Arbeidsliv

Noen enkle øvelser kan gi stor effekt.

Korte bevegelses-pauser kan redusere sykefraværet

Korte treningspauser i arbeidstiden kan redusere langtidssykefraværet med 13 prosent, ifølge dansk studie med 70.000 deltagere.

Publisert Sist oppdatert

Lest om ledelse. Korte bevegelses- eller treningspauser i arbeidstiden kan ha stor innvirkning på sykefraværet hos medarbeidere, ifølge en ny studie fra Det Nationtale Forskningscenter (NFA) for Arbejdsmiljø i Danmark.

Det kan redusere fraværet med 13 prosent, og trening med småøvelser i arbeidstiden, kan dermed være en riktig god investering, mener forskerne.

Småøvelser betyr her enkle bevegelighets- og styrkeøvelser som styrker musklene i nakken, skuldre og rygg. Bevegelsespausen kan eksempelvis vare i ti minutter.

Det er et poeng at det ikke skal være behov for treningsapparater/ustyr, omkledning og dusj.

70.000 dansker har deltatt i undersøkelsen, og blitt fulgt i registre over langtidssykefravær over to år.

Lars L. Andersen, professor ved NFA, har stått i spissen for studien. Han sier i en artikkel på forskningssenterets hjemmeside at for å lykkes med dette over tid, så handler det mye om å skape en kultur med gode vaner på arbeidsplassene.

For eksempel at man bruker ti minutter på småøvelser rett før lunsj eller på ettermiddag.

Småøvelsene kan være særlig relevante innenfor undervisning, helse og omsorg, der medarbeidere står overfor høye fysiske krav, hvor sykefraværet er høyt og det er mangel på arbeidskraft, mener forskerne.

5 råd for å komme i gang med treningen

  • Tydelig støtte fra ledelsen. De ansatte må vite at det er ok å bruke arbeidstid på småøvelsene.

  • Gjør det til en fellesaktivitet, der både ledelse og medarbeidere deltar hvis mulig.

  • Legg daglig trening inn i kalenderen. Finn et fast tidspunkt.

  • Finn en trenings-prosjektleder, slik at det er en person som kan huke tak i kollegaene.

  • Gjør øvelsene selv om du er nybegynner. Kroppen gir nok beskjed hvis du gjør øvelsene feil, og dere som kollegaer kan også hjelpe hverandre.

    Kilde: Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø

Powered by Labrador CMS