Arbeidsliv

Lærerne nektet å godta det de mente var et for magert lønnstilbud fra kommunenes organisasjonen KS og gikk ut i streik på forsommeren i fjor. Lønnsoppgjøret i offentlig sektor lå langt under den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet og hele 2 prosentpoeng under prisveksten.

Høyeste lønnsvekst siden 2008 - lærerne fikk minst

Lærerne står nå oppført med en lønnsvekst på fattige 2,3 prosent, mens det var lønnsfest i oljebransjen der en månedlønn steg med hele 7,6 prosent til 82.130 kroner.

Publisert Sist oppdatert

Lønningene steg med gjennomsnittlig 4,6 prosent i fjor, den høyeste lønnsveksten på 14 år. Men skyhøy prisvekst stjal hele lønnsøkningen – og vel så det.

­Fasiten for fjoråret er at en gjennomsnittlig månedslønns økte med 2.360 kroner til 53.150 kroner. Det er en økning på 4,6 prosent, mot en lønnsvekst på 4,2 prosent i 2021, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Men selv om lønningsposen vokste, gikk reallønna – eller kjøpekraften som det heter på tariffspråket – merkbart ned i 2022.

Reallønna gikk ned

Prisveksten skjøt nemlig ytterligere fart etter at konkurranseutsatt industri var i havn med det sentrale oppgjøret.

– Lønnsveksten i 2022 er den høyeste vi har målt siden 2008. Likevel fikk vi i gjennomsnitt mindre å handle for i fjor, ettersom prisene økte betydelig mer, sier seksjonssjef Tonje Køber.

Den anslåtte frontfagsrammen på 3,7 prosent var altfor trang målt mot prisveksten, når året var omme. De som forholdt seg lojale til frontfagets føringer, som offentlig sektor, måtte tåle en merkbar nedgang i reallønna.

Prisveksten i 2022, målt ved årsveksten i konsumprisindeksen (KPI), var på 5,8 prosent.

Magert i offentlig sektor

Magert lønnsoppgjør var grunnen til at lærerne gikk ut i en langvarig og omfattende streik heller enn akseptere lønnstilbudet fra KS. De står nå oppført med en lønnsvekst på fattige 2,3 prosent, men det skyldes nettopp den nesten fire måneder lange streiken.

Regjeringen grep til slutt inn med tvungen lønnsnemnd. Oppgjøret er derfor ikke avgjort. Tvisten skal behandles i Rikslønnsnemnda mandag til uka.

– Mange av de som jobber innenfor utdanning, har derfor ikke fått årlig lønnsøkning ennå, sier Tonje Køber.

Helse og sosialtjenester hadde også en noe lav lønnsvekst på 3,6 prosent. Det skyldes lav vekst innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester, og streiken i private barnehager.

Lønnsveksten i sykehusene var derimot mer på samme nivå som andre områder, ifølge SSB.

Lønnsfest i oljebransjen

Lønnen økte klart mest i oljebransjen, som er dominerende i statistikkområdet «Bergverksdrift og utvinning», hvor en månedlønn steg med hele 7,6 prosent til 82.130 kroner. Det er det høyeste av alle næringsområdene.

– Den høye lønnsveksten i oljebransjen skyldes i stor grad at bonusene økte mye. Det kan nok henge sammen med at det har vært et godt år i bransjen, med høy aktivitet og høyere priser på olje og gass, sier Tonje Køber.

I industrien var også lønnsveksten høyere enn vi har sett på mange år. Månedslønnen økte med 5,4 prosent, som blant annet var påvirket av møbel-, maskin- og kjemisk industri.

Powered by Labrador CMS