Selv om menneskerettigheter har et sterkt vern i Norge, så brytes de her også. De fleste saker hvor Norge blir dømt, handler om retten til privat- og familieliv – og da særlig innen barnevern.
Da Håkon Haugli kom fra direktørjobben i Abelia til Innovasjon Norge, tok det ikke lang tid før landet var i unntakstilstand – på grunn av koronakrisen. Og med det fulgte flere utfordringer.
Åpenhetsloven skal bidra til at bedrifter respekterer menneskerettigheter og at de sørger for anstendige arbeidsforhold. Og den skal sikre offentligheten informasjon om at de faktisk gjør det.
Her hjemme ble menneskerettigheter satt på dagsorden igjen etter at Høyesterett avsa dom i Fosen-saken 11. oktober 2021. Det skjedde etter en rettsprosess som varte i over ti år.
Verdenserklæringen for menneskerettigheter ble vedtatt i 1948. Senere har både FN og Europarådet kommet med en rekke konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge.
I to innovasjonstaler på rad har Håkon Haugli bedt om flere «døråpnere», mennesker som kan hjelpe norske bedrifter inn i strategisk viktige markeder ute i verden. Så langt er det blitt med bønnen.
Midt i dyrtiden har salget av dagligvarekjedenes egne merkevarer gått til himmels. De tre største aktørene tror imidlertid ikke at det vil endre kundenes handlevaner for godt.
Meningsmålinger fra juli har gitt det høyreradikale partiet Alternative für Deutschland (AfD) en oppslutning på over 20 prosent. Kansler Olaf Scholz reagerer bevisst avslappet.
Han er Europas mektigste regjeringssjef, men ikke den mest karismatiske. Sosialdemokraten Olaf Scholz er personifiseringen av moderasjon, ro og stø kurs – slik som forgjengeren hans, kristeligdemokraten Angela Merkel.
Kommunesektoren sliter fortsatt tungt med rekrutteringen. To av tre kommuner og fylkeskommuner får ikke tak i nok fagfolk, viser Arbeidsgivermonitoren til KS. Utfordringen er størst innen helse og IKT.
Regjeringens vedtak om å elektrifisere prosessanlegget på Melkøya i Finnmark får applaus fra både Fornybar Norge og LO. Men elektrifiseringen forutsetter et kraftløft for hele regionen, mener organisasjonene.
Migrantarbeidere, som rekrutteres til jobb i norsk matproduksjon, lures til Norge med falske løfter. En ny rapport avdekker at uredelige formidlere er svært kreative for å utnytte dem økonomisk.
Arbeidskraft ser ut til å bli et stadig større knapphetsgode i Europa. Nå tar EU tak for å tiltrekke seg folk og kompetanse fra tredjeland, altså utenfor unionen. Blant annet ved å øke lønna.
Regjeringen skal komme med en ny melding til Stortinget om arbeidsmarkedspolitikken. Bakgrunnen er et ønske om forsterket innsats for å få flere i arbeid.
Én av dem som etterlyser klare spilleregler for kunstig intelligens, er forsker og forfatter Inga Strümke. Hun vil at KI-selskapene viser oss hvordan teknologien virker og at de har grep klare hvis noe skulle gå skeis.
– Regulering av ny teknologi handler ofte om å bli løpende etter utviklingen. Den må bli til mens vi går, mener Jo Eikeland Roald, leder for teknologipolitikk i Abelia.
I april 2021 presenterte EU-kommisjonen et lovforslag som skal regulere kunstig intelligens – verdens første i sitt slag. En politisk avgjørelse er ventet i løpet av sommeren.
Knapt 20 prosent av styremedlemmene i private selskaper er kvinner. – Langt fra godt nok, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i fjor. I dag legger han fram et lovforslag om kjønnsbalanse i norske styrer.
Norsk arbeidsliv bør benytte seg av innvandrernes medbrakte kompetanse i langt større grad enn i dag, skriver KS i sitt innspill til ny stortingsmelding om integreringspolitikken.
Fontenehus Norge synes det er en stor seier for dem at de blir nevnt i regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse. – Det viser at frivilligheten spiller en viktig rolle, sier daglig leder Torhild Stimo.