­Vil legge om hele systemet for høyere utdanning: Foreslår å fjerne muligheten til å forbedre karaterer

Et utvalg har sett på helheten i reglene for å bli tatt opp på universiteter og høyskoler. Målet med en omlegging av systemet er et enklere, mer forståelig og mer rettferdig system.

– I dag har vi et lappeteppe av tilleggspoeng og rangeringsmuligheter, der alder trumfer kompetanse. Dette fører til at mange bruker lang tid på å komme i gang med studiene og at poenggrensene har blitt kunstig høye.

– Det gir oss ikke bedre kandidater eller arbeidstakere og det har store samfunnsøkonomiske kostnader, sier Marianne Aasen, leder av Opptaksutvalget i en pressemelding.

Utvalget ble satt ned i april 2021, og fikk i oppdrag å gå gjennom regelverket for opptak til høyere utdanning.

Målet var å foreslå et forståelig og fleksibelt opptaktsregelverk, Nå har de levert sine anbefalinger til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

– Et opptakssystem bør veie individuelle interesser mot hva som gagner utdanningsinstitusjonene og samfunnet på en best mulig måte. Det mener jeg vi har fått til med dette forslaget til en helhetlig ny modell, sier Aasen.

Karakterer og opptaksprøve

Utvalget foreslår at ordning med førstegangsvitnemålskvote og ordinær kvote erstattes med én karakterkvote hvor alle konkurrerer med karakterene fra første gang fagene ble bestått.

Karakter fra videregående har sterk sammenheng med gjennomføring i høyere utdanning, og er en effektiv og enkel måte å rangere på. Utvalget foreslår at kvoten skal gjelde 80 prosent av studieplassene.

Søkere som ikke har gode nok karakterer skal få en ny sjanse. 20 prosent av plassene settes av til en opptaksprøvekvote, der søkerne kan ta en standardisert prøve. Dette er etter modell fra det svenske högskoleprovet.

I dag er det søkere som ikke har karakterer fra videregående, men som oppnår studiekompetanse via andre ordninger, som realkompetanse. Disse søkerne vil kunne ta opptaksprøven for å kunne konkurrere seg inn på studier med flere søkere enn plasser.

Vil fjerne alle tilleggspoeng

Utvalget foreslår å avvikle dagens ordning med alders- og tilleggspoeng. I dag er det mulig å opparbeide seg poeng for alder og for enten førstegangstjeneste, fagskole, folkehøyskole eller høyere utdanning. Poengene forsinker oppstart i høyere utdanning, særlig på studier med mange søkere.

Også muligheten til å forbedre karakterer fra videregående opplæring bidrar til senere studiestart for mange.

Derfor foreslår utvalget at forbedrede karakterer ikke skal telle i opptaket, og at søkere som trenger en ny sjanse, i stedet kan ta en opptaksprøve. Det skal være mulig å ta nye fag etter fullført videregående, men ikke forbedre karakterer.

Erstatte kjønnspoeng med kjønnskvoter

Utvalget foreslår å videreføre dagens ordning med spesielle kvoter for nordnorske søkere og søkere med samisk språkkompetanse.

I tillegg til disse foreslår utvalget å erstatte kjønnspoeng med kvoter for kjønn på noen utdanninger. Kvotene skal bidra til at arbeidslivet og enkeltmennesker skal ha tilgang til yrkesutøvere av begge kjønn.

Muligheten til å sette karakterkrav for å komme inn på en utdanning foreslås avviklet. Det gjelder blant annet dagens karakterkrav for lærerutdanninger og sykepleierutdanninger.

Utvalget begrunner dette prinsipielt med at generell studiekompetanse er hovedveien inn til høyere utdanning og bestått skal bety at vedkommende er kvalifisert til en studieplass som er ledig. Karakterer skal brukes til rangering, ikke til kvalifisering.

Rydde opp

– Jeg vil først takke utvalget for et godt og grundig arbeid. Nå har vi fått en omfattende rapport med et forslag til et helt nytt opptakssystem. Dette må vi gå skikkelig inn i, men umiddelbart er jeg svært fornøyd med at utvalget foreslår en helhetlig ny modell, med enklere kjøreregler, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Moe peker på at det er på høy tid å rydde opp i dagens kompliserte system,

– Det gir ikke mening at norsk ungdom skal bruke årevis på å ta opp fag og samle poeng før de kommer i gang Det er dyrt for den enkelte og det er dyrt for samfunnet. Vi ønsker at flere skal komme i gang med studiene raskt.

– Om alle studentene kommer i gang bare én måned tidligere, og går ut i jobb én måned før, anslår utvalget at det kan gi en økt verdiskapning på mer enn 2 milliarder kroner i året, sier Moe.

Vil varsle endringer i god tid

Nå vil han foreslå for regjeringen å sende rapporten på høring. Etter høringen vil departementet vurdere hvordan dette tas vurdere.

– Det som er helt sikkert er at alle eventuelle endringer i opptaksregelverket skal varsles i god tid. Og det er ingen endringer som kommer over natten.

– Vi må også vurdere om det er behov for overgangsordninger. Dette vil vi komme tilbake til på vårparten når høringen er ferdig, sier Borten Moe.