På 20 år har det blitt 5 prosent flere kvinner i norske styrer

Under et frokostseminar i regi av LO og Arbeiderpartiet på kvinnedagen 8. mars diskuterte næringsminister Jan Christian Vestre og Gry Larsen fra Grieg Group regjeringens forslag til krav om kjønnsbalanse i styrer.

– Det går altfor sakte. For 20 år siden var 15 prosent av styremedlemmene i norske bedrifter damer. Nå, 20 år etterpå, har det steget til, holde dere fast, 20 prosent. Så vi har altså brukt 20 år på å gå fra 15 til 20 prosent, sier Vestre.

• LES OGSÅ: Lovpålagt kvotering til AS-styrene ut på høring: Vestre legger opp til at de minste bedriftene slipper

Med den enorme omstillingen arbeidslivet skal gjennomføre i norsk økonomi, mener næringsministeren at vi trenger å få med alle samfunnsressurser.

– Og sist vi sjekka, bestod halve Norge av det juridiske kjønnet kvinne, og andre halvdelen av det juridiske kjønnet mann. Så det bør være nok folk å ta av når vi skal gjennomføre denne omstillingen, og derfor så må vi nøste mer for å få flere inn, sier han.

Flere skal stilles krav til

Forslaget fra regjeringen innebærer å stille krav om 40 prosent representasjon av et kjønn i styrene til aksjeselskaper i mellomstore- og store selskaper. Forslaget innebærer at kravene vil gjelde et sted mellom 10.000 og 25.000 selskaper. Høringsfristen er til uka.

Denne uken kom nyheten om at NHO for første gang i historien for å bruke kjønnskvotering som likestillingstiltak og støtter dermed regjeringens ønske om å utvide kravet om kjønnsbalanse til å gjelde styrene i alle aksjeselskap over en viss størrelse.

– Det er historisk at NHO går inn for dette forslaget. De vil at dette skal gjelde 8-10.000 selskaper. LO går andre veien og vil at det skal gjelde flere selskaper. Jeg tror at vi med godt trepartssamarbeid skal klare å lande dette på en god måte. Det vil bli et historisk vedtak når Stortinget vedtar det og det vil bidra til bedre likestilling. Det trenger næringslivet generelt, ikke bare i styrene, sier Vestre.

Av de 200 største selskapene i Norge, er det kun 15 prosent som har kvinnelige toppledere. Kun en av fire gründere er damer.

– Det er ganske systematiske forskjeller i samfunnet og i næringsliv. Vi har ikke tenkt på å sitte stille og se på at det er sånn. Vi må gjøre noe med det, sier Vestre.

– Kvotering er et virkemiddel

Bærekraftsansvarlig i Grieg Group Gry Larsen fra mener at utviklingen går altfor sent.

– Da kvinnekvotering i børsnoterte selskaper ble innført for 20 år siden, trodde vi at det skulle føre til en trickle-down-effekt og at resten av norske selskaper kom til å strekke seg til det målet. Tallene viser at det ikke har skjedd. Kvotering er ikke et mål, det er et virkemiddel.

Hvis vi ikke tar grep nå, tror hun at det kommer det til å gå så sakte med dagens tempo at vi vil være i det 21. århundre før vi får 40 prosent kvinner i styrene.

– I Grieg Group er det 40 prosent kvinner i styret og vi har en kvinnelig leder, Elisabeth Grieg, som har vært en sterk stemme i offentligheten – også knyttet til likestilling. Det betyr mye for kvinnene i Grieg at kvinner er til stede, har verv og lederposisjoner, spesielt i mannsdominerte miljøer.

Grieg Group driver blant annet med shipping, som er en mannsdominert bransje, og da betyr det mye for de ansatte at selskapet har kvinnelige ledere og styremedlemmer.

– Det er viktig å ha forbilder og noen å se opp til. Kvinnene i Arbeiderpartiet pushet meg litt ekstra da jeg var inne i politikken. Det er viktig at andre ser deg, støtter deg og pusher deg, sier hun.

Skape etterspørsel

Brorparten av norske styrer består av menn, og vi vet av forskningen at menn har en tendens til å velge andre menn. Om dette er ubevisst eller bevisst, vet man ikke. Det er slik det er.

– Det at vi nå skal få på plass en smart regulering som innebærer at de mellomstore og store selskapene må sjekke at de har begge kjønn i styrene, vil skape etterspørsel etter flere styremedlemmer av begge kjønn, sier Vestre.

I mange lokalsamfunn som ikke er så store, vil dette skape bevisstgjøring, tror næringsministeren.

– Da vi hadde innspillmøte i hele landet møtte jeg en hyggelig fyr som drev en familiebedrift innenfor bygg og hadde ganske mange ansatte, men bare menn i styret. Årsaken var at slik hadde det alltid vært, de hadde ikke tenkt annerledes. Nå hadde han 2-3 damer i kikkerten allerede til å sitte i styret, sier han.

Det er en positiv samvariasjon mellom likestilling, mangfold og lønnsomhet.

– Vi kan ikke nødvendigvis si at økt likestilling i styret i seg selv bidrar til bedre bunnlinje, men det er en positiv samvariasjon.

– Steinalderargumentasjon

– De som har vært kritiske til kjønnskvotering i styrer har prøvd å karikere at det er staten som skal piske og staten som skal bestemme og at dette er inngrep i privat eiendomsrett. Det er steinalderargumentasjon å snakke på den måten. Det handler om at vi sammen kan skape holdningskampanjer og finne mer kunnskap, sier næringsministeren og stiller spørsmålet:

– Hvorfor er det slik at jentene utkonkurrerer guttene på en del universitets- og høyskoleutdanninger, men at dette ikke gjenspeiles på gründerstatistikken? Hvilke barrierer opplever man?

– Vi hører om kvinnelige gründere som sier at det er vanskeligere å få finansiering i bankene enn sine mannlige konkurrenter. Det er mange strukturelle ting og holdninger i samfunnet vi må ta tak i, slår han fast.

Styregrossister

Vestre har flere ganger hørt påstander som «Hvor skal vi finne disse damene?» og «Nå blir det mange kvinnelige styregrossister».

– Akkurat som om det er et problem? Jeg har ikke hørt noen problematisere at vi har mannlige styregrossister.

Forskning viser at mannlige styremedlemmer har i gjennomsnitt flere styreverv enn det damene har.

– Det er ikke noe galt med å være styregrossist. Men hvis det er kvalitet og ikke kvantitet som skulle være utgangspunktet, så har damene færre styreverv enn mennene.

Men vet også av at de kvinnelige styremedlemmer så er det mer kompetanse, utdanning og erfaring som vektlegges. Hos mennene vektlegges det at de kommer fra eierposisjoner eller andre ledende verv.

– Det er ikke så rart, fordi det er en del av næringsstrukturen vi har fra før av. Vi må knuse disse mytene som eksisterer.