Syv megakriser truer verden - Kan skape kaos – men åpner også nye muligheter

Sjelden har verdens beslutningstakere stått overfor en så dyp, kompleks og faretruende global krise som den finansielle nedsmeltingen som har rammet verdens bank- og børsvesen høsten 2008.

Store og ærverdige finansinstitusjoner, som hadde overlevd både verdenskriser og krakk, gikk i bakken som slakt. Det globale pengemarkedet brøt sammen. Og på få, men dramatiske uker rykket den internasjonale kapitalismen faretruende nær den store avgrunnen. Den tilliten som er avgjørende for et velfungerende marked, ble avløst av frykt, panikk, fremtidsangst og massive kursfall.

Det var den første alvorlige økonomiske krisen i det 21. århundre. Men den blir verken den siste eller den største. Årsakene til krisen er nemlig langt fra borte. Det er utsikter til en både dyp og langvarig resesjon som kan bringe verdensøkonomien og verdenssamfunnet inn i en ny, alvorlig risikosone.

Og mens aktørene i det finansielle systemet slikker sine sår, vil en rekke andre globale kriser akselerere og sette verdens ledere på nye og avgjørende prøver. Det viser Mandag Morgens globale risikoanalyse, som baserer seg på gjennomgang av hundrevis av rapporter, analyser og bøker. Den avslører at finanskrisen er et symptom på et nytt, globalt risikomønster, der verdensomspennende, tett sammenknyttede megakriser til sammen utgjør en voldsom systemkrise. Mandag Morgens analyse viser at:

* Kriser forsterker hverandre: En rekke gjensidig sammenhengende globale kriser og ubalanser er eskalert i de første årene av det 21. århundre. Felles for dem alle er at de truer med å vokse ytterligere, og gjensidig forsterke hverandre voldsomt innen de neste fem år.

* Verdenssamfunnets eksamen: Verdens videre utvikling avgjøres i dag av hvordan syv ulike, internasjonale kriser håndteres – kriser som sammen og hver for seg kan utløse nye politiske og økonomiske jordskjelv. Det risikerer å utløse en ondartet kjedereaksjon av globale megakriser.

* Liten tid: Alle beslutningstakere må handle under strekt tidspress. Jo lenger man venter, jo større er risikoen for at krisene utløser en kaotisk, uunngåelig og ondartet spiral, som ikke vil la seg styre. Og jo høyere blir de samfunnsmessige og økonomiske omkostninger.

* Gir muligheter: Alle krisene bærer i seg store muligheter for nyskapning. Tidlig krisebevissthet vil gi konkurransefortrinn i kappløpet om å finne nye, store globale forretningsmuligheter og løsningsmodeller. Enkelte av fremtidens største vekstmarkeder vil vokse frem fra krisene.

Finanskrisen forverrer klimakrisen

Finanskrisen kan utsette løsningen på den globale klimakrisen, og få klimaendringene til å skyte fart. Den fjerner politikernes oppmerksomhet fra klimakrisen, og kan redusere den politiske vilje til å inngå en ambisiøs klimaavtale på klimatoppmøtet i København i 2009 (se også side 15 i denne utgaven av Mandag Morgen). Finanskrisen har skapt usikkerhet i pengemarkedene, og redusert den risikovillighet som er nødvendig for massive investeringer i grønn teknologi og energisparing for å redusere CO2-utslippene.

Ifølge NASAs ledende klimaforsker, James Hansen, er klimakrisen allerede så langt fremskredet at den snart vil bli umulig å stoppe. Hvis utslippet av klimagasser vokser med nåværende hastighet, kan CO2-konsentrasjonen i atmosfæren øke fra de nåværende 385 ppm til det uunngåelige vendepunktet på 450 ppm, noe som fører til globale temperaturøkninger på to til tre grader celsius. Den britiske klimaøkonomen Nicholas Stern har advart om at «business as usual» kan gi en så kraftig økning i CO2-utslippene at vi i løpet av det 21. århundre ender med en temperaturøkning på mellom seks og åtte grader (se også Ukebrevet nr. 31, 2008).

De økonomiske omkostninger vil bli mangedoblet jo lenger man utsetter løsningen på problemene. I 2006 hevdet Nicholas Stern at man ved å gripe tidlig inn kan klare seg med å bruke en prosent av BNP på å avverge de verste klimaendringene. I dag understreker han at det kan komme til å koste helt opp mot 20 prosent av BNP hvis man ikke griper inn i tide. Dermed kan den globale klimakrisen komme til å bli langt dyrere enn finanskrisen. Skal man ta de nye, forverrede klimaprognosene på alvor, er det ikke lenger tilstrekkelig å redusere CO2-utslippene med 80 prosent innen 2050. Målet må være nådd allerede i 2020.

Klima gir mer matvarekrise

Klimaendringene kan innen overskuelig fremtid forverre den globale matvarekrisen på grunn av mer ekstremvær som tørke, storm og oversvømmelser. I 2007 bidro tørke i Australia og andre steder til å sende matvareprisene til himmels. Det førte til sosial uro i mer enn 30 land, og i flere u-land hadde myndighetene vanskelig for å brødfø befolkningen. Vi risikerer å se flere slike kriser innen rammen av de kommende fem år.

På tross av at verdens produksjon av korn, hvete og andre avlinger er tredoblet siden 1950, er den globale matvareforsyning svært sårbar. Frem mot 2050 får verden tre milliarder flere munner å mette, og den globale etterspørselen etter animalsk protein er kraftig for oppadgående. Klimaendringene kan gjøre det vanskelig å sikre seg det ekstra utbyttet som skal til for å brødfø den voksende befolkningen. Samtidig trekker for eksempel produksjon av bioetanol stadig større veksler på jord- og vannressurser. En intensivert matvareproduksjon og mer vær-resistente avlinger kan bli en del av svaret. Men det risikerer igjen å forverre klimaproblemene. Landbruket står allerede i dag for 17 – 18 prosent av de globale CO2-utslippene.

Med intens industrialisering av matvareproduksjonen, og satsing på genmodifiserte produkter, kan man kanskje heve produktiviteten markant. Men man må ta høyde for risikoen for epidemier, utvikling av resistens og rovdrift på jorden. De politiske og økonomiske dilemmaene er reelle. Det er behov for større investeringer i ny teknologi og utvikling av nye, høytytende produkter for å mette verdens mange nye munner. Men finanskrisen kan gjøre det vanskeligere å skaffe pengene til investeringene. En løsning av finanskrisen er en forutsetning for å løse matvarekrisen. Skjer ikke det, er det en sikker oppskrift på sosial uro, konflikter og ny landbruksproteksjonisme, noe som også vil skade den globale økonomiske utviklingen.

Behov for ny global strategi

Verden befinner seg i et kappløp med tiden. De farer som springer ut fra de syv sammenhengende krisene, krever rask global handling. De beslutninger som blir tatt i de kommende fem årene blir avgjørende for om det skal lykkes å avvikle de potensielle megakrisene i tide.

Ingen av krisene kan løses isolert. Lar man en av krisene forbli uløst, risikerer man at en eller flere av de øvrige globale krisene vender tilbake i andre forkledninger. Derfor må det skapes nye allianser både globalt, regionalt og lokalt, for å utvikle innovative strategier som angriper årsakene til krisene. Finanskrisen kan ikke løses uten at det utvikles et nytt økonomisk paradigme som fremmer stabile og store investeringer til løsningen av de øvrige globale krisene. Det er behov for en femte industriell revolusjon, som kan utvikle en helt ny, bærekraftig markedsøkonomi og et nytt, fremtidsrettet tankemønster i befolkningen.

Tekstboks

Ny artikkelserie

Frem til over nyttår vil Mandag Morgen i ni artikler analysere de globale krisene og på hvilken måte de innbyrdes henger sammen. Hva er disse krisenes dynamikk? Hvordan griper de inn i hverandre? Og hvordan skal politiske og økonomiske beslutningstakere klare seg gjennom den ene krisen uten å forverre de øvrige? Mandag Morgen har gjennomgått hundrevis av rapporter, undersøkelser og bøker for å kartlegge hva som grunnleggende sett driver krisene, og hvordan de griper inn i hverandre.

Resultatet er et sammensatt bilde av et nytt, globalt risikomønster som stiller helt nye krav til beslutningstakernes forståelse av omverdenen, og deres evne til å handle raskt. Forskjellen mellom suksess og fiasko avgjøres først og fremst av evnen til å analysere hvordan krisene gjensidig griper inn i hverandre, og så utnytte den kunnskapen riktig. Mandag Morgens samlede analyse vil bli presentert som en rapport i januar 2009. Dette er den første av artiklene.

Redaksjonen Mandag Morgen

redaksjon@mandagmorgen.no