Hjemmekontor mest et Oslo-fenomen

En ny undersøkelse fra Abelia viser at 78 prosent av virksomhetene i Oslo og Viken legger opp til en ordning hvor ansatte har stor fleksibilitet til å bruke hjemmekontor, noe som er 21 prosentpoeng mer enn i resten av landet. Tilsvarende ser vi at det i resten av landet er langt flere som ser for seg at man kun unntaksvis skal benytte hjemmekontor.

Administrerende direktør Øystein E. Søreide i Abelia mener at noe av årsaken til at virksomheter i Oslo og Viken er mest positive til å la de ansatte jobbe hjemme er at arbeidsgivere i denne delen av landet har lengst erfaring med bruk av hjemmekontor også før pandemien, og at mange har erfart at det fungerer bra.

– Dette gjør at det er her arbeidsgivere, men kanskje spesielt arbeidstakere, er mest fornøyd med den fleksibiliteten dette gir. I tillegg er logistikk som bilkø og kollektivtrengsel en større utfordring i østlandsområdet enn i andre deler av landet, sier han.

Undersøkelsen ble utført av Rambøll Mangaement Consulting på vegne av Abelia og i alt svarte 296 virksomheter, noe som gir en svarprosent på 26. Undersøkelsen ble gjennomført blant HR-ansatte og daglige ledere i Abelias medlemsvirksomheter i tidsrommet 26. oktober – 05. november 2021, altså før den siste nedstengningen.

Frykter høy turnover

Søreide peker på at Rambølls undersøkelse viser også at arbeidsgivere i Oslo og Viken frykter og opplever også større turnover enn resten av landet. Virksomhetene i Oslo/Viken har opplevd og forventer henholdsvis fem og sju prosentpoeng mer turnover enn virksomhetene i resten av NHO regionene.

– De opplever nok derfor at de må strekke seg litt lengre for å beholde sine ansatte, sier Søreide.

En NHO-medlemsundersøkelse gjennomført i november viste at Abelia-virksomhetene særlig ser på tiltak knyttet til fleksibilitet og bedriftens samfunnsansvar for å beholde nøkkelkompetanse fremover.

Tallene viser videre at 57 prosent av de ansatte ønsker tydelige retningslinjer for tilværelsen på kontoret eller hjemmekontoret. Rett bak med 41 prosent følger påstanden «Å sikre at lederen har kunnskapen som trengs for å lede i en hybrid hverdag.» I realiteten stiller begge punkter krav til ledelse.

Det anses også som viktig å utvikle en god møtekultur for digitale og hybride møter. Det sier 39 prosent av respondentene.

Her trekker Søreide frem viktigheten av kunnskapsdeling og minner om at mange arbeidsplasser er små og har liten kapasitet til HR i en hektisk hverdag.

Frie dager på hjemmekontor

Blant de virksomhetene som vil benytte seg mer av hjemmekontor i fremtiden er det ifølge undersøkelsen mest vanlig å gi et antall dager som ansatte fritt kan arbeide hjemmefra, men det er også en betydelig andel som har friere eller strengere ordninger.

Også når det gjelder graden av frihet for de ansatte, scorer Osloområdet høyest. Her viser tallene at 38 prosent av de ansatte kan velge å jobbe et gitt antall dager i uken hjemmefra og kan selv bestemme hvilke dager, mens bare 22 prosent av ansatte i resten av Norge står fritt til å gjøre det samme.

På spørsmål om de ansatte kun unntaksvis skal kunne jobbe hjemmefra blir bildet praktisk talt speilvendt, der dette gjelder for kun 18 prosent i Oslo og Viken, mens det gjelder for 35 prosent av de ansatte utenfor Oslo.

Søreide mener det åpenbart blir en utfordring å skape et godt samhold og arbeidsmiljø hvis ansatte aldri møtes.

– Samtidig er det ingen god løsning å tvinge alle tilbake på kontoret fem dager i uken. Det gjelder altså å finne en god balanse mellom fleksibilitet og fysisk tilstedeværelse.

Søreide forklarer at flere studier viser at mulighet for hjemmekontor har en rekke positive effekter. Dette påvirker blant annet organisatorisk attraktivitet for arbeidssøkere og den organisatoriske tilknytningen til ansatte.

– Fleksible arbeidsforhold øker også organisatorisk engasjement, jobbtilfredshet, økt produktivitet og reduserer turnover. Det handler om å skape tilstrekkelig antall arenaer hvor team må møtes fysisk, og ut over dette gjøre det attraktivt å være på jobb, sier han.

Noen dekker kostnadene

Når man sitter nesten permanent på hjemmekontor blir det fort en diskusjon om arbeidsgiver skal være med på å dekke faste kostnader i hjemmet − som strøm og utstyr til hjemmekontor.

Her viser tallene at rundt 1 av 3 virksomheter med færre enn 20 ansatte har full kostnadsdekning. Dette reduseres til 1 av 4 for virksomheter med 20 -49 ansatte og går ned enda mer for virksomheter med over 50 ansatte. Når det gjelder delvis kostnadsdekning til utstyr i ansattes hjem, gjelder det for rundt 2 av 3 virksomheter med over 50 ansatte

Søreide mener at man ikke må glemme at det er de ansatte som i all hovedsak ønsker hjemmekontor og den fleksibiliteten det gir.

– I en normalsituasjon krever hjemmekontor enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette er altså et ansattgode. Det er fint at de som vil og kan dekker utstyr til hjemmekontor og vi vet at de aller fleste av våre medlemmer strekker seg langt, sier Søreide.

Han minner om at hjemmekontorforskriften foreløpig har ikke et krav om at arbeidsgivere skal dekke de ansattes utgifter på hjemmekontor, og for mange selskaper er dette en stor utgift.

– Det kan derfor ikke være en forutsetning for dette ansattgode at en ansatt samtidig skal få dekket alle utgifter forbundet med at de selv velger å jobbe hjemme, sier Øystein Eriksen Søreide.