Regjeringen vil styrke retten til heltid

Ufrivillig deltid og manglende heltidskultur er et stort problem i deler av både offentlig og privat sektor, ifølge regjeringen. Derfor har Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå lagt fram et forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som vil styrke retten til heltid.

Regjeringen vil lovfeste en heltidsnorm ved å slå fast at hovedregelen er ansettelse i heltidsstilling, og at behov for ansettelse på deltid skal dokumenteres av arbeidsgiver.

– Heltid skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og dersom arbeidsgivere ønsker å benytte deltid i stedet for heltid, skal behovet for dette dokumenteres og drøftes med de tillitsvalgte, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik i en pressemelding.

Heltidsnorm

I lovforslaget som nå er sendt ut på høring, foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet følgende:

• å lovfeste en heltidsnorm og innføre en dokumentasjons- og drøftingsplikt ved ansettelse i deltidsstilling, som forplikter arbeidsgiver til å dokumentere behovet for å benytte deltid, samt drøfte spørsmålet med tillitsvalgte.
• å styrke fortrinnsretten for deltidsansatte ved å gi disse fortrinnsrett til ekstravakter og lignende, fremfor at arbeidsgiveren foretar ny ansettelse.
• å lovfeste at fortrinnsretten for deltidsansatte også skal gjelde framfor at arbeidsgiveren foretar innleie i virksomheten.

Mange jobber deltid

Arbeids- og inkluderingsdepartementet påpeker at deltid er svært utbredt i enkelte næringer og yrker. I varehandel har nesten hver tredje ansatt deltidsstilling, i hotell og restaurant gjelder dette omtrent halvparten. Andelen deltid blant dem som jobbet turnus i helse- og omsorgssektoren, var i 2020 på over 70 prosent.

– Heltidskultur er viktig både for at arbeidsfolk skal ha en lønn å leve av og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Deltidsarbeid innebærer mindre arbeidskraft og dårligere inntektsgrunnlag. Heltidsstillinger er viktig for arbeidstakernes medvirkning, trygghet og forutsigbarhet, sier Tajik.

Ufrivillig deltid

Omtrent 12 prosent av de som jobbet deltid i 2020, var undersysselsatte, ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon. Den omfatter personer i deltidsjobb som aktivt har forsøkt å øke sin avtalte arbeidstid og som kan starte i en høyere stillingsbrøk innen en måned.

Andelen deltidssysselsatte som ønsker å jobbe mer enn de gjør i dag, omfatter imidlertid flere enn de som faller inn under SSBs definisjon av undersysselsatt, påpeker Arbeids- og sosialdepartementet. I høringsnotatet om endring i arbeidsmiljøloven viser departementet blant annet til en undersøkelse blant Fagforbundets medlemmer, der det kom fram at rundt halvparten av de som jobbet deltid, ønsket en større eller hel stilling.

Hadia Tajik påpeker at ufrivillig deltid særlig rammer kvinner.

– Dette er derfor en viktig likestillingssak, sier statsråden.

Arbeidskraftreserve

Arbeids- og inkluderingsdepartementet påpeker at deltidsansatte representerer en stor arbeidskraftreserve.

I 2020 jobbet 25 prosent av alle sysselsatte deltid. Om lag 35 prosent av alle sysselsatte kvinner jobbet deltid, mens andelen blant menn var omtrent 15 prosent.

Dersom hver fjerde som i dag jobber deltid kom over i heltidsstilling, ville det tilsvart en økning i sysselsettingen på om lag 70.000 personer kommende tiårsperiode, skriver departementet i høringsnotatet.

Frist for å sende inn høringssvar på forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven er 19. april.