Arbeidsliv

Mer enn halvparten, 55 prosent, av bedriftene oppgir at de har behov for håndverksfag, hvorav en tredjedel svarer at de i stor grad har dette behovet.

To av tre bedrifter har et udekket kompetansebehov

Ifølge NHOs kompetansebarometer har mangelen på relevant utdanning aldri vært høyere – og det er kompetanse innen håndverksfag som særlig utmerker seg.

Publisert Sist oppdatert

NHOs kompetansebarometer er en årlig undersøkelse av NHOs medlemsbedrifters kompetansebehov.

I årets utgave inngår svar fra i alt 3 524 bedrifter, som tilsvarer en andel på 20,6 prosent av NHOs medlemsmasse som fikk tilsendt kartleggingen. Noen hovedfunn fra undersøkelsen er oppsummert i dette sammendraget.

I 2021 oppgir 2 av 3 bedrifter å ha et udekket kompetansebehov. Dette er den høyest andelen i barometerets historie.

Tidligere år har under 60 prosent av bedriftene oppgitt det samme. Det er særlig bedrifter med stor grad av udekket kompetansebehov som øker – fra 8 prosent i fjor til nå 14 prosent.

Mer behov for kompetanse

Andelen bedrifter som i stor grad har et udekket kompetansebehov har dermed økt med flere prosentpoeng i forhold til tidligere år da andelen har vært mellom 6 og 10 prosent.

Mange av landsforeningene melder om et større behov for kompetanse nå enn de gjorde for to år siden i 2019, altså før pandemien kom.

Dette kan igjen tyde på at bedriftenes kompetansebehov har økt gjennom pandemien. De største endringene i kompetansebehovet i forhold til fjoråret, finner man blant medlemsbedriftene til NHO Transport, NHO Reiseliv, NHO Logistikk og Transport, som alle oppgir betydelig mer behov for kompetanse enn fjoråret.

At de fleste landsforeningene melder om mer behov for kompetanse i 2021 sammenlignet med fjoråret, kan ha sin årsak i at mange bransjer i perioden har opplevd at kunder og markeder i stor grad har kommet tilbake, og normalisert markedet.

Det økte kompetansebehovet for enkelte landsforeninger kan også ses i sammenheng med at tilgangen på utenlandsk arbeidskraft er blitt redusert.

Verst i Nord-Norge og Nord-Vestlandet

Bedriftene i Nord-Norge og Nord-Vestlandet har størst grad av udekket kompetansebehov. Nordland, Troms og Møre og Romsdal er de tre fylkene, som oppgir å ha størst grad av udekket kompetansebehov, alle med en andel over 70 prosent.

Deretter følger så Oslo, Finnmark, Vestfold og Sogn og Fjordane, hvor rundt to av tre bedrifter oppgir udekkede kompetansebehov.

I alt oppgir om lag 45 prosent at de har tapt kunder, hvorav 7 prosent oppgir i stor grad. Like mange oppgir også at de har måttet skrinlegge eller utsette utvidelsen av deres virksomhet, og rundt 27 prosent av bedriftene med udekket behov oppgir at de har redusert virksomheten som følge av dette.

Sammenlignet med fjoråret, oppgir flere bedrifter i år at manglende kompetanse får konsekvenser for bedriftene deres.

Kompetanseheving

De to vanligste metodene for å skaffe tilstrekkelig kompetanse, er gjennom å heve kompetanse til de ansatte og å ansette nye personer fra det norske arbeidsmarkedet.

Dette oppgis av flere enn 80 prosent av bedriftene og er helt i tråd med tidligere års besvarelser.

Å ansette nye personer fra utlandet oppgis av rundt en tredjedel av bedriftene, og er særlig aktuelt for NHO Reiseliv hvor halvparten av bedriftene oppgir at de vil gjøre det.

– At reiselivsbransjen, som har vært særlig berørt av reiserestriksjoner som pandemien har medført, har et stort behov for utenlandsk arbeidskraft, er derfor ikke uventet, skriver NHO i rapporten.

Rekrutteringsproblem

Litt færre enn halvparten (44 prosent) av bedriftene forsøkte å rekruttere i 2021 uten å få tak i ønsket kompetanse.

Største vansker hadde bedriftene i transport-, bygg, reiselivsnæringene og innenfor industrien.

Verst var det for bedrifter i Agder, Vestfold og Troms. Bedriftene som oppgav at de hadde forsøkt å rekruttere inn personer uten å fa tak i ønsket kompetanse, dvs. 45 prosent av de besvarte, har tallfeste hvor mange personer de eventuelt har behov for.

Basert på besvarelsene fra disse bedriftene som utgjør ca. 21 prosent hele NHOs medlemsmasser, er det estimert et totalt behov for om lag 35.500, som er å betrakte som et grovt estimat.

Byggenæringens landsforening, Norsk industri, NHO Service og Handel og NHO Reiseliv er de fire landsforeningene som har de største estimerte behovene for nytilsatte. Det er estimert behov for i overkant av 17.000 personer med håndverkerkompetanse.

Videre er det er estimert behov for rundt 10.000 nytilsatte personer mer ingeniør eller teknisk kompetanse.

Det er videre estimert et behov for nesten 13.000 fagskoleutdannede og om lag 9500 med kompetanse på videregående skole nivå.

Det estimerte behovet for mastergrader er beregnet til nesten 8000 nye personer mens behovet for bachelorgrader er beregnet til litt flere enn 5000 nye personer. Videre er det estimert et behov for rundt 450 nytilsatte med doktorgrad.

Udekket IKT-behov

Nesten halvparten av NHO-bedriftene oppgir at de har et udekket behov for IKT-kompetanse, hvorav 9 prosent oppgir dette i stor grad.

I fjor oppgav for øvrig at omtrent en fjerdedel å ha utilstrekkelig IKT-kompetanse1.

Endringen fra 2020 til 2021 kan primært ses i lys av ny spørsmålsformulering, men det kan også tenkes at det reelle behovet har økt, ikke minst i lys av koronapandemien har vist seg å vedvare.

I Nordland og i Oslo melder flere enn halvparten av bedriftene om et udekket IKT-kompetansebehov, mens lavest andelen udekket IKT-behov finner man i Sogn og Fjordane, hvor om lag 40 prosent oppgir å ha et udekket IKT-behov.

Flertallet av bedriftene foretrekker å leie inn ekspertise eller outsource IKT-funksjoner og er de to klart vanligste måtene å skaffe IKT-kompetanse på. Dette henger sammen

med at salg av IKT-tjenester utgjør en viktig næring i Norge. IKT-funksjoner for flesteparten av NHO-bedriftene er støttefunksjoner, og i mindre grad er kjerneaktiviteter.

Videre er kursing av egne ansatte er relativt utbredt, mens formalisert videreutdanning og samarbeid med utdanningsinstitusjoner er mindre vanlig.

Behov for håndverksfag

Mer enn halvparten, 55 prosent, av bedriftene oppgir at de har behov for håndverksfag, hvorav en tredjedel svarer at de i stor grad har dette behovet.

Litt færre, 47 prosent, oppgir at de har behov for kompetanse innenfor ingeniør og tekniske fag, hvorav en fjerdedel oppgir dette i stor grad.

Dernest oppgir i underkant av 30 prosent å ha behov for ulike samfunnsfaglige kompetanser. Når det gjelder etterspørselen etter matematikk og naturvitenskapelige fag, oppgir 14 prosent å ha dette behovet, som før øvrig var samme andel som fjoråret.

Sammenlignet med fjoråret øker etterspørselen av håndverksfag og ingeniør og tekniske fag med henholdsvis 8 og 6 prosentpoeng.

Vil ha videregående utdanning

Videregående utdanning innenfor yrkesfag er etterspurt av rundt 65 prosent av bedriftene og hele 40 prosent oppgir i stor grad å ha et slikt behov.

Dette er for øvrig en økning på seks prosentpoeng fra fjoråret og behovet for denne kompetansen er dermed på det høyeste nivået vi har kartlagt.

Tilsvarende oppgir om lag 55 prosent av bedriftene et behov for fagskoleutdannede, hvorav 24 prosent oppgir dette i stor grad. Også dette er høyere enn de foregående årene og en vekst på fem prosentpoeng fra fjoråret.

Av høyere utdanninger er bachelorgrad mest etterspurt og oppgitt av i alt 43 prosent. Sammenlignet med tidligere år, er det også en økning i etterspørselen på fire prosentpoeng fra i fjor, men samtidig er etterspørselen på nivå med som for et par, tre år siden.

Om lag 36 prosent av bedriftene oppgir et behov for kompetanse på, som er en økning på fire prosentpoeng fra fjoråret, og er samtidig på det høyeste nivået i barometerets historie.

Powered by Labrador CMS