Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) foreslår å øke oljepengebruken med nesten 30 milliarder kroner fra statsbudsjettet for i år. Foto: Lise Åserud / NTB

Rentefrykten avlyst i denne omgang – nå begynner kampen om kronene

NTB
Publisert: 12. mai 2022 kl 14.19
Oppdatert: 12. mai 2022 kl 14.26

­– Det går veldig godt i norsk økonomi. Ledigheten er lav, og rekordmange er i jobb. For å unngå en overoppheting av økonomien, med stigende priser og mange renteøkninger, må vi holde igjen. Å sørge for trygg økonomisk styring er det viktigste vi gjør for lommeboka til vanlige folk akkurat nå, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han holdt pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett torsdag.

Han har i flere uker advart om at «renta er spøkelset» og framholdt at alle krefter må settes inn for å sørge for at presset i økonomien ikke fører til eksplosiv prisvekst og full rentegalopp. Regjeringen sprøyter ytterligere 30 milliarder kroner fra oljefondet inn i økonomien. Med et samlet uttak på 2,9 prosent legger Vedum seg så tett opptil handlingsregelen – og Norges Banks grunnlag for rentebanen – som det nær sagt er mulig å komme uten å bryte den.

Det berger ham trolig fra å bidra til press på renta i denne omgang, ifølge økonomene. Men kan regjeringen ende med å måtte legge enda flere oljekroner på bordet for å komme til enighet med budsjettpartner SV på Stortinget?

– Vi mener dette er et riktig nivå, nå har jeg som finansminister gitt mitt råd. Så får Stortinget ha sine høringer og gjøre sin konklusjon, sier Vedum til NTB.

SV klare for kamp

Oljepengebruken anslås til 352,2 milliarder kroner i år. Vedum er opptatt av at det har kommet til utgiftsposter på rundt 60 milliarder kroner siden nyttår. Han bruker bare halvparten så mye fra oljefondet som utgiftsøkningen tilsier, påpeker han.

SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski varsler hard kamp for bistandsbudsjettet, økonomien til dem som har minst, og ikke minst mot forslaget om å innføre moms på elbiler.

Saken fortsetter under annonsen

– Det er et veldig pussig grep som også bryter med Hurdalsplattformen. Det er ingen innfasing av moms, man går rett på moms med én gang, sier hun. SV har ingen tro på en tilskuddsordning for rimelige elbiler.

Hun er på langt nær så bekymret over oljepengebruken som andre deler av opposisjonen.

– Norsk økonomi er ikke så rødglødende som regjeringen har snakket om de siste ukene, sier Kaski. Hun mener situasjonen ikke tilsier at man bør øke oljepengebruken, men heller ikke at den er farlig høy.

Lite rentefrykt

Styringsrenta er allerede på vei oppover og tilsier at vi ender med en boliglånsrente på rundt 4 prosent ved utgangen av neste år. Flere økonomer NTB har snakket med, konkluderer med at budsjettforslaget har en nær nøytral innvirkning på pengepolitikken, slik den framstår i Pengepolitisk rapport fra mars.

– Det er ingenting i dette reviderte budsjettet som tyder på at Norges Bank ikke vil øke renten som planlagt. Det betyr en styringsrente på 2,5 prosent i 2023 og en boliglånsrente på nærmere 4 prosent for mange nordmenn, sier forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank til NTB.

Sentralbanken trenger ikke bekymre seg over effektene av budsjettet, mener sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.

Saken fortsetter under annonsen

– Budsjettet bidrar ikke til å øke renta. Vi har fortsatt et stort sysselsettingspotensial i Norge, og partene i arbeidslivet har god kontroll på lønnsveksten. Vi landet på et lønnsoppgjør som er veldig moderat fordi vi ønsker at den økonomiske veksten skal gi sysselsetting og ikke inflasjon, sier han til NTB.

Økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole konkluderer med at pengebruken ikke vil bidra til høyere rente: – Det er ikke noen forskjell på verken rentesituasjonen eller inflasjonssituasjonen før og etter dette budsjettet.

NHO bekymret

Men NHO-sjef Ole Erik Almlid er bekymret for at pengebruken skal legge press på rentene, som kan ramme næringslivets investeringsvilje- og evne.

– Det gjenstår mye lesing før vi kan konkludere, men det vi vet per nå, er at regjeringen gir mer økonomisk gass enn i budsjettet som ble lagt fram før jul. Dette skjer til tross for en mye strammere økonomisk situasjon nå, enn da, sier han.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets frykter også at regjeringens forslag kan føre til at renta går fortere opp:

– Det er ikke sånn at pengebruken er oppsiktsvekkende høy og helt sikkert vil føre til raskere og kraftigere renteoppgang, men den bidrar på marginen for å øke risikoen for at Norges Bank øker tempoet i rentehevingene, sier hun til Dagens Næringsliv.

Saken fortsetter under annonsen
Dette er regjeringens viktigste forslag i revidert nasjonalbudsjett:

Her er en oversikt over de viktigste bevilgningene og kuttene som regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2022.

  • To bygg kuttes fra det nye regjeringskvartalet, noe regjeringen mener vil spare 4–5 milliarder kroner.

  • Momsfritaket for elbiler fjernes for biler som koster over 500.000 kroner. Fra 1. januar må man betale moms for prisen over denne summen.

  • Bistandsbudsjettet er på 44,9 milliarder kroner, en økning på 3,6 milliarder. Halvparten av økningen blir prioritert til flyktningtiltak i Norge. I tillegg foreslår regjeringen å omprioritere 4 milliarder kroner til å finansiere økte flyktningutgifter i Norge.

  • Det såkalte karensåret for personer på arbeidsavklaringspenger (AAP) blir fjernet permanent. Personer som ikke er ferdig avklart i Nav, skal ikke lenger måtte vente et år på å begynne et nytt AAP-løp. Det er satt av 675 millioner til dette.

  • Kommunene får en vekst i frie inntekter på mellom 1,8 og 2,3 milliarder kroner.

  • Alle ferjereiser på strekninger med under 100.000 passasjerer blir gratis fra 1. juli. Det vil omfatte rundt 30 av Norges i alt 130 ferjesamband og vil ifølge Finansdepartementet koste 165 millioner kroner årlig.

  • Sykehusene vil få 700 millioner kroner ekstra for å kompensere for inntektsbortfall under pandemien.

  • 65 millioner kroner foreslås til kartlegging av havbunnen i utlysningsområdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

  • 75 millioner kroner til barn og unge som er særlig hardt rammet av pandemien. Midlene gis til tiltak i kommunene og fylkeskommunene og rettes særlig mot områder som over tid har hatt de strengeste smitteverntiltakene.

  • 15 millioner kroner til aktivitetstiltak og prosjekter for barn og unge. Blant annet får fritidsklubber en del av potten.

  • Rehabiliteringen av Nationaltheatret utsettes inntil videre og skal utredes på nytt.

  • Byggingen av havforskningssenteret Ocean Space Centre i Trondheim utsettes til senest 2025. Bevilgningen til prosjektet reduseres med 405 millioner kroner i år.

  • Pandemistøtten til kollektivtransporten videreføres ikke. Ordningen avsluttes 1. juli.

  • Eldreombudet foreslås avviklet.

  • Regjeringen vil bevilge 13,2 millioner kroner ekstra til 100 nye studieplasser ved Politihøgskolen.

  • Bemanningen i barnehager i levekårsutsatte områder styrkes. 35 millioner kroner skal gå til å ansette flere barnehagelærere.

  • Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 17,2 millioner kroner for å øke den barnefaglige kompetansen i asylmottakene.

  • 22 krisesentre får til sammen 16,3 millioner kroner. Sentrene ligger nær asylmottak eller områder hvor det ventes bosetting av mange flyktninger fra Ukraina.

  • Kostnadene for byggingen av nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy i Oslo må reduseres med 1 milliard kroner til 2,14 milliarder.

  • Bevilgningen til campusprosjektet ved NTNU i Trondheim foreslås redusert med 176 millioner kroner. Regjeringen foreslår at prosjektet avsluttes i sin nåværende form, og at det utredes en betydelig nedskalering av prosjektet.

  • 39 millioner kroner settes av til en veistrekning fra E18 til Eydehavn.

  • 25 millioner kroner til atomforskning.

  • Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli får 2 millioner til å profesjonalisere organisasjonen, mens 22. juli-senteret får 2,3 millioner til sine digitale plattformer.

  • Organisasjonene Aktive Fredsreiser og Hvite busser, som har tapt penger under pandemien, får en engangsstøtte på to millioner kroner hver.