Nyheter på nett fenger flere enn TV-nyhetene

Internett har passert TV og er nå nordmenns mest brukte nyhetsmedium viser en undersøkelse utført av analyseinstituttet Zapera for Mandag Morgen. I løpet av et drøyt tiår har internett passert TV og utkonkurrert papiraviser og radio (se figur 1).

Ferske målinger viser dessuten at seerne er i ferd med å rømme fra tv-kanalene. Fra januar 2006 til januar 2007 falt tv-seingen med åtte prosent, ifølge TNS Gallup. Og det er spesielt de yngre som svikter tv-kanalene.

Til sammenligning stiger nyhetslesningen på internett fra måned til måned (se figur 2). Med flere brukere og stadig mer trafikk er også nettmedienes forretningsmessige verdi i ferd med å gå i taket. Inntektene sikres blant annet gjennom nye og innovative annonseløsninger. Mandag Morgen har utfordret fire eksperter innen medier og medietrender til å se på endringene som vil komme i nær fremtid (se tekstboks). Ekspertene er ikke i tvil om at tv-selskapene vil fortsette å utvikle nye kanaler for å posisjonere seg i forkant av det nye nasjonale, digitale bakkenettet. Men ingen av dem tror bakkenettet vil være nøkkelen for å revitalisere det tradisjonelle norske tv-konsumet.

«Digitalt bakkenett blir ingen revolusjon. Det er vanskelig å få øye på hvilke reelt nye tilbud som kommer brukerne til gode,» sier Knut Falchenberg, direktør for elektroniske medier i Schibsted. Han tror i stedet markedet vil være preget av at mange teknologiske løsninger vil leve side om side. En husholdning med kabeltilkobling i stua, kan velge å kjøpe en boks for å ta ned bakkenettets basispakke i kjellerstuen eller på gutterommet.

En undersøkelse foretatt av Harris Interactive viser at flere amerikanere ser videoinnhold på YouTube enn hos de tradisjonelle tv-nettverkene eller nyhetsnettstedene (se figur 3). Samtidig viser undersøkelsen at en tredel av de som benytter YouTube, ser mindre på TV enn tidligere. At nettstedet også er populært i Norge illustreres ved at NRK-opptaket med skiskytter Lars Bergers obskøne gest mot NRK-reporter Ingerid Stenvold oppnådde 130.000 visninger i løpet av sine to første dager på YouTube, og lå på topp-fem-listen over de mest sette videoklippene globalt siste døgn da klippet ble lagt ut i forrige uke.

Nå satser imidlertid både VG Nett og Nettavisen på å ta opp kampen mot YouTube, som ble kjøpt av Google for 1,76 milliarder dollar høsten 2006. VG Nett lanserte nettstedet snutter.no for få dager siden, mens redaktør Gunnar Stavrum i TV2 Nettavisen er i ferd med å teste ut en egen plattform for video-innhold laget av TV2s og Nettavisens brukere. Og ordkrigen mellom redaktørene er allerede i gang. VG Nett-sjef Torry Pedersenhar tro på at Norges største nettavis kan utfordre både TV2 og NRKs snutter.no. TV2 Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum lar seg imidlertid ikke skremme av VG-Pedersen. Hans strategi er å benytte TV2s innhold og distribusjonsnett for å lokke til seg brukere.

«Det er mer attraktivt å få videoene sine vist på TV, enn å få dem omtalt i en papiravis,» mener Stavrum.

Uavhengig av hvordan denne kampen ender, illustrerer dette hvordan TV2 og VG er på full fart inn i en ny tv-alder med brukergenerert innhold. Utgangspunktet er imidlertid vidt forskjellig. Schibsted er ute av tv-bransjen og kan konsentrere seg om bildemediet, slik de forestiller seg at et vil eksistere i fremtiden. TV2 er fortsatt bundet til tankegangen og hensynet til sine eksisterende tv-kanaler. Mandag Morgens ekspertpanel er likevel ikke i tvil om hvilken retning utviklingen vil gå.

«Convenience is king. Folk vil i større grad se nyheter når de selv ønsker det, og ikke være bundet til et tidspunkt og en tilstand, som jo tradisjonelt TV baserer seg på,» fremhever Steffen Fjærvik, fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk. Han tror trenden vil gå mot at innholdet brytes ned i stadig mindre enkeltdeler, der seeren selv får velge hvilke biter han ønsker å konsumere.

Dette er også gjennomgangsmelodien i svarene til de andre Mandag Morgens mediepanel. De ser for seg en tv-virkelighet med følgende sentrale utviklingstrekk:

• Multimedialt rotterace: Færre og færre ser på tv, og tempoet i nyhetsformidlingen øker. Mediene må revurdere sine publiseringsstrategier.

• Fra TV til levende bilder: TV-kanalene jakter gode live-evenementer, mens serier og filmer faller i verdi. På sikt må tv-kanalene fokusere på jobben som leverandør av levende bilder, ikke formatering av kanaler.

• Kanalflom mot bakkenett: TV-selskapene satser hardt på å få inn nye tv-kanaler i bakkenettet. Ekspertene tviler imidlertid på om bakkenettet vil spille noen stor rolle for norske forbrukere. Nye web-baserte forretningsmodeller er et viktigere utviklingstrekk, mener ekspertene.

«Et rotterace»

Yngre tv-seere er på full fart vekk fra tv-kanalene. Det viser Norsk Gallups tall for tv-titting i januar 2007. Det nye er imidlertid at utviklingen er i ferd med å forplante seg inn i de voksne alderssegmentene. Folk i trettiårene brukte 17,5 prosent mindre tid foran TV-en i fjor enn for ett år siden. Det tilsvarer en halv time mindre foran TV-en daglig. Også blant de eldre generasjonene er tv-seingen nedadgående.

Økt bruk av internett for konsum av nyheter gjør at tempoet øker, mener deltagerne i Ukebrevets mediepanel.

«Alt er en direktesending, eller på lufta hele tiden. Alle nettmedier kan kaste seg på en sak hvis de vil, og dermed blir det et rotterace på fellessakene,» utdyper Fjærvik og får støtte av trendanalytiker Ole Petter Nyhaug i MMI Synnovate.

«Først og fremst blir tempoet høyere og kravene til sammenheng og etterrettelighet lavere. Det siste skjer i hvert fall inntil videre,» sier Nyhaug. Han tror dessuten tempoet vil bidra til at de klassiske mediemerkevarene vil miste noe av sin posisjon og betydning. Forskjellene mellom mediekanalene på nett blir mindre viktig enn de er på papir eller tv.

Fjærvik viser også til at det sannsynligvis vil bli lenger mellom medienes virkelige eksklusive saker. Det forsterker norsk presses behov for å revurdere sin publiseringstankegang, mener Fjærvik. Hittil har denne vært dominert av at mediehuset publiserer sine mest eksklusive nyheter i den kanalen de mener har størst slagkraft - som regel papiravisen eller tv-nyhetene. Internetts stadig viktigere rolle i nyhetsracet kan imidlertid presse frem en revurdering av denne politikken. Et eksempel på dette er det amerikanske mediehuset Tampa Tribune, der redaktør Gil Thelen fremelsker en filosofi som vil ramme mange norske journalister hardt i deres yrkessjel.

«Det er samfunnet som eier historien,» sier avisens redaktør Gil Thelen. Det innebærer at avisen publiserer nyhetssaker umiddelbart på nett, uten å tenke på at konkurrentene kan plukke saken opp til neste dags papiravis. En slik publiseringsfilosofi krever en grunnleggende kulturforandring blant journalistene, men ifølge Thelen skaper dette publiseringsprinsippet økt troverdighet blant leserne, og passer bedre inn i et mediebilde der konkurransen og tempoet tiltar både fra profesjonelle og ikke-profesjonelle medieaktører.

Fra TV til levende bilder

Det endrede mønsteret for nyhetspublisering påvirker også brukerne. Førsteamanuensis Tanja Storsul ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, påpeker at brukerne i stor grad har revet seg løs fra innarbeidede rutiner som å lese morgenavisen til frokost og se TV-nyheter om kvelden. Nyhetskonsumet skjer kontinuerlig, og vi oppdaterer oss i pauser på jobben, på bussen og på toget. Storsul mener etablering av egne nisjekanaler for nyheter er tv-selskapenes svar på denne utviklingen:

«De nye nyhetskanalene er tv-bransjens tilpasning til det kontinuerlige nyhetskonsumet. I tillegg til nyheter på web, ønsker de også å trekke folk til tv-skjermen. Da lager de spesialkanaler der vi kan få oppdaterte nyheter når det måtte passe oss seere,» påpeker Storsul. Slike direktesendte live-forestillinger vil bli en nødvendighet for tv-mediene fremover. Et av de viktige spørsmålene er om tv-kanalene vil lykkes med å tiltrekke seg nok seere til disse sendingene så lenge nyhetsartikler på nettet vil dekke de samme sakene og med mange av de samme videoklippene.

Direktesendt og eksklusivt innhold er imidlertid dagens tv-mediums eneste håp i kampen om å overleve, ifølge ekspertene Mandag Morgens har snakket med. Ingen av dem tror tv-kanalene kan opprettholde dagens modell, med et bredt spekter av program i store, toneangivende allmennkanaler. Erfaringene fra musikk- og filmbransjens kamp for å opprettholde kontrollen over sine produkter har vist at det er umulig å stanse den brukerstyrte utviklingen.

«Kopisperrer og andre metoder, der teknologien skal beskytte rettighetene, har vist seg lite hensiktsmessig», sier Storsul. Trendforsker Ole Petter Nyhaug i Univero Fishnet/Synnovate MMI er enig: «Allerede i dag er det slik at én av fire unge mellom 15-29 år i Norge har lastet ned minst ett tv-program ulovlig siste måned. Dermed er det et tidsspørsmål før produsentene av tv-serier som Lost og Prison Break ser at de kan tjene mer penger på å distribuere programmene sine direkte til seerne,» mener han. Han anslår at tv-kanalenes rolle som enveis distributører vil forandre seg kraftig i løpet av det neste tiåret. For kanaler som satser på film og tv-serier, som TV3, vil endringene slå inn enda tidligere, spår Nyhaug. Han mener nyheter er en av de innholdstypene som kan holde seg i det gamle tv-formatet.

«Nyhetskanaler er en måte å sikre at seerne ser tv «live», og ikke i opptak, og blir dermed verdifullt som reklamebærer,» sier Nyhaug. Den samme effekten oppnår kanalene for en stor del ved å sende fotballkamper og andre sportsbegivenheter. Dette forklarer noe av den vanvittige prisøkningen på tv-rettighetene til slike arrangement de siste årene.

«Noen programmer har størst verdi for seerne som direktesending. Dette gjelder for eksempel sportsarrangementer, Idol og programmer som Standpunkt, der publikumsdeltakelse er viktig,» sier Tanja Storsul. Dette er arrangementstyper som ekspertene tror seerne helst ønsker å se fra sofakroken. Men kanalene kan neppe slå seg til ro med at det vil være slik for alltid. Forbrukernes medievaner er i kraftig endring, og i det øyeblikk de mest attraktive og kjøpesterke TV-seerne går over til å sette sammen sine egne innholdsmenyer, risikerer de tradisjonelle kanalene å sitte igjen med reklamemessig mindre attraktive seerne.

«Den dagen klassisk TV-distribusjon ikke lenger lønner seg, må TV-kanalene ha skapt en annen leveranse som lønner seg. Det er som Black & Decker. De leverer ikke driller, men hull i veggen,» påpeker Steffen Fjærvik ved Institutt for journalistikk.

Overvurdert bakkenett

At Norge skal ruste opp sitt tradisjonelle tv-distribusjonsnett fra et analogt til et digitalt bakkenett er det få av ekspertene som legger nevneverdig vekt på. Ingen av dem tror at denne utviklingen vil føre med seg noen tv-revolusjon, og flere påpeker at en slik distribusjon allerede er i ferd med bli gammeldags, da valgmulighetene for seerne ikke vil bli særlig endret. Likevel satser de store tv-kanalene hardt på å rulle ut nye kanaler innen attraktive segmenter som sport og nyheter frem mot lanseringen av nettet. Rushet av nye tv-kanaler skyldes posisjoneringskamp i forkant av bakknettet. NRK og TV2 har alene planer om seks nye kanaler fram mot lanseringen av bakkenettet. Dette kanalracet skyldes at en plass i bakkenettet vil gjøre de nye kanalene fulldistribuerte, innenfor nettets øvre grense på 18-20 kanaler. Begrensningen i nettets kapasitet bidrar til å gi kanalene langt bedre levevilkår, enn i et større kanalunivers der langt flere kanaler ville kjempet om de samme seerne. Schibsteds Knut Falchenberg er imidlertid skeptisk til tv-selskapenes storsatsing.

«Mange tror at fordi det blir plass til digitalt innhold i flere ulike distribusjonskanaler, så er det også rom for mange flere TV kanaler i markedet. Det blir som å si at ledige trykkerier betyr at det er plass til flere dagsaviser,» påpeker Knut Falchenberg. Han har i likhet med flere av de andre paneldeltakerne liten tro på at bakkenettet vil få stor betydning. Også bakkenett-ekspert Tanja Storsul er avventende:

«Det digitale bakkenettet har først og fremst som ambisjon å bidra til at alle hjem i landet blir flerkanalshjem. Det blir spennende å se hvordan antennepublikumet vil motta de nye boksene og ikke minst om de vil abonnere på de nye kanalene,» sier Storsul. Hun tror tv-mediet vil smuldre opp i løpet av det nærmeste tiåret. Isteden vil pakker av levende bilder bli levert gjennom en lang rekke tjenester og duppeditter. Dette er også synspunktet til Schibsteds Knut Falchenberg.

«Makten vil fragmenteres til ulike spillere i markedet, fra konsepteiere til sluttbrukere. Her kan man tegne flere forskjellige verdikjeder,» understreker Falchenberg. En av disse forretningsmodellene er YouTube-modellen med bruker- generert innhold. Hvis Google makter å renske denne for ulovlig innhold, vil dette ganske sikkert bli en pengemaskin i kombinasjon med selskapets annonsemotor.

En annen strategi er TV2 Nettavisens forsøk på å lage en arena for betaling av for bilder under TV2 Sumo. TV2 Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum har stor tro på at det vil finnes rom for denne modellen, og begrunner dette med at brukerne er villig til å betale for parabol og kabelbasert fjernsyn i dag.

«Dette vises også på nett. Brukerne har stor betalingsvilje for godt innhold. Allerede i dag får vi inn 35 millioner kroner på nett i brukerbetaling. Det er like mye som Dagens Næringsliv totale omsetting på nett,» fremhever Stavrum.

VG Nett-sjef Torry Pedersen er imidlertid skråsikker på at det ikke vil bli aktuelt å kreve betaling for videoinnhold på VGs nettsider.

«Det er mer tenkelig at Aftenposten blir gratisavis, enn at vi skal begynne å ta betalt for dette innholdet,» mener Pedersen, uten å ville gå inn på om det vil være et klokt valg for Aftenposten.

Tekstboks

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er gjennomført av analyseinstituttet Zapera for Mandag Morgen. Undersøkelsen er utført blant 999 respondenter og utgjør et representativt utvalg av befolkningen i aldersgruppen 18-55 år.

Tekstboks

Mediesynserne

Ukebrevets mediepanel har bestått av følgende personer:

Tanja Storsul: Førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon

Ole Petter Nyhaug: Trendanalytiker ved Synnovate MMI

Knut Falchenberg: Direktør for elektroniske medier i Schibsted

Steffen Fjærvik: Fagmedarbeider, Institutt for journalistikk. Tidligere journalist blant annet i NRK.

Tekstboks

Ulike nyhetsmottakere

De to norske allmennkringkasterne NRK og TV2 har svært ulikt utgangspunkt foran den kommende nyhetskrigen. Mens TV2 lanserte egen, foreløpig smalt distribuert, nyhetskanal i januar, planlegger NRK å lansere en konkurrent til høsten. Mandag Morgens undersøkelse viser at deres kjerneseere er noe forskjellige:

• TV2s seere er unge, flertallet er kvinner, og de har lavere utdannelse.

• NRKs seere er eldre, gjerne menn og med høyere utdannelse.

• TV2 scorer høyt blant Fremskrittspartivelgere og personer som stemmer blankt.

• NRK scorer høyt blant Ap-, Høyre-, SV og RV-velgere.

Disse utslagene er målt relativt i forhold til tv-kanalens gjennomsnittlige oppslutning for samtlige grupper.

Kilde: Zapera