Færre går fra å være i full jobb én dag til å bli heltidspensjonist den neste

Den tradisjonelle overgangen fra å være fulltids yrkesaktiv den ene dagen til å bli pensjonist på heltid den neste, virker å bli stadig mindre vanlig, viser en fersk rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

I rapporten som OsloMet har omtalt, kommer det frem at en del ikke forlater arbeidslivet helt, selv om de formelt har gått av.

– De beholder en viss tilknytning, i hvert fall for en periode, sier sier Katharina Herlofson, forsker ved seksjon for aldersforskning og boligstudier ved NOVA, og en av forfatterne bak forskningsrapporten Veier ut av arbeidslivet. Senkarrierer og yrkesavgang.

Fleksibelt pensjonssystem

En viktig forklaring til disse endringene, ifølge Herlofson og medforfatter Tale Hellevik, er fleksibiliteten som ligger i det norske pensjonssystemet.

– Muligheten for å kombinere yrkesinntekt med inntekter fra pensjon fra 62 årsalder, kan gjøre det lettere for folk å ta ting litt som det kommer, forklarer Hellevik.

– Vi ser at det har blitt mindre vanlig å legge planer for når en skal slutte å jobbe. Vi finner dessuten at de som har lagt planer for når de skal gå av, ofte blir stående i jobben lenger enn de opprinnelig tenkte, sier hun.

I rapporten viser forskerne særlig til én tydelig konsekvens av at det er blitt vanligere med jobb-nedtrapping før endelig avgang fra arbeidslivet: Overgangen blir stadig strukket ut i tid.

– Nedtrappingen bidrar til at folk blir værende lenger i arbeidslivet enn de som har et mer tradisjonelt avgangsløp, kommenterer Herlofson og legger til at det kan være både positive og negative sider ved det.

En ulempe kan være at man da befinner seg mellom to roller i en lengre fase, der man verken er helt det ene eller det andre.

– Og en slik tvetydig og udefinerbar status kan oppleves som litt krevende, både for den det gjelder og for omgivelsene, antyder Herlofson.

Samtidig kan den gradvise nedtrappingen også gi fordeler. Man får blant annet bedre muligheter til å venne seg til, og tilpasse seg, den nye tilværelsen enn ved den tradisjonelle, mer brå avgangen.

Høyere alder

Et annet funn forskerne mener er viktig å belyse, er at de som trapper ned før avgang har en noe høyere gjennomsnittlig avgangsalder enn de med et mer tradisjonelt avgangsløp.

Forklaringen, ifølge Herlofson, kan være at flere eldre yrkesaktive finner det lettere, eller mer fristende, å fortsette lenger i arbeidslivet dersom de ikke trenger å jobbe fulltid.

– Gitt den demografiske utviklingen i samfunnet bør dette anses som gunstig, istemmer forskerkollega Hellevik.

Hun mener at funnene deres viser hvor viktig det er å beholde dagens fleksibilitet i pensjonssystemet.

– Den ser ut til å bidra til økt innflytelse over egen avgangsprosess – noe som igjen kan føre til at arbeidstakere bevarer arbeidslysten og arbeidsevnen lenger.

Arbeidsgivere må se verdien

Samtidig påpeker både hun og Herlofson hvor viktig det er at arbeidsgivere ser verdien i å beholde de eldste arbeidstakerne i jobb lenger.

– For en forutsetning for nedtrapping er at arbeidsplassene faktisk er interessert i at seniorene skal fortsette i jobb og at det tilrettelegges for reduserte stillinger. Men det er jo ikke nødvendigvis sånn at dette er like enkelt å gjennomføre for alle virksomheter, bemerker Herlofson og legger til at mulighetene for nedtrapping ser ut til å variere.

– De med høy utdanning, lederoppgaver og god helse trapper i større grad ned før endelig avgang enn andre. Og nedtrapping er dessuten vanligere blant menn enn blant kvinner.

Forskerne oppfordrer arbeidsgivere til å sikre god kommunikasjon mellom ledere og ansatte som nærmer seg yrkesavgang.

– Flere av informantene vi snakket med i dette prosjektet uttrykte behov for at ledere gir tilbakemeldinger på prestasjoner og følger opp når det gjelder kompetanseutvikling i senkarrieren. En del uttrykte også at de gjerne ville ha muligheten til å komme med ønsker og behov når det gjelder avgangsprosessen, sier Herlofson.