Arbeidsliv

Frafallet i høyere utdanning er stort, og mange fullfører aldri en universitets- eller høyskoleutdanning.

1 av 4 studenter sluttet i utdanningen

Én av fire som begynte på en universitets- og høyskoleutdanning i 2012, falt fra. Mange endte opp med aldri å fullføre høyere utdanning.

Publisert Sist oppdatert

Frafallet fra høyere utdanning er stort, og foreldres utdanningsnivå har vesentlig betydning for om studenter faller fra.

Det går fram av rapporten «Frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning» fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporten tar for seg studentkullet som begynte på en gradsutdanning i 2012 og følger dem fram til 2020.

En student regnes i rapporten som å ha falt fra når hen har vært fraværende i ett år eller mer. Det regnes ikke som frafall dersom studenter bytter studieprogram i en sømløs overgang mellom to utdanninger.

7 av 10 som faller fra, fullfører aldri

En stor andel av dem som faller fra, begynner å studere igjen og fullfører utdanningen. Men mange som faller fra, får aldri fullført en universitets- eller høyskoleutdanning.

Av dem som falt fra utdanningen, var det 38 prosent som aldri returnerte til universitets- og høgskolesektoren. 32 prosent returnerte, men falt fra på nytt og endte aldri med å fullføre.

For samfunnet som helhet kan det bety tapt kunnskap og kompetanse som kunne blitt nyttiggjort i arbeidslivet.

Det betyr totalt sett at sju av ti som på et tidspunkt falt fra, aldri oppnådde en universitets- eller høyskolegrad.

– Dette kan påvirke den enkeltes fremtidige jobbmuligheter og livsinntekt., sier Maj-Lisa Lervåg, som er en av forfatterne bak rapporten.

– For samfunnet som helhet kan det bety tapt kunnskap og kompetanse som kunne blitt nyttiggjort i arbeidslivet, sier hun i en omtale av rapporten på SSBs nettsider.

1 av 4 returnerte og fullførte

Samtidig var det om lag en fjerdedel (totalt 27 prosent) av studentene som returnerte og til slutt fullførte enten den opprinnelige utdanningen eller en ny utdanning.

For denne gruppen betød frafallet fra utdanningen derfor ikke et permanent frafall, påpeker SSB.

– Det er bra at mange studenter returnerer. Kostnadene av frafall er betydelig mindre både for den enkelte og for samfunnet om studenten lykkes med å returnere og fullføre en annen utdanning, sier Lervåg.

Foreldrenes utdanning betyr mye

Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning både for hvem som velger å studere og også for hvordan det går med studentene, viser en tidligere analyse fra SSB.

Jo høyere utdanning minst én av foreldrene har, jo større andel fullfører en grad.

Den nye SSB-rapporten viser at samme tendenser gjør seg gjeldende når det gjelder hvem som returnerer til høyere utdanning i etterkant av et frafall.

Studenter som returnerte og fullførte en utdanning i etterkant av et frafall, hadde i større grad foreldre med høyere utdanning enn de som ikke returnerte til høyere utdanning.

– Vi ser altså fortsatt sosiale forskjeller og variasjon i frafallet etter foreldrenes utdanning. Det er urovekkende at studenter som har foreldre med lavt utdanningsnivå oftere har et permanent frafall fra høyere utdanning, Lervåg.

Studielengde før frafall har betydning

SSBs rapport viser at det har betydning hvor lenge man studerer før man faller fra. Det er en tendens til at studenter som falt fra senere i studieforløpet, noe oftere gikk ut i jobb sammenlignet med studenter som falt fra de første studieårene.

Under 29 prosent av studentene som hadde et frafall i løpet av første studieår var i heltidsjobb mot slutten av studieåret etter. Dette gjaldt for 39 prosent av studentene som falt fra etter femte studieår og 49 prosent for dem som falt fra i løpet av sjette studieår eller senere.

– De samfunnsmessige kostnadene vil være mindre i tilfeller hvor studentene forlater en gradsutdanning til fordel for å gå rett ut i en jobb, sier Maj-Lisa Lervåg.

Powered by Labrador CMS