I forrige uke foregikk det to økonomiske spill med henholdsvis kortsiktige og langsiktige krisetiltak i Norge: vedtaket om revidert nasjonalbudsjett og utvalgsrapporten om pensjonsreformen, skriver Arild Hervik.
Mange kan oppfatte at når ordet spill brukes så har det en negativ klang. Men spillteorien er vitenskapen om strategisk utvikling og anvendes i bedrifters tilpasning i komplekse markeder for nyetablering og overlevelse på lang sikt, skriver Arild Hervik.
Ved vurderingen av hvor effektivt de økonomiske sanksjonene mot Russland virker, vil fokus på skillet mellom realøkonomi og pengeøkonomi være viktig, skriver Arild Hervik.
Alle søker vi tryggheten og vi vet hvilke uforutsette hendelser vi kan forsikre oss mot som brann, vannskader, uførhet og alderdom .Vi kan ikke forsikre oss mot pandemi, krig eller naturkatastrofer, skriver Arild Hervik.
Nå melder frykten seg for at krigen i Ukraina skal smitte over til NATO-land. Nå blir beredskapen og sårbarheten som NATO-medlem med en liten åpen økonomi igjen i fokus, skriver Arild Hervik.
I 2005 kom regjeringen Stoltenbergs forslag til ny regionreform med Åslaug Haga som pådriver og kommunalminister. Her startet prosessen som nå har blitt til «kaosreformen», skriver Arild Hervik.
Strømkrisen i Norge skyldes at tiltakene nå har virket så raskt i den globale økonomien at vi har fått knapphet på tilgangen på fossile energikilder og utbyggingen av fornybare energikilder tar tid. Derfor har energiprisene i Europa steget til et sjokknivå og dette sjokket har smittet til en strømkrise i Norge, skriver Arild Hervik.
Strømkrisen i vinter øker presset på regjeringen om å utvikle en Samla Plan for Kraftutvikling. Forrige regjering som ble utsatt for det samme presset var regjeringen Brundtland i 1981 etter Altautbyggingen og arealkonflikten med samene bosatt i dette område og inngrep i uberørt natur, skriver Arild Hervik
Det er ikke vanskelig å lage et komplekst bilde av årsakene til de høye strømprisene. Det som er vanskelig er å fremstille hvordan markedet for elektrisitet har utviklet seg siden sommeren 2021 med en enkel forklaring på hvorfor vi har fått de høye prisene idag, skriver Arild Hervik.
Næringer kommer og næringer går. De siste 30 år har vi sett kulturnæringen og sportsnæringen vokse frem som opplevelsesnæringer og som er noe av det vi savner mest under pandemien når vi blir fratatt noe av gleden ved disse opplevelsene, skriver Arild Hervik
Under pandemien hørte vi for første gang økonomene si at staten må pøse ut med penger. Da var begrunnelsen økonomisk krise. Nå er det sterk internasjonal økonomisk vekst som skaper en fordelingskrise og rådene fra økonomene vil ikke være så samstemte, skriver Arild Hervik.
En viktig grunn til at samferdselsinvesteringer kan komme i spill nå både i distriktene og i mer sentrale områder, er at budsjettrammene vil bli strammere fordi vi etter pandemien må vende tilbake til Handlingsregelen, skriver Arild Hervik.
Forskerne vil fortsette å komme opp med vitenskapelig basert kunnskap i dette kappløpet med tiden. Jeg befinner meg på den faglige arena og er forsiktig optimistisk, skriver Arild Hervik.
Pandemien kan ha ført til at bevisstheten og kunnskapen om klimaproblemet har økt og at globale forpliktende avtaler er helt nødvendig når vi er stilt overfor store, felles, globale problemer, skriver Arild Hervik.
Vi har i dette økonomiske pandemispillet hatt to kappløp med tiden. Det første var å utvikle vaksinen så raskt som mulig for å stanse smittespredningen. Det andre kappløpet med tiden var å løse det økonomiske forhandlingsspillet, skriver Arild Hervik.
Fra 1998 ledet Arild Hervik et forskningsprosjekt for Forskningsrådet som het «Utvikling av fotball som næring». Han mener motstanden initiativet til eierne av de 12 største europeiske klubbene om å skape skape en egen superliga vil bli så stor at de ikke vil vinne frem.
Der vi står overfor helt nye produkter eller nye prosesser, er det vanskelig å selektere de som blir vinnere i markedet, skriver Arild Hervik om sin erfaring med innovasjonsforskning.
Jeg lærte gjennom de mange prosjekter på 80- tallet at det var ikke lett å planlegge for omstilling, men at omstillingsevnen øker kraftig når man står med ryggen mot veggen, skriver Arild Hervik.
Etter over 10 måneder med stor usikkerhet, ser vi nå konturene av hvordan den siste fasen av pandemien vil utvikle seg, skriver Arild Hervik fra sykehjemmet.
