatordningen, men at der har vært mindre brukt i andre fylker. Hun mener det er behov for å gjøre dette til en nasjonal ordning.

Vil reformere VTA-ordningen

Margret Hagerup er medlem av som er medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité, og hun er også medlem av Høyres programkomité, som skal meisle ut partiets politikk for perioden 2021-2025. Der arbeider hun blant annet for å få programfestet en gjennomgripende reform av ordningen med varig tilrettelagt arbeid (VTA).

– Regjeringen har siden 2013 satset mye på VTA. Det er bra, men systemet fungerer ikke godt nok, konstaterer hun.

Les også: Høyre-forslag: Vil erstatte varig tilrettelagt arbeid med en ny og mer fleksibel ordning for tilrettelagt arbeid.

Varig tilrettelagte arbeidsplasser finnes både i skjermede virksomheter og på ordinære arbeidsplasser. De som jobber i ordinære virksomhet får ikke god nok oppfølging i dag, ifølge Hagerup.

Hun vil erstatte de to ordningene med en ny og mer fleksibel ordning, der oppfølgingen styrkes. Hun mener arbeidsinkluderingsbedrifter eller andre aktører bør få ansvar for deltakere på tilrettelagt arbeid, også når de jobber på vanlige arbeidsplasser.

– Oppfølging er alfa og omega. Hvis oppfølgingen svikter, får man ikke en reell sjanse til å prøve seg i arbeidslivet, sier Hagerup.

Hun understreker at det er viktig at utviklingshemmede ikke blir fortrengt av andre grupper.

– Vi må være bevisst på at varig tilrettelagt arbeid er for utviklingshemmede, sier hun.

Gode eksempler

Hagerups engasjement for utviklingshemmede har ikke gått upåaktet hen. I desember 2019 fikk hun stiftelsen Helt Meds inkluderingspris for sin innsats for at personer med utviklingshemming skal kunne delta i arbeidslivet.

Samtidig som hun har fått heder fra Helt Med, er Hagerup selv raus med rosen til denne stiftelsen.

Helt Med arbeider for å få flere personer med utviklingshemming i jobb gjennom et tett samarbeid med ulike bedrifter, deriblant McDonald’s og Scandic-hotellene. Mer enn hundre utviklingshemmede har fått jobb i ordinært arbeidsliv gjennom Helt Med-modellen.

– Helt Med er et godt eksempel. De tar folk på alvor og gjennomfører ordentlige ansettelsesprosesser. Det offentlige kan lære av måten de jobber på, sier Hagerup.

Arbeidet til Helt Med bidrar til å endre holdninger blant arbeidsgivere, påpeker Høyre-politikeren.

– Arbeidsgivere vegrer seg for å ansette personer med utviklingshemming, men nå opplever vi at arbeidsgivere som McDonald’s og Scandic framsnakker dette.